Kampen om hvem som skal bli Høyres nye ledelse er i gang – og en Høyre-ledelse uten en vestlending er nesten utenkelig. Så langt er Frølich den eneste utenfor Østlandet som har rukket opp hånden.
Men bergenseren tror ikke han blir partileder:
– Jeg har fra første sekund snakket ganske ærlig om hva jeg tror om realismen i lederspørsmålet, og så har jeg ikke lukket noen dører fordi jeg vil at valgkomiteen skal gjøre sitt arbeid og at partiet skal komme med sine innspill, sier Frølich.
Selv om han ikke har lukket noen dører, har stortingspolitikeren flere ganger sagt at det blir «litt i overkant» med ledervervet med to barn hjemme i Bergen.
– Men hvis partiet veldig gjerne vil ha deg, sier du nei da?
– Ja, det går antagelig ikke. Et så ærlig svar har jeg lyst til å gi.
– Har du lederambisjoner på sikt?
– Nei, jeg har ikke det. Men det ville vært dumt å utelukke at det kunne være aktuelt senere. Du vet aldri.
– Men det er jo bra å ville ting. Er du sulten på nestleder-vevet?
– Altså, sulten?! Jeg har nettopp kampvotertkampvotertPå Høyres landsmøte stilte Peter Frølich mot Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen om en plass i Arbeidsutvalget, som er partiets ledelse. meg inn i ledelsen i Høyre, og jeg har jobbet sokkene av meg siden den gang.
Vil du leke valgkomité i Høyre? Legg din lederkabal her:
– Det er sånn jeg er
Kandidatene til Høyres lederkabal har i tur og orden kommet til VG for å fortelle om sine visjoner for partiet.
Nestleder-favoritten Frølich setter av tid mellom slagene til å fortelle om sin plan for å gjøre Høyre til Norges største parti, en kveld på pizzastedet La Famiglia på Vulkan i Oslo.
Det er én av to ting han brenner for: Den andre er å jage russerne ut av Ukraina. Han har reist 16 ganger til frontlinjene med hjelp og utstyr til soldatene, og stilt opp i utallige intervjuer for å snakke om hvor avgjørende det er at de vinner kampen. Snart skal han tilbake igjen, forteller han.
– Men kommer du til å være like engasjert for kommuneproposisjon kommuneproposisjon I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen sin politikk for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året.og arbeidsmeldingarbeidsmeldingEn arbeidsmelding fra regjeringen er en type offentlig dokument som legger fram regjeringens politikk og planer for arbeidsmarkedet, som du er i «den store demokratikampen i verden»?
– Jeg tror vi skal omfavne at vi som politikere har våre spesialfelt og hjertesaker. At Høyre har en politiker som virkelig brenner med hvert fiber i kroppen for at Ukraina skal vinne krigen, det kan umulig være negativt, sier Frølich.
– Også skal jeg selvfølgelig være, og er, interessert i andre politiske temaer også. Det er bare å ta et google-søk på ulike debatter og saker jeg har vært borti. Det går fra det ene til det andre. Jeg har vært i debatter om studier, eldreomsorg, 9. april9. aprilInvasjonsdagen, da Tyskland angrep Norge under andre verdenskrig. – jeg er en breddepolitiker.
– Du diskuterte bygdedød i slutten av valgkampen, skyter rådgiver Fredrik Moracchioli Lura inn.
– Det er mye forskjellig jeg kan engasjere meg i, men jeg er den jeg er. Jeg er nesten ustoppelig når jeg får tenning på en idé og en kampsak. Da går jeg «all inn» og det tror jeg bare jeg må omfavne. Det er sånn jeg er.
– Du er opptatt av mange «harde» saker. Er det noe annet du er opptatt av som folk ikke vet om deg?
– Jeg er veldig glad i historie.
– Det er ingen overraskelse.
Frølich elsker museer, og var med på å opprette Gestapomuseet og museum om nazistenes fangeleir på Espeland utenfor Bergen. Han har bevilget penger til restaurering av et norsk Spitfire-fly fra Andre Verdenskrig, som han vil få på vingene igjen.
