- Aktivist og forfatter Emma Holten kritiserer samfunnet for å undervurdere omsorg i sin bok «Underskudd: Verdien av omsorg».
- Boken, som ble nest mest solgte saksprosabok i Danmark i 2024, skaper stor debatt om likestilling og omsorgens verdi.
- Holten mener omsorg er essensielt, men ofte usynlig i økonomien og politikken.
- Historiker Julianne Rydberg støtter Holtens syn og tror vi ser starten på et verdiskifte rundt omsorg i samfunnet.
Vis mer
– Det finnes kvinner som kjemper for retten til å jobbe, og det skal de ha lov til. Men det finnes også kvinner som kjemper for retten til omsorg.
Det sier Emma Holten, dansk aktivist og forfatter av boken «Underskudd: Verdien av omsorg» fra 2024. Den ble fjorårets nest mest solgte saksprosabok i Danmark og skapte stor debatt i Holtens hjemland rundt likestilling og verdien av å velge annerledes.
I boken utfordrer hun tradisjonell økonomisk tenkning, ved å hevde at omsorg, både i arbeidslivet og i hjemmet, ikke lenger blir prioritert i samfunnet.
Underskudd
Verdien av omsorg
Bok skrevet av Emma Holten, dansk forfatter og aktivist (født 1991).
Utgitt i 2024, kom i norsk utgave i 2025.
Holten argumenterer for at kvinner og deres omsorgsarbeid har blitt oversett i økonomien helt fra opplysningstiden.
Dette former også politikken i vår tid, skriver hun, og viser til at verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde, oppdra barn, pleie syke, samt relasjoner med venner og kolleger, ikke omtales eller regnes som et tapsprosjekt.
Boken solgte til nærmere 40.000 eksemplarer i Danmark.
Kilde: Res Publica
Vis mer Bok-idé etter kronikk
VG møter forfatteren i Oslo, der hun blant annet holdt foredrag på en europeisk konferanse for sosialarbeidere.
Det er ikke noen skam å ha bruk for noen som passer på deg, for det trenger vi alle på ulike vis gjennom livet, sier Holten.
Engasjementet hennes fenger omsorgsarbeidere, som rammes av kutt og rekrutteringsproblemer. Verden står i en omsorgskrise, mener Holten, til tross for økt velstand, flere ressurser og mer teknologi.
Men aktivisten trekker også linjer til likestilling og arbeidsliv.
Faktisk kom ideen om å skrive bok etter en kronikk med tittelen: «Kvinner er fortsatt en underskuddsforretning for statskassen».
– I moderne, vestlige samfunn, slik som Danmark og Norge, har vi hatt vanskeligheter med å forstå og sette en verdi på betydningen av det arbeidet kvinner historisk sett har hatt ansvar for. Og det har sine konsekvenser, både politisk og kulturelt, sier Holten, som også omtaler seg som feminist.
Starten av et verdiskifte
Også lektor og historiker Julianne Rydberg, som står bak instagramkontoen «Historisk morskap,» mener morskap og omsorg må verdsettes mer i samfunnet.
Rydberg tror likevel vi ser starten av et verdiskifte, og sikter til den pågående likestillingsdebatten.
– Det handler om å løfte frem og anerkjenne det usynlige arbeidet kvinner tradisjonelt har gjort, og som har blitt gjenstand for motstand og kritikk på grunn av holdninger som er skapt lenge før vår levetid, sier hun til VG.
Historiker og lektor
Samtidig er vi ikke vant til å snakke om likestilling på en måte som får frem at kvinner også ønsker mer tid med barna sine når de er små, et av aspektene i tradwife-diskusjonen, påpeker Rydberg.
– Innsats for sosiale relasjoner forsvant
Aktivist og forfatter Emma Holten tror feminismen i mange år har kjempet for å vise at kvinner kan gjøre det samme som menn.
– At vi kan jobbe, at vi har rett til å gå på skole. Det er fullstendig forståelig at den har gjort det.
Og det har jo vært fantastisk for kvinner, at utviklingen av velferdsstaten har bidratt til at vi kan jobbe like mye som menn, sier hun, og legger til:
– Men det betyr også at den innsatsen kvinner tidligere la ned for sosiale relasjoner, ikke bare i familien, men også i lokalmiljøer, i foreninger og vennskap … At den forsvant.
– «Hva gjør livet mulig?»
Og viktigheten av relasjoner blitt glemt, fordi de er usynlige i økonomien, statistikker og mål, mener Holten.
– Vi er rikere enn noen gang før, men vi sitter kanskje ikke igjen med et rikt liv? Vi sover dårligere, er mer stresset og mistrives mer enn før. Jeg tror ikke vi er for bortskjemte eller krever for mye, men at flere av institusjonene i samfunnet har mistet noe av det som er helt sentralt for mennesker.
Holten har selv levd med ulcerøs kolittulcerøs kolittEn kronisk, autoimmun tarmsykdom. de siste årene, og viser til at det har påvirket hennes syn på omsorg.
– Det fikk meg til å tenke:«Hva gjør livet mulig?» For at noen skal kunne jobbe, så er man avhengig av omsorg på et plan. En lærer, barnehagen, kanskje en partner, sier hun, og legger til:
– Man skal ikke være blind for at årsaken til at man kan være uavhengig, det er fordi noen andre hjelper en.
Samtidig glemmer vi å vise omsorg for andre, hevder Holten. Hun tror utviklingen av familieordninger familieordninger Fellesbetegnelse for støtte- og permisjonsordninger som skal gjøre det lettere å kombinere jobb og familieliv – som foreldrepermisjon, kontantstøtte, barnehage og omsorgsdager.i den moderne velferdsstaten kan være en årsak til det.
