Debattinnlegg av Bernt H. Utne
Kravet om folkeavstemming i gamle Marnardal kommune er avvist. Med knapp margin. 23 representanter stemte i mot folkeavstemming, 16 for. Hvis bare fire av representantene hadde snudd, ville situasjonen vært en annen. Da ville folkeavstemming om det som ville vært en test på storkommunens fremtid vært en realitet.
Avstemmingsresultatet viser at marnardølenes misnøye er forstått, og oppfattes av et stort mindretall som berettiget. Det tyder på at siste ord ennå ikke er sagt i denne saken. Foreningen FRAM, som står bak innbyggerinitiativet med krav om folkeavstemming, har hele tiden vært krystallklar på at blir det avslag i kommunestyret vil man gå videre mot sentrale myndigheter for å pålegge kommunen å gjennomføre folkeavstemmingen. Slik den rødgrønne regjeringen påla Kristiansand kommune å arrangere folkeavstemming i de tidligere Søgne og Songdalen kommuner. Den endte som kjent med flertall i begge de tidligere kommuner for å holde fast på sammenslåingen med Kristiansand.
Flere forhold er foreløpig uklart om den videre prosess. Men uansett vil sammensetningen av regjering og Storting ha betydning. Partiene på venstresiden er generelt mer positive til folkeavstemming om kommunetilhørighet enn de borgerlige. Med unntak av FrP, som er generelt positiv til folkeavstemminger i slike saker. Det hindret likevel ikke at FrPs representanter i Lindesnes kommunestyre stemte mot folkeavstemming. Dessuten ville det utvilsomt vært en fordel for Marnardal om frustrasjonen over kommunesammenslåingen hadde blitt reist samtidig med oppgjøret om Søgne og Songdalen. Altså i 2023. Da «gikk toget» for Støre-regjeringens revisjon av tvangssammenslåingene i fylke og kommuner. Nå var ikke konsekvensene av sammenslåingen i Marnardal klare på det daværende tidspunkt. Men det er i denne saken, som med mange andre tilsvarende forhold, viktig å «hoppe på toget» når det går. Ellers risikerer man å bli stående igjen på perrongen. Hvordan saken om Marnardal vil bli vurdert i regjering og Storting er derfor et åpent spørsmål.
Resultatet av kommunestyrets behandling har imidlertid positive følger for Marnardal. Først og fremst fordi kommunestyret nå har erkjent at frustrasjonen har vært sterk, og har «fredet» nedleggelse av skolene i den gamle kommunen. Et enstemmig kommunestyre ba rådmannen om heller å fokusere på skolesituasjonen i Mandal, og legge bort alle planer om nedleggelse av skoler i distriktene. Dessuten fikk rådmannen pålegg om å vurdere bruk og utvikling av det tidligere rådhuset i Marnardal, og foreslå tiltak for å fremme handel i utkantene. Om det er nok til å temme marnardølene er usikkert. For selv om skolesaken synes å være ute av verden, er spørsmålet om omklassifisering av kommunale veier foreløpig bare satt på vent. Dessuten er tilliten til administrasjon og politisk ledelse tynnslitt. Den repareres ikke over natten.
Uansett er resultatet så langt en «smekk på fingrene» til rådmann og administrasjon. Som har tapt en rekke viktige saker. Både Bjelland og Laudal skole og oppvekstsenter er nå reddet. Enstemmig. Og rådmannen pålegges å komme med forslag til tiltak for aktivitet i det gamle rådhuset i Marnardal. Da kan det ikke selges slik rådmannen ønsket. I alle fall ikke uten videre. Hadde rådmannen også tapt saken om folkeavstemming, som han var en frenetisk motstander av, ville det fort kunne utvikle seg til å bli en sak om kommunestyrets tillit til hans ledelse. Tillit er noe man enten har, eller ikke har, og ingen administrativ leder kan sitte uten styrets tillit.
Dessuten er resultatet et spark på skinnleggen til de politiske krefter som ønsker skolenedleggelser i distriktene. De har nå fått et skudd for baugen, og bør dreie bi for ikke å provosere marnardølene ytterligere. Om de klarer å holde seg i skinnet gjenstår å se.
Dessuten er tilliten til administrasjon og politisk ledelse tynnslitt. Den repareres ikke over natten.