MALMØ (Dagbladet): – Dette er bare starten for dere i Norge. Det har jeg sagt til norsk politi også. Dere kan ikke stoppe det, men dere kan begrense det, sier Stefan Sinteus til Dagbladet.

Han er tidligere politimester i Malmø og har ledet Operasjon Frigg – en nasjonal politisatsing mot organisert kriminalitet. I sommer gikk han av med pensjon. 

Dagbladet møter ham i Malmø sentrum, få uker etter flere granatangrep i Norge. Norsk politi mener flere barn har utført oppdrag på bestilling fra kriminelle – og ser mot det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

En utvikling den svenske polititoppen advarte norsk politi om bare måneder før det smalt i Pilestredet i Oslo. 

– Myndighetene har våknet for seint. Utviklingen har gått så fort og man har ikke forstått det, sier han.

På ett år – fra oktober i fjor til oktober i år – har det vært 195 eksplosjoner i Sverige, viser tall fra svensk politi. Barn ned i tolvårsalderen lokkes eller trues til å begå drap og granatangrep på bestilling – på tvers av region- og landegrenser.

PILESTREDET: I slutten av september rykket politiet ut til en eksplosjon i Pilestredet i Oslo og gjorde funn av en udetonert håndgranat. Politiet mener to 13-åringer står bak. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

– Fryktelig hensynsløst

Den tidligere politimesteren har en rekke skrekkeksempler å by på: 

  • En ung gutt mistet våpenet han skulle bruke i et voldsoppdrag. Det endte med at faren hans ble skutt og drept. 
  •  En gutt skulle kaste en granat mot en dør, men heisen kom ikke raskt nok, og han ble selv hardt skadd i eksplosjonen.
  • Kriminelle skulle ha tak i en gutt. Det endte med at maskerte menn tok seg inn i hjemmet og drepte moren i huset, mens datteren hoppet ut vinduet i 2. etasje og døde i fallet. Deretter satte de fyr på huset. 
  • Ei ung jente oppbevarte et våpen i dukkeskapet sitt.

– For 20 år siden ble oppgjør løst med en leiemorder direkte. Ingen barn eller kvinner ble involvert. Nå har det ingenting å si. Det er fryktelig hensynsløst. Det er noe helt annet å jobbe med, sier han. 

Da svensk politi så denne utviklingen, oppdaget de at tradisjonell politivirksomhet ikke var tilstrekkelig. 

– Vi ble nødt til å finne en rask reaksjonskjede. Kriminaliteten hadde blitt helt grenseløs. Da kunne vi ikke sitte med politi i Malmø, politi i Gøteborg og i Stockholm.

TETT PÅ: Stefan Sinteus har vært tett på utviklingen i den organiserte kriminaliteten i en årrekke. Han har sett yngre og yngre personer bli involvert i grenseløs kriminalitet. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Operasjon Frigg brøt med det tradisjonelle hierarkiet i politiet, det ble opprettet flere driftsenheter og informasjon ble delt på tvers av etater og regioner – også med danskene. 

– Vi oppdaget at når det kom en bestilling på for eksempel en sprenging, hadde vi cirka tre timer på oss for å gjøre noe, ikke tre-fire dager som vi hadde for 20 år siden. Det var action som gjaldt. Og med disse driftsenhetene kunne vi jobbe raskt når vi fikk informasjon, dele den direkte og få oversikt, forklarer han. 

– True, sprenge, vise makt

På den måten fikk politiet kontroll på grensa og særlig togene mellom Sverige og Danmark. Ifølge Sinteus fikk de stoppet opp mot 200 planlagte oppdrag. 

Han trekker fram et oppdrag der politiet fikk stoppet ei ung jente på toget. Med skarpladd våpen var hun på vei for å utføre et drap. Hun hadde blitt truet med at foreldrene hennes ble drept dersom hun ikke gjennomførte, forteller han. 

– Vi jobbet mye med å bli grenseløse i etterforskningen. Og vi så at det gikk mot Norge. Vi snakket med norsk politi og var brutalt ærlige med dem, om at dette kommer til dere. Disse kriminelle bryr seg ikke om det er Sverige eller Norge, de gjør det de kan for å etablere seg. Det vanligste for å etablere seg i det kriminelle markedet er ved å true, sprenge og vise makt. 

GRANATER: En rekke håndgranater ble funnet ved et bolighus i Malmø i starten av oktober. Foto: Johan Nilsson / TT / NTB

Hvorfor det benyttes håndgranater og hjemmelagde bomber, er et spørsmål han har stilt seg flere ganger. 

– Det virker som at det har blitt en greie for kriminelle. Det er liksom frekt å ha en håndgranat. I andre land, som Tyskland og Frankrike, er det en terrorhandling. Å sprenge noe er terror. Det er gjort for å skape frykt, understreker han. 

17. november 2024 detoneres en håndgranat i Stockholm sentrum.

En 17 år gammel gutt blir pågrepet. Betalingen hans for granatangrepet skulle være 25 000 kroner, ifølge politiets etterforskning.

Politiet mener bestillerne av angrepet er involvert i grove trusler mot en forretningsmann.

Denne saken fra Stockholm er bare ett av mange tilfeller som har rammet Sverige. I 2024 var det 131 eksplosjoner. 42 av dem i Stockholm.

Sinteus forklarer at politiet, via telefonavlytting og andre politimetoder, avdekket at angrepene ikke lenger handlet om hvem – men at beskjeden var «skyt den første som kommer ut av trappeoppgangen».

– Det handler om å skape kaos. Det spiller ingen rolle hvem det er. Og sånne jobber tok de unge. Da fikk vi episoder med håndgranater som ble kastet mot en dør. Helt tilfeldig. Vi tenkte først at «har de ikke peiling?». Men etter hvert så vi at det handlet ikke om å treffe en spesifikk kriminell. Det var en markering. De som bodde i området skulle bli redde for kriminelle. De gikk på foreldre og søsken. 

