- Høyres Christine B. Meyer kaller kvinnehelseløftet et «mageplask».
- Øremerket støtte til abortveiledningstjenesten Amathea kuttes og legges i søkbar ordning; helsetjenesten frykter nedleggelse.
- Sandra Bruflot (H) anklager Tonje Brenna og Jan Christian Vestre for løftebrudd.
- Direktoratet for medisinske produkter (DMP) utreder utvidet blå resept; rapporten kommer lørdag 1. november.
Vis mer
– Dette var litt av et mageplask. Statsbudsjettet er ikke i nærheten av å levere noe som ligner på en kvinnehelsesatsing en gang.
Det sier Bergens byregjeringssjef og lederen av kvinnehelseutvalget, kvinnehelseutvalget, Kvinnehelseutvalget er en gruppe eksperter som ble oppnevnt av regjeringen for å undersøke og gi anbefalinger om kvinners helse.Christine B. Meyer (H).
Få dager før valget i høst gikk helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og arbeidsminister Tonje Brenna ut i VG med et omfattende løfte til norske kvinner om å satse offensivt på kvinnehelse.
Regjeringens kvinnehelseløfte 2025
- Kvinnehelseperspektivet skal gjennomsyre hele helsetjenesten
- Øke innsatsen for forskning på kvinnehelse
- Sikre abortloven og tilby alle kvinner god veiledning og oppfølging
- Tilby hormonbehandling og annen hjelp til kvinner med overgangsplager
- Sikre et likeverdig behandlingstilbud for kvinner med endometriose, adenomyose og lipødem
- Markant nedgang i ventetidene for behandling for typiske kvinnesykdommer
- Utvide screeningprogram for kreft.
Vis mer
– Det er skuffende, men veldig typisk. Som vanlig ser vi mange fagre ord, men lite handling. Når det kommer til det som faktisk betyr noe, som prioritering i statsbudsjettet, finner vi bare noen smuler til kvinnehelse, sier Christine B. Meyer.
Hun ledet det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget fra 2021, og foreslo en kvinnehelsemilliard da utvalget la frem sin offentlige utredning i 2023: «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse».
– Det er særlig på to områder jeg hadde store forventninger til statsbudsjettet basert på kvinnehelseløftet til Brenna og Vestre:
- Kvinnehelseutvalget anbefalte å gi hormonbehandling for overgangsplager på blå resept. blå resept. Blå resept er en ordning i Norge hvor staten dekker en del av kostnadene for visse medisiner, slik at pasientene betaler mindre.Dette finner vi ikke spor av i budsjettet, selv om det er gått to og et halvt år siden Kvinnehelseutvalget la frem sin utredning
- Jeg hadde også forventet at regjeringen la frem en plan for hvordan de skal jobbe systematisk for å få ned behandlingskøene for kvinnesykdommer. Det har de heller ikke levert på. Det nytter ikke bare med skippertak, mener Meyer.
Svarer ikke om kvinnehelse-milliarden
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre tar til motmæle mot Meyers tydelige misnøye med regjeringens kvinnehelsesatsing.
– Regjeringens kvinnehelsestrategi følges opp, og flere av tiltakene i vårt kvinnehelseløfte er vi allerede i gang med. Høyres byrådsleder burde vite at vi for eksempel har:
- Redusert ventetidene for behandling og etablert Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose.
- Vi mottar snart utredningen om hvordan vi kan bedre tilgangen på hormonbehandling.
- Vi har bedt Helsedirektoratet om å innarbeide kjønnsperspektivet i nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp.
- Og det er etablert egne sider på Helsenorge som retter seg mot kvinner og ulike livsfaser som overgangsalder, ungdomstid og graviditet.
Vestre unnlater nok en gang å svare på hvor det blir av kvinnehelsemilliarden som har vært etterspurt i flere år, men sier:
– I statsbudsjettet ligger det blant annet midler til forskning på kvinnehelse og vi styrker sykehusøkonomien, som også har betydning for satsingen på kvinnehelse.
– Helt fortvilende
I punkt tre i kvinnehelseløftet lover regjeringen at abortloven skal sikres og at alle kvinner skal få god veiledning og oppfølging.
I den nye abortloven abortloven Abortloven er en lov som regulerer kvinners rett til å ta abort og hvilke betingelser som gjelder for dette.som trådte i kraft 1. juni i år, fikk kvinner for første gang lovfestet rett til veiledning og oppfølging før og etter abort.
Stiftelsen Amathea er en gratis helsetjeneste for alle som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet – både før, under og etter. Helsetjenesten har kontorer i fem byer i Norge og 18 ansatte.
I statsbudsjettet kuttes hele støtten til Amathea, som var på 24,4 millioner i 2025. I stedet for et øremerket tilskudd foreslås det å innlemme midlene i den søkbare ordningen for seksuell helse.
