Regjeringens forslag om et generelt forbud mot nedbygging av myr kan få store konsekvenser for utviklingen i nord. Særlig i Tromsøregionen, hvor mange planlagte bolig- og næringsområder ligger på eller nær myr, kan forbudet stoppe viktige prosjekter og bremse samfunnsutviklingen.

Forslaget innebærer et totalforbud mot nedbygging av myr, uavhengig av dybde, og gjelder i hovedalternativet også for eldre reguleringsplaner, og med tilbakevirkende kraft. Det er imidlertid også foreslått et alternativ der forbudet kun gis virkning fremover i tid.

Formålet er å ta vare på karbonrike naturtyper og redusere utslipp av klimagasser og er en god intensjon. Men gjennomføringen, slik forslaget nå foreligger, er dypt problematisk, særlig for distriktene og næringslivet i nord. Med et mangelfullt kartgrunnlag og begrensede muligheter for lokale tilpasninger, risikerer man at nasjonale føringer overstyrer lokale behov og utfordrer både samfunnsutvikling og lokalt selvstyre.

Forbudet inneholder enkelte unntak, blant annet for konsesjonspliktige energi- og vassdragstiltak, nydyrking og visse uttak. I tillegg kan det fravikes gjennom reguleringsplan dersom en «klar overvekt av interesser» taler for det. Det er et vilkår som i praksis vil være vanskelig å oppfylle og skaper lite forutsigbarhet.

Store konsekvenser for nord

I Tromsøregionen vil et slikt forbud få store konsekvenser. Vi står allerede i en krevende situasjon der tilgjengelige arealer til næringsutvikling, boligbygging og infrastruktur er begrenset. Mange av våre viktigste utviklingsområder, både for boligbygging, næringsparker, herunder Grøtsund Industripark, logistikk og samferdsel, ligger på eller i nærheten av grunne myrområder.

Dersom alle slike arealer skal omfattes av et strengt forbud, stopper vi i praksis utviklingen. Et generelt forbud kan eksempelvis bety at vi ikke evner å utvikle næring og industri som skal bidra til det grønne skiftet, eller bygge ut og sikre tilstrekkelig strøm til befolkningen.

Fredrik Olsen, næringspolitisk rådgiver i Næringsforeningen i Tromsøregionen |
Foto: Kjell-Petter Hetland

Et forbud som tar lite hensyn til lokale forhold

Forslaget fra Miljødirektoratet tar ikke høyde for den geografiske og topografiske virkeligheten i Nord-Norge. I store deler av Troms og Finnmark finnes det myr i og rundt mange planlagte utbyggingsområder, ofte grunne eller delvis forringede myrer som likevel får samme vern som dype og intakte områder. Poenget er ikke at myr i nord mangler verdi, men at et nasjonalt forbud som omfatter all myr uavhengig av dybde vil slå særlig hardt ut i nord der forekomsten er stor og mye av myra er grunn. En slik «én regel for alt» gir skjev virkning geografisk, og tilsier mer målretting og lokalt skjønn fremfor et flatt forbud.

Kartleggingen av myr er dessuten mangelfull. Kommunene sitter med ufullstendige data, og Miljødirektoratet har selv påpekt at kvaliteten på kartgrunnlaget varierer sterkt. Departementene peker selv på at dagens AR5-kart ikke er tilstrekkelig (bakkesannheter viser under 50 % treffsikkerhet), mens NINA sitt våtmarkskart i Sør-Norge viser om lag 90 %, og at et forbedret nasjonalt kart skal prototypes høsten 2025 (kilde: Høringsnotat, Endringer i plan og bygningsloven – forbud mot nedbygging av myr, kap. 2.1 og 2.2). Et så viktig kunnskapsgrunnlag må være innhentet før man innfører et generelt forbud.

Et slag mot lokalt selvstyre

Kommunene er, og bør forbli, den viktigste arealmyndigheten i Norge. De har lokalkunnskap, oversikt over utviklingsbehov og ansvar for helhetlig samfunnsplanlegging. Når staten nå vil innføre et nasjonalt forbud, begrenses kommunenes handlingsrom.

Forslaget åpner også for at staten eller fylket midlertidig kan overta dispensasjonsmyndigheten. Det betyr i praksis en ny form for statlig overstyring og et brudd med prinsippet om lokalt selvstyre.

Det paradoksale er at myndighetene allerede har gode verktøy for å beskytte verdifulle myrer gjennom planretningslinjer, hensynssoner og konsekvensutredninger.

Uforutsigbarhet og investeringsbrems

I Tromsøregionen har både offentlige og private aktører investert store summer i planlegging av nye boligområder, næringsparker og samferdselsprosjekter. Dersom forbudet gis virkning for eldre reguleringsplaner, kan reguleringsplaner som allerede er vedtatt, i praksis bli satt til side for den delen som omfatter myr. Gyldige byggetillatelser gitt før ikrafttredelsen skal uansett ikke berøres. Det vil undergrave hele poenget med langsiktig planlegging og sende et uheldig signal til de som vil, og vurderer å satse her nord.

For et næringsliv som allerede står i en krevende overgang til grønn omstilling er forutsigbarhet og gode rammevilkår helt avgjørende. Lovverket må gi forutsigbarhet. Et minimum er at nye regler ikke gis tilbakevirkende kraft, slik at vedtatte planer fortsatt står ved lag.

Behov for balanse og fleksibilitet

Vi deler ambisjonen om å bevare myr og redusere klimagassutslipp. Men det må finnes rom for å kombinere naturhensyn med samfunnsnytte. Et mer balansert system kan innebære at utbyggere får mulighet til å kompensere inngrep i grunne eller forringede myrer ved å restaurere mer verdifulle områder andre steder.

Det er også nødvendig å etterspørre en reell klimaanalyse. Høringsnotatet drøfter faktisk netto klimaeffekt og risiko for at utbygging flyttes til andre arealer. Hva er den faktiske netto klimaeffekten av et strengt forbud? Flyttes utbyggingen bare til dyrket mark, skog eller andre arealtyper med tilsvarende eller høyere utslipp?

Nord trenger utvikling – ikke flere forbud

Nord-Norge skal være en del av løsningen på de nasjonale målene om grønn verdiskaping, energiomlegging og bosetting. Det forutsetter at vi kan bygge, utvikle og tiltrekke investeringer. Da må vi ha et lovverk som gir forutsigbarhet, tillit og rom for lokale vurderinger, og ikke et regelverk som låser hele regioner fast i torva.

Forslaget om et generelt forbud mot bygging på myr har potensielt store konsekvenser for utviklingen i nord. Det er viktig at slike nasjonale beslutninger bygger på god forståelse for lokale forhold, og at konsekvensene for regioner som Tromsø vurderes grundig før vedtak fattes.