BEVIS: De unge utførerne sender bilder av granatene før angrepet. Her fra den nevne saken i Stockholm i november i fjor. Foto: Politiet

– Må gå mye, mye raskere

Han tegner et omfattende og komplisert kriminalitetsbilde, som ikke bare omfatter narkotikainnførsel og våpen, men også bedragerier og smugling av for eksempel sukker.

– Det er «money talks». Det spiller ingen rolle hva det er så lenge de kan tjene penger. Svenske myndigheter, men også norske og danske, må se bredere på hvordan man håndterer dette. Det er det som er utfordringen. Det er utrolig komplisert. 

– Hva tenker du at Norge må gjøre nå? 

– Dere må starte med å se på rekrutteringen. Det er der man må sette inn ressurser. Digital patruljering, politiet må være til stede på en annen måte enn før. Dere må i likhet med oss ha en raskere reaksjonstid. Norsk politi er til stede i Sverige, men dette må utvikles enda mer. Samtidig må man være klar over at dette rammer yngre og yngre personer, og politikken må reagere deretter. 

Han utdyper:

– Politisk må man forstå at dette er i endring. Klimaet endres i en rasende fart. Det en kriminell prøver å gjøre business av i dag, er business om en måned. I politikken så begynner man å snakke om noe og så tar det tre år. Det må gå mye, mye, mye raskere. 

PEKER PÅ MOBILTELEFONEN: Den pensjonerte polititoppen forklarer at når rekruttering og planlegging skjer på mobiltelefonen, må også politiet ha verktøy som kan avdekke det som skjer der. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Jakter kriminelle med droner

Den tidligere politimesteren mener at Sverige har tatt en del nødvendige og riktige grep i kampen mot organisert kriminalitet. 

– Vi hadde et møte med politikerne, hvor vi sa at dette kommer vi til å tape om vi ikke gjør noe. Vi har sagt det samme til Norge. Pass på. Dere har kanskje en mindre tilvekst av kriminelle, men finnes markedet for narkotika og våpen så kommer fenomenene også til å ramme dere.

Han peker blant annet på at det tidligere ikke var lov for politiet å ha telefonavlytting på barn under 15 år, men at dette er endret. Ifølge Sinteus må man «bryte det tradisjonelle tankemønsteret». 

Han viser Dagbladet rundt i Malmø sentrum. På nærmest hvert gatehjørne er det et kamera. Før fikk ikke politiet sette opp disse. Nå er de overalt. 1000 kamerapunkter, ifølge Sinteus. 

– Om vi leter etter deg, så finner vi deg, sier han. 

NYTT VÅPEN: Et av politiet våpen i jakten på kriminelle er overvåkingskameraer. Nå benyttes også droner. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Nå har politiet også en massiv satsing på droner i kampen mot kriminelle.

Men det viktigste, ifølge Sinteus, er å komme seg inn på mobiltelefonene – det er her planlegging og rekruttering skjer. 

– Myndighetene må utvikle den muligheten. Kriminelle har ingen regler å forholde seg til. Men det er mye vi ikke kan gjøre, sier han.

Et vendepunkt

Sinteus peker blant annet på at alle svenske statsborgeres DNA ligger i et DNA-register, men at politiet ikke får benytte seg av dette. 

– Det er jo også utfordringer med et samfunn med kameraer på hvert gatehjørne, droner og DNA-register?

– Det er først nå at det er et vendepunkt og man tenker «hva faen, nå sprenger de og de kommer til Norge, hva er dette?». Nå begynner man å reagere. Så har man DNA, kameraer, droner, men myndighetene har jo ikke så mange andre våpen å benytte. Vi må jo gjøre noe. Egentlig er det jo foreldrenes ansvar å bry seg om hvem barna snakker med på internett og hva dem gjør der.

I Danmark har politiet en egen digital fotpatrulje, hvor politiet patruljerer sosiale medier på tilnærmet lik måte som man patruljerer i gatene. De spiller Fortnite med barn og unge, plukker opp sjargongen og gjør dialogen trygg.

Det mener Sinteus er en viktig metode. En vellykket innsats i Malmø, har vært «Sluta skjut»-prosjektet.

Her kalles kriminelle fra ulike grupperinger inn til et informasjonsmøte, hvor de får høre en mor fortelle om hvordan det var å sitte foran gravsteinen til sin 15 år gamle sønn som ble skutt og drept. 

– Forskningen har vist at er det noe som treffer disse harde kriminelle, så er det mødre. Flere er livredd for mødrene sine. Mammaene ble en fantastisk inngang. 

HAR HATT EFFEKT: Selv om det tegnes et dystert bilde av kriminaliteten, påpeker Sinteus at flere tiltak har hatt effekt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

– Har vært effektivt

Han utdyper:

– Altså, det er ikke sånn at vi tror at de slutter å være kriminelle. Men de tar fingeren bort fra avtrekkeren. Det har vi sett i Malmø. Vi har sett hardbarkede kriminelle bli rørt til tårer i slike møter. Det går fortsatt veldig bra. Man skyter ikke like mye som man gjorde for ti år siden. Det har vært effektivt.

At man i Sverige også har sett tilfeller av drap på rivalers mødre, mener han er relativt nytt. 

En rekke ganger i samtalen med Dagbladet, gjentar han ordet «grenseløst».

– Politisjefer som kan påvirke denne utviklingen, må tenke grenseløshet. Det er dystert det som skjer, men det er også en «wake up call», sier han.

Men det den tidligere politimesteren mener er viktigst:

– Man må starte med å bremse rekrutteringen.