Før krigen i Ukraina brøt ut brukte han fritiden på å spille nerdete strategispill på datamaskin, som Hearts of Iron. Der spiller han en statsleder som skal ta en nasjon seirende gjennom Andre Verdenskrig. En annen guilty pleasure er krigsspillet Battlefield.
Fascinasjonen for militæret har han hatt nesten hele livet. Slik så invitasjonen hans ut til sommeravslutningen i klasse 2C i 1996:
Det endte med førstegangstjeneste som militærpoliti og seks år i Heimevernets innsatsstyrke.
– Du har egentlig et gjennomført prosjekt, fra identitet til hobbyer til politisk plattform?
– Hahaha, ja, jeg må bare være meg selv.
Frølich lover at han ikke kun tenker på fortiden og nåtidens kriger. Han er opptatt av mye mer enn det, sier han.
Som å løfte Høyre ut av gjørma de står i. Og når han skal forklare hvordan, går han grundig til verks.
Frølichs ti bud
Frølich har med seg en liste med 10 punkter, skrevet ned på et notat på mobilen:
Hvis han får bestemme blir det blant annet strengere innvandringspolitikk, slutt på «sløsing og vås» i byråkratiet, mer disiplin i skolen, et sterkere forsvar – og naturvern som skal tas på alvor.
Dette er saker der han mener Høyre må «justere kurs» og markere seg. Ikke over natten, men på lengre sikt.
– Det skyller en borgerlig bølge over Europa og Norge, og likevel gjør Høyre et dårlig valg. Det må fortelle oss at vi ikke klarer å gi de relevante svarene, men jeg mener svarene ligger der. Vi må bare justere og få budskapet tydelig frem, sier han.
– Hvis vi ikke klarer å justere kurs, står hele velferdssamfunnet vårt på spill. Det kommer til å knake i sammenføyningene, advarer Frølich.
Men dersom Høyre vinner terreng på disse ti punktene, mener han gevinsten kan bli stor.
– Klarer vi å svare på dette og kommunisere på en god og tydelig måte, blir vi et parti på 30 prosent. Minst.
Dette er Frølichs plan:
1. Streng innvandringspolitikk: Det har vært for mye innvandring i Europa og Norge, som samfunnene ikke har klart å håndtere. Når folk som vanligvis er moderate føler at samfunnet blir mer ustabilt, utrygt og med flere økonomiske utfordringer mister de tilliten, mener Frølich, og sier vi må snakke ærlig om de problemene.
2. Mer realistisk justispolitikk: Det vil i mange tilfeller innebære litt strengere straffer. Det har også vært en berøringsangst rundt problemet der mange mindreårige utfører mer grov kriminalitet, og barnevernet har ikke fått nok hjemler for å sette grenser for barn som handler på villspor, mener Frølich.
3. Disiplin i skolen: Læreren må igjen være ubestridt sjef i klasserommet i en mer kunnskapsdyrkende skole. Her kan Høyre ta selvkritikk, mener han: I en periode var det mye nytenkning i skolepolitikken rundt at elevene skulle ha stor medbestemmelse, og det har gått noen steg for lang.
4. Gode helsetjenester: Folk må slippe å stå i lang helsekø når de trenger hjelp, og at få god eldreomsorg når de trenger det. Hvis ikke man klarer å svare på de to basale forventningene alle nordmenn har til velferdsstaten, har vi sviktet, sier Frølich.
5. Nei til byråkrati, «vås» og sløsing: Det er for mye byråkrati og det Frølich kaller «vås» i det offentlige. Tunge byråkratiske prosesser fører til skjemavelde, sløsing og gjør offentlige prosjekter ineffektive. Han mener det gis milliardsubsidier til prosjekter som har lite effek, og at det er uforståelig at det offentlige bruker millioner på «vage kurs i «mangfoldsledelse» og «bærekraft»». Og at Høyre bør bli mer resultatorientert i bistanden.
6. Skattekutt til de mange: Folk blir mer åpne for lettvinte, populistiske løsninger når det går dårlig med privatøkonomien, sier Frølich. Han mener Høyre bør legge bak seg debatten om formuesskatten, og heller fokusere på brede skattekutt til de mange. Han mener også man bør diskutere om det kan være lurt å gjøre justeringer i tollvernet så Norge nærmer seg svenske matpriser.
