Jeg er veldig glad i musikk! Det er en kjærlighet som stikker dypt og jeg er en nostalgiker som bruker musikk for å finne den rette stemningen. Du vet, det er noe med musikk som følger oss hele livet. Den musikken som var med oss da livet var trist, eller den musikken som fulgte oss inn i noen av livets store oppturer og gleder. Det er musikken som preget ungdommen vår eller den som ble spilt av foreldrene våre. Musikk er minner, men noe av gleden er at det alltid er ny musikk å oppdage. Musikk man aldri har hørt før kan treffe deg hardt i brystet, hjerte og magen.
Det er noen ganger du nesten ikke tror dine egne ører, og ørene mine har fått kjørt seg på grunn av tre, lokale artister de siste ukene. La meg presentere Hedda, Kristian og Ole. For en kvalitet! Og alt med røtter i Larvik.
La meg begynne med Ole Børud. En vokalist, låtskriver og gitarist som uten tvil er på et internasjonalt nivå. Han har i lang tid laget musikk av høy, høy kvalitet, men det siste albumet hans «Sleepwalking Again» er noe av det beste jeg har hørt på lenge. Jeg er en stor fan av den såkalte «West Coast musikken» som er lyden fra vestkysten av USA. Altså sjø, sol og god stemning. Den musikken som stjerneprodusent Quincy Jones sto bak. Mannen som var arkitekten bak flere av Michael Jacksons største hits, som produserte musikk for Frank Sinatra og som samarbeidet med legender som George Benson, Aretha Franklin og Chaka Khan. For ikke å snakke om Toto og Michael McDonald. Musikken med den helt spesielle lyden som er vanskelig å gjenskape. Så sitter Ole Børud i Stavern og lager musikk med den samme klangen, den unike lyden og musikken som får fram den helt spesielle følelsen i deg. Og her sammenligner jeg altså Ole med noen av verdens største artister. Jeg satt i bilen og fikk frysninger av «Sleepwalking Again» og «Caught in the Middle» fra den siste plata hans. Den mannen fortjener ikke bare et stort publikum, men også at vi med tilknytning til Larvik virkelig åpner sinnene våre for en aldeles nydelig produksjon. Hvis jeg skal driste meg til en anbefaling: Hør den i bilen!
Jeg har jobbet i Larvik i snart seks år. Da jeg begynte i ØP hørte jeg tidlig om Hedda Brekke Aronssen. En av de første opptakene som ble laget i forbindelse med byjubileet i Larvik, i en bil med kameraer, var nettopp med henne. Det var midt i tiden med Korona og vi måtte finne på noen kreative sprell. I bilen sang hun også. Vi kjørte inn mot Bøkeskogen mens Hedda sang noen strofer av «Larviks-sangen» og jeg fikk frysninger på ryggen av stemmen hennes. Det har alltid vært fint å følge den karrieren Hedda har hatt som en viktig kulturaktør i Larvik. «Spillelista» har festet seg hos mange. Og noe annet som bør feste seg er den musikken hun kom med like før sommeren. «Alt og ingenting» består av låter hun selv har skrevet. Det er musikk som kler stemmen hennes. Med seg på platen har hun Nils Martin Larsen som produsent og musiker, Lars Støvland, Eivind Molden Norseng, Morten Myklebust, Anders Hofstad Sørås og ektemannen Oliver James Hardaker. Du skal få et råd: Ta med deg Heddas stemme på et tidspunkt der du vil koble ut. Sett deg på et av de fineste stedene du vet om og sett på Hedda som selskap. Det er fantastiske tekster og musikken smyger seg inn i øregangene dine. Jeg garanterer at du finner roen. Min favoritt på albumet er trolig den som Hedda ville valgt selv. «Jeg skal velge deg igjen» skrev hun til mannen sin som morgengave. Altså, man kan jo gå gåsehud av mindre. For ikke å snakke om den nydelig duetten «Gi meg en grunn.»
Kristian Kaupang er jeg nesten litt skamfull for at jeg ikke har oppdaget før. Men nå har jeg det. De siste ukene har jeg flittig lånt ørene mine til hans siste utgivelse som heter «Siste sjanse.» Det er en ting som umiddelbart har slått meg og det er hvilken fantastisk tekstforfatter han er. Melodiene er vakre og låtene forandrer seg faktisk i sjanger gjennom sporene på plata. Det er pop, det er viser og det er musikk som kanskje ikke helt lar seg definere heller. Jeg falt pladask for «Teppefall» og «Du er en annen nå.» Det tror jeg du også kommer til å gjøre. Og så er det en herlig linje gjennom alt du hører. Det handler om en smule nostalgi og det å se tilbake på øyeblikk i livet sitt. Jeg kunne godt tenkt meg en kveld med Kristian og musikken hans, gjerne med personlige historier om hvorfor han har skrevet de ulike tekstene hans. Så når er neste konsert?
Jeg må jo understreke at jeg ikke er en anmelder. Jeg er rett og slett en som elsker å oppdage ny musikk. Og når musikken er kortreist med så høy kvalitet som dette er oppfordringen helt klar: Lån ørene dine til Hedda, Ole og Kristian du også. Dette er lokal musikk av høy, høy klasse.

Les også
En annerledes skoledebatt

Les også
Hvis flukten fortsetter, går det ut over barna våre