– Det er helt fortvilende, helt uforståelig og uventet på alle måter. Vi står med null kroner fra januar 2026 og skal søke midler fra en fellespott som det vil ta måneder før vi får svar på. Vi står i fare for å måtte avvikle helsetjenesten vår, sier Andrea Skaarer Kreutz, daglig leder i Amathea.
Daglig leder i Amathea
Amathea jobber for å sikre kvinners abortrettigheter gjennom et nøytralt og kvalitetssikret tilbud om veiledning og oppfølging i en sårbar situasjon.
Sykehus, kommunehelsetjenesten og fastlegene henviser til Amathea fordi de mangler kapasitet og kompetanse på området.
Vanskelige følelser etter aborten
Elin Sommer (27) fra Nesbyen ble anbefalt både av sykehuset og fastlegen om å ta kontakt med Amathea for samtale, da hun gjennomgikk en abort tidligere i år.
– Jeg slet med å stole på mitt eget valg, det var vondt og mye følelser rundt det å gå gjennom en selvbestemt abort selv om jeg var sikker på valget, sier hun.
Hun er mamma til Oliver på to år. Da hun oppdaget at hun var gravid igjen, var hun ikke lenger sammen med barnefaren og opplevde at hun sto i et vanskelig dilemma.
– Jeg ønsker flere barn, men det er ikke alltid livet er helt tilrettelagt for det, forklarer Elin.
Hennes forrige svangerskap var krevende med store bekkenproblemer. At hun ikke orket å gå ni måneder sykmeldt igjen, bidro også til hennes valg.
Elin hadde et videomøte med Amathea som hun opplevde som veldig positivt.
– Jeg følte meg veldig forstått og trygget i at dette var mitt valg. Jeg fikk bekreftet at følelsene jeg slet med rundt aborten er normale, at det er lov til å grine og oppleve at det er vanskelig, selv om valget var klart. Hjelpen kom fort og de jeg møtte var rolige og gode å snakke med.
– Hva tenker du om at Amathea ikke lenger foreslås å få øremerkede midler og kan bli lagt ned?
– Det er helt forferdelig. Abort er et tabutema å snakke om. Amathea er et trygt sted å gå til og snakke rett fra levra. Det er trist hvis det viktige tilbudet blir borte, sier Elin Sommer, som til daglig jobber i sportsbutikk og har eget foretak som personlig trener.
Sandra Bruflot er kvinnepolitisk leder i Høyre og er skuffet over at Vestre og Brenna gikk ut og lovet helt konkrete ting om kvinnehelse rett før valget og etter at budsjettkonferansen deres var avholdt, uten å følge opp med handling.
– Jeg tenkte aha, nå kommer det penger. Men så viser det seg at det ikke er spor av noe kvinnehelseløft i statsbudsjettet, men tvert imot kutt på viktige områder. Det er løftebrudd og et veldig høyt spill å gå ut slik.
Hun forstår at man skal bygge opp veiledning i primærhelsetjenesten og i sykehusene våre.
– Men Amathea er et fagmiljø som har kunnskap og kompetanse på å veilede og gi oppfølging til kvinner og par i forbindelse med abort. All praten om oppfølging stemmer bare når det passer inn i Arbeiderpartiets veldig smale ideologiske boks. Det må skje i det offentlige og det er ikke plass til ideelle eller valgfrihet, mener Bruflot.
– At det faktisk er kutt til kvinnehelse, det er noe ganske annet enn Vestre og Brenna sto og sa bare dager før valget.
– Du blir beskyldt for løftebrudd, Jan Christian Vestre?
– Vi er i gang med å gjennomføre kvinnehelsestrategien og vi følger opp tiltakene i syvpunktsplanen, men vi får ikke til alt dette på ett år. Satsingen vi har varslet på kvinnehelse skal gjennomføres og ambisjonsnivået ligger fast, svarer helse- og omsorgsministeren.
– Skuffende og kjempesynd for kvinnene
250 000 norske kvinner hentet i 2023 ut én eller flere resepter på hormonbehandling i forbindelse med overgangsplager, til en samlet pris av 205 millioner kroner.
Bare 4,2 prosent av disse 4,2 prosent av disse 8 600 kvinner fikk dekket utgiftene på forhåndsgodkjent refusjon (som substitusjonsbehandling frem til overgangsalder ved hypofysesvikt, manglende eggstokker eller inaktive eggstokker). 3 600 kvinner fikk individuell stønad. Kilde: HOD.fikk dekket legemidlene på blå resept.
Kun 3 600 kvinner fikk individuell stønad på grunn av at plagene er så store at de gir en vesentlig reduksjon i livskvaliteten.
Nå har helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre bedt direktoratet for medisinske produkter (DMP) å utrede om kriteriene for å dekkes av blåreseptordningene bør gjelde flere og hva det vil koste. Rapporten om menopausal hormonterapi (MHT) er rett rundt hjørnet og overleveres 1. november.