– Selv om vi bor på stedene i verden der det er best å få barn, er det ikke noe communitycommunityEngelsk ord for fellesskap eller miljø.. Man bor heller ikke tett på familien, og folks egne foreldre jobber og kan kanskje ikke hjelpe til. Det kan bli veldig ensomt, sier Holten, og fortsetter:
– Vi snakker om omsorg for barna, men jeg tror også det mangler omsorg for de voksne. De har også behov for støtte og vennskap som ikke bare angår deres egen, individuelle familie.
Holten har selv vært engstelig for å stifte familie, med frykt for å miste sin personlige frihet.
– Jeg har vokst opp med et syn på mødre som ufrie, og som mindre lykkelige. I arbeid med boken har jeg måttet forsøke å forstå hvor det synet kommer fra.
«Girlboss» som ideal
Den 34 år gamle aktivisten sier «girlbossgirlbossEngelsk uttrykk som brukes om en kvinne som tar styring, viser selvtillit og bygger karriere på egne premisser.» ble trukket frem som ideal i hennes egen generasjon. Men i dag er «work-life balancework-life balanceBalanse mellom jobb og fritid.» mer i søkelys, påpeker hun.
– Folk vil fremdeles jobbe og bidra, men man ønsker ikke lenger å legge hele sin identitet i det. Det er en endring, og den ser man på tvers av kjønn. Det løfter noen veldig spennende likestillingsdebatter, sier hun og legger til:
– Jeg argumenterer ikke for at vi skal senke arbeidstiden kun for kvinner. Jeg argumenterer for at vi skal gjøre det for alle.
Vil man jobbe masse og trives med det, så er det kjempefint, påpeker hun likevel.
– Jeg liker å jobbe mye selv. Men det er ikke rettferdig at samfunnet ikke ser det som like verdifullt at en kvinne velger å jobbe deltid i en barnehage, for eksempel.
«Tradwife» på høyre- og venstresiden
I boken retter Holten også søkelys mot de mer tradisjonelle strømningene i likestillingsdebatten.
Hun trekker blant annet frem inntektsforskjeller mellom danske kvinner og menn, og påpeker at kvinnene gjennomfører mer av det ulønnede omsorgsarbeidet i hjemmet enn menn.
– Jeg tror det hadde vært spennende å se hva som ville endret seg dersom menn er hjemme bare en halvtime mer om dagen. Hvordan det kunne påvirket relasjoner i samfunnet, sier Holten til VG.
Likestilling i Norge og Danmark
I globalt perspektiv er Norge og Danmark to land der likestilling mellom kjønnene står sterkt.
Det skriver Signe Bock Seegard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, i en spalte i Altinget.
Likestillingen viser seg både i praksis, juridisk og holdningsmessig i befolkningen, og det er toneangivende blant folk i det offentlige og politiske ordskiftet.
Dansker er mer trette av likestilling enn nordmenn, viser imidlertid en nylig publisert forskningsartikkel:
- Forskere har analysert holdninger til likestilling ved å se på tre påstander om 1) hvorvidt kjønnslikestilling anses som oppnådd i samfunnet, 2) om kjønnslikestilling bør være et viktig hensyn i politikkutforming og 3) om kjønnslikestilling fyller for mye i den offentlige debatten.
- Rundt 40 prosent mener likestilling stort sett er oppnådd, i både Norge og Danmark, ifølge studien.
- Også 40 prosent av danskene ser ut til å mene at kjønnslikestilling fyller altfor mye i det offentlige ordskiftet – mot en fjerdedel av nordmennene.
- I begge land er det unge menn og høyreorienterte som er særlig likestillingstrette, men unge dansker er generelt mer lei enn unge nordmenn.
Forsker Signe Bock Seegard peker på noen forskjeller mellom landene:
Norge har i større grad enn Danmark innarbeidet kjønnslikestilling i konkret politikk. Det kan ha bidratt til en tanke om at likestilling er en oppgave og ansvar for samfunnet.
I Danmark har likestilling som tema i større grad vært avgrenset til det private og individuelle valg for den enkelte.
Kilde: Altinget, Institutt for samfunnsforskning.
Vis mer
Om «tradwifetradwifeFra det engelske «traditional wife». Uttrykk for kvinner som velger en mer tradisjonell rolle i hjemmet, ofte som en reaksjon på moderne likestillings- og karriereideal.»-fenomenet, viser hun til at det i Danmark finnes lignende bevegelser på både høyre- og venstresiden.
I de tilfellene man velger bort muligheten til å ha egen inntekt, er det en individuell respons på et kollektivt problem, tror Holten, og understreker:
– Som er at vi har skapt et samfunn som underkjenner hvor viktig det er at noen prioriterer omsorg.
Også historiker og lektor Julianne Rydberg mener omsorg må investeres i på systemnivå.
– Hva innebærer det?
– Satsing på kvinnehelse, å gjøre familiepolitikken mer romslig og ivareta mødre som skal i foreldrepermisjon og kommer tilbake fra den. Det handler også om å gi fedre mer mulighet til å være hjemme, og se på hvordan vi kan gjøre omsorgsarbeidet mer synlig. Og det er ikke bare forbeholdt kvinner som har født barn, men alle som tar vare på andre, sier hun til VG.
Vil du lese flere sterke historier, møter med kjente mennesker og bli inspirert av andres livsstil ? Nå kan du få denne ukens VG Helg levert hjem i postkassen! Bestill i vår nettbutikk (fri frakt!)
