Helsekø, Psykisk helse | Stadig flere avvises for hjelp for psykisk uhelse: – Pinlig

Han er Vestfolds andrekandidat for Høyre ved stortingsvalget i september, og har den siste tiden latt seg irritere over at regjeringen har løst ventetidsproblemet med å heve terskelen for hvem som skal få hjelp.

– Det at regjeringen nå lover ekstra midler til psykisk helse, er bare et skippertak. Det burde de gjort for lenge siden, sier Mathias Willassen Hanssen (H).

– Det er pinlig.

Han synes det er spesielt at Ap først kommer noen få uker før valget med løftet om psykisk helse.

– Det vi opplever i helsevesenet nå, er arven etter fire år med Arbeiderpartiet i regjering, og hvordan de har bygd ned behandlingsplasser gjennom å nedprioritere tilgjengelig kapasitet hos private og ideelle aktører. Dette er ikke tillitvekkende.

– Styrke samarbeidet

Langt flere psykisk syke får nei når de blir henvist til helsehjelp av fastlegen sin. På landsbasis viser tall fra FHI at andel psykisk syke som ber om hjelp og får nei, har økt med 40 prosent på fire år.

– Psykisk helse har alltid vært en hjertesak for Høyre. Vi vet at tidlig hjelp redder liv. Derfor garanterer vi en målrettet satsing på psykisk helse dersom vi vinner valget, sier Willassen Hanssen.

I 2018 ble 19 prosent av henvisningene til voksenpsykiatrien ved Sykehuset i Vestfold avvist. Nå er tallet 31 prosent. Det betyr at personer fastlegene har henvist ikke engang kommer til konsultasjon.

– Vi vil styrke samarbeidet med private og ideelle aktører. Står du utenfor arbeidslivet grunnet psykiske utfordringer og ventetiden i det offentlige er lang, vil vi at du skal få hjelp hos en privat aktør – betalt av det offentlige. Det gir ingen mening at folk blir avvist mens private står klare til å hjelpe.

Psykiske lidelser er en av hovedgrunnene til at folk faller ut av jobb.

– Da er det langt bedre at staten betaler for behandling, enn at du ender opp på sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, sier Høyres andrekandidat i Vestfold.

– Alle kommuner skal også innføre Rask psykisk helsehjelp, og vi skal øremerke flere millioner kroner til lavterskeltilbud som for eksempel kan forebygge spiseforstyrrelser.

– Kuttet i gode tilbud

Han mener det er et paradoks at folk bli sykere før de får hjelp psykiske utfordringer. Spesielt når det er godt kjent at jo sykere en person er, jo mer hjelp må til.

– Arbeiderpartiet jubler over kortere ventetid til psykisk helsehjelp – men glemmer å si at stadig flere får nei når de ber om helsehjelp. Jeg mener Arbeiderpartiets politikk er feilslått – den skyver stadig flere folk ut av køen. Behandlingsplasser kuttes, og de som får hjelp venter for lenge. Stadig flere får nei når de ber om psykisk helsehjelp. Det er historien helseminister Vestre ikke vil du skal høre, sier han.

Han mener årets valg er et såkalt retningsvalg.

– Det handler om en venstreside som har kuttet i gode tilbud for de med psykisk utfordringer, eller en Høyre-ledet regjering som vil sikre rask psykisk helsehjelp i alle kommuner og bygge opp flere døgn- og dagbehandlingsplasser for psykisk syke, sier han.

Følgende fem tiltak ønsker han å innføre:

• Øke kapasiteten i døgn- og dagbehandling for psykisk syke
• Innføre rask psykisk helsehjelp i alle kommuner
• Heve aldersgrensen i psykisk helsevern barn og unge fra 18 til 25 år.
• Øke innsatsen mot spiseforstyrrelser, fra forebygging til spesialisert behandling
• Sikre at alle VGS-elever lærer om selvmordsforebygging

– Opptrappingsplanen kom i 2022

Stortingsrepresentant Truls Vasvik (Ap) svarer at rekordmange får hjelp og ventetidene innen psykisk helse har gått betydelig ned for både barn og unge og voksne.

– Det skal vi glede oss over, og har skjedd fordi fagfolka våre har jobbet hardt og regjeringen har stilt opp med penger. Jeg tenker at et såpass alvorlig tema som dette, krever noe mer enn slagord og svartmaling fra Høyre, sier han.

– Når det gjelder antallet som blir vurdert til å ikke ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, så er tallene stabile innen barn og unge, mens det har vært en økning innen voksenfeltet over lang tid. Vurderingene er det fagfolkene som gjør, og det er ganske drøyt av Willassen Hanssen å antyde at fagfolkene ikke gjør jobben sin godt nok.

UENIGE: Arbeiderpartiet, her ved helseminister og nestleder Jan Christian Vestre (t.v.) og lederen av Vestfold Arbeiderparti, stortingsrepresentant Truls Vasvik, er ikke enige i kritikken fra Høyre.
Foto: Sindre Øen

Han forteller at det at pasienter ikke får tilbud om behandling innen spesialisthelsetjenesten, betyr ikke at man ikke får hjelp, enten i kommunen eller hos fastlegen.

– For å sikre lavterskeltilbud har Arbeiderpartiet i regjering økt overføringene til kommunene med over 400 millioner kroner, men vi ser dessverre at ikke alle kommunene bruker pengene som tiltenkt. Derfor vil vi nå lovfeste at kommunene skal gi lavterskeltilbud, slik at alle skal ha tilgang, sier Vasvik.

– Vestfold er et foregangsfylke, og Sykehuset i Vestfold og Sandefjord kommune er først ut med å teste «En vei inn». Her jobber sykehuset og kommunen sammen, slik at ventetidene skal ned til 15 dager, ingen avvisninger og maks 40 dager til behandling ved behov. Det er fremtidsrettet, og jeg er stolt av at vi er først ute i landet.

Han mener Høyre gjentar det at de ønsker en fast-track for de som er i jobb, mens barn, unge, eldre eller uføre skal stå i en annen og lengre kø.

– Det å dele opp pasienter basert på hvor samfunnsøkonomisk nyttige de er, er ikke en politikk Arbeiderpartiet deler i det hele tatt, sier Vasvik, før han avslutter:

– Opptrappingsplanen for psykisk helse kom i 2022 og står seg i 10 år, og hittil har vi lagt 1 milliard kroner på bordet. Det arbeidet skal vi forsterke nå, med ytterligere to milliarder. Vi skal øke døgnkapasiteten med ca. 430 plasser, etter at det ble fjernet over 550 plasser under Solberg-regjeringen. Om Willassen Hanssen anser dette som et skippertak, det får stå for hans egen regning – vi jobber i hvert fall systematisk med dette over tid.