– Vår frykt er at dette arbeidet tar veldig, veldig lang tid og at kriteriene for hvem som kan få dekket behandlingen på blå resept bare utvides litt, sier Maren Mjøs Kurdøl, politisk seniorrådgiver i Sanitetskvinnene.Sanitetskvinnene.Sanitetskvinnene er en norsk organisasjon som jobber for kvinners helse og rettigheter.
Sanitetskvinnene
En av organisasjonens fanesaker er hormonbehandling for kvinner på blå resept nå.
I regjeringens forslag til statsbudsjett finner ikke organisasjonen noen spor av satsing på området, tross fagre løfter i valgkampen.
Les også: Kvinner midt i livet er verdifulle
– Det er skuffende. Vi hadde håpet å se spor av at de vil levere på dette og en sum penger til å støtte opp om arbeidet. Dette er kjempesynd for alle de tusenvis av norske damene som trenger dette, sier Mjøs Kurdøl.
30 prosent av alle kvinner får så betydelige plager i overgangsalderen at det går ut over livskvalitet, arbeid og familie. Kvinners sykefravær sykefravær Mange er sykmeldt med muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser, søvnproblemer, hodepine og konsentrasjonsvansker.øker også i alderen 45–55 år.
Dette er overgangsalder-plagene:
- Hetetokter
- Nattesvette
- Leddsmerter
- Hukommelsesproblemer
- Humørsvingninger
- Søvnforstyrrelser
- Gjentagende urinveisinfeksjoner
- Fordøyelsesproblmer
- Nedsatt sexlyst
KILDE: Sanitetskvinnene
Vis mer
– Vil direktoratet for medisinske produkter (DMP) anbefale at flere kvinner får dekket hormonbehandling på blå resept?
– Det ligger til grunn at det er en større gruppe som får tilgang til behandling enn det som dekkes av blåreseptordningen i dag, sier områdedirektør Einar Andreassen.
Områdedirektør DMP
Dette er direktoratets oppspill til helseministeren
- DMP er bedt å vurdere hvilke undergrupper av kvinner med plager knyttet til overgangsalder som oppfyller alvorlighetskriteriet i blåreseptforskriften.
- Vi skal også undersøke om hormonbehandling er kostnadseffektiv og oppfyller prioriteringskriteriene for denne pasientgruppen, basert på tilgjengelig dokumentasjon.
- Videre skal vi anslå budsjettkonsekvenser ved eventuell blåreseptfinansiering av hormonbehandling, samt vurdere tiltak for å sikre god utgiftskontroll og tilgang til behandling, ifølge områdedirektør i direktoratet for medisinske produkter, Einar Andreassen.
Vis mer – Mye prat. Lite prioriteringer
Høyres stortingsgruppe har finlest regjeringens forslag til statsbudsjett med tanke på kvinnehelseløftet som kom rett før valget.
I tillegg til kutt i abortrådgivningen og ingen løfter om penger til hormonbehandling på blå resept, ses få spor etter et likeverdig behandlingstilbud for kvinner med endometrioseendometriose Endometriose er en medisinsk tilstand hvor vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren, noe som kan forårsake smerter og andre symptomer., adenomyose adenomyose Adenomyose er en tilstand hvor livmorslimhinnen vokser inn i livmorens muskelvegg, noe som kan føre til smerter og kraftige menstruasjonsblødninger.og lipødem. lipødem. Lipødem er en kronisk tilstand som fører til unormal fettfordeling, ofte i ben og armer, og kan forårsake smerter og hevelse.Det er satt av fire millioner kroner til et nasjonalt kompetansesenter. Det er et tiltak fra 2023.
Høyre mener også at regjeringen er utydelig på screeningprogrammet for kreft.
– I budsjettet skriver regjeringen at de vil øke bevilgningene til IKT-oppgradering i mammografiprogrammetmammografiprogrammetMammografiprogrammet er et nasjonalt screeningprogram i Norge for tidlig oppdagelse av brystkreft hos kvinner., men dersom det skal bli en realitet krever det at Folkehelseinstituttet gjør interne omprioriteringer for å fullfinansiere tiltaket. Altså er dette høyst usikkert, skriver Henrik Pettersen Sunde, kommunikasjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe.
Sandra Bruflot følger opp:
– Nå har vi hatt kvinnehelseutvalg, kvinnehelsestrategi og regjeringen har lagt frem sitt femte statsbudsjett, og fortsatt prioriterer de ikke kvinnehelse. Det er for så vidt en ærlig sak det, men da får de si det som det er:
– Denne regjeringen prater mye, men prioriterer ikke kvinnehelse.
Kvinnepolitisk leder i Høyre
Den etterlyste kvinnehelsemilliarden trenger ikke være en frisk milliard. Det er muligheter til å gjøre omprioriteringer innenfor helsebudsjettet, mener Bruflot.
Kvinnehelse er lavstatus
Høyres byrådsleder i Bergen og leder av kvinnehelseutvalget