7. Bedre vilkår for næringsliv: Norge burde lære av måten Sverige reiste næringslivet på, sier Frølich. Han kaller det det ene punktet der Høyre virkelig leverte i valgkampen, og skryter av Nikolai Astrup som dro til Sverige for inspirasjon.
8. Sterkt folkeforsvar: Det er viktig med milliarder til fregatter, jagerfly og stridsvogner, men det aller viktigste må starte med den enkelte soldat, sier Frølich. Han sier politikerne har en «hellig forpliktelse» til å levere utstyr, ammunisjon og trening til de som er villig til å risikere livet for landet, noe de ikke gjør i dag. Han vil også bruke mer av innsatsviljen i befolkningen, for eksempel ved å sende unge på militærkurs.
9. Tradisjoner og naturvern: Et konservativt parti må ta vare på og være stolte av norske tradisjoner, historie og arkitektur, sier Frølich. Han sier man for eksempel ikke må slutte med skolegudstjenester som en «misforstått toleransegreie». Høyre bør også bevare naturen, sier Frølich – som beskriver seg som «super-naturverner», er engasjert i verning av vassdrag, og sier han har forståelse for deler av motstanden mot vindkraft på land.
10. Vinne den store demokratikampen i verden: Det er ikke bare store ord, sier Frølich, og viser til engasjementet for Ukraina der han har vært en rekke ganger og bidratt til å samle inn nesten en halv milliard. Det betyr også et «prinsippfast forsvar for ytringsfriheten», som han sier er presset i mange land.
Vis mer
For å unngå at bare ledelsen og stortingsgruppen staker ut den nye kursen, mener han det bør lages et nytt prinsipprogram prinsipprogram Et prinsipprogram i et politisk parti er et dokument som beskriver partiets verdier, ideologi og grunnleggende prinsipperhvor hele partiet inviteres inn.
Kaller Frp copycats
– Mange av de punktene du har vært gjennom nå – jeg kunne sett for meg noen i Frp trekke frem akkurat de samme?
– Det jeg prøver å si er at dette er trender i Norge som er større enn både Frp og Høyre. Dette er saker mange nordmenn er opptatt av, og som jeg mener vi må ha gode svar på.
– Det klarte kanskje Frp bedre enn dere?
– Det kan du si. Vi skal ikke kopiere Frp, men Frp har lykkes i å kopiere oss. De stjal klærne våre da vi var ute og badet. Dette kan vi. Med et kompetent team, tydeligere retorikk og noen politiske justeringer som tydeliggjør oss, så er vi tilbake igjen – det er jeg helt sikker på.
Frølich er også kjent for å ha funnet opp Høyre-slagordet «kuler, krutt og skattekutt»«kuler, krutt og skattekutt»Et slagord han lanserte i en uformell slagordkonkurranse hos NRK i 2017. . Mange ser på ham som en som ligger til høyre i Høyre.
– Men jeg vil avvise ideen om at jeg er veldig mørkeblå politisk. Det er ikke nødvendigvis en god analyse, mener han selv.
– Hvor er du på blåhetsskalaen?
– Jeg vil si jeg er en konservativ høyrepolitiker, men jeg ønsker ikke å dra partiet i en ugjenkjennelig retning.
Ingen ny Erna
Da Erna Solberg ble valgt til Høyre-leder i 2004 var hun fem år eldre enn det Frølich er i dag, og hadde to barn på 5 og 7 år – også i Bergen.
– Det er tydelig at det går!
– Vi er forskjellige, og sånn er det bare. Jeg tror den nye Høyre-lederen må gjøre ting annerledes enn Erna. Hun har hatt en oppofrelse og en arbeidsinnsats som er helt utrolig. Det har vært en livsendrende innsats og det er ikke sikkert den nye Høyre-lederen skal gjøre det på samme måte, sier Frølich.
– Hva legger du i det?
– Hun har jobbet dag og natt og helger. Jeg kjenner ikke noen som jobber så mye som Erna. Det går utover hele måten hun lever livet på, og det har helt sikkert kostet enormt på hjemmebane. Istedenfor å bruke henne som mal, så tror jeg bare den nye Høyre-lederen må gjøre dette på sin egen måte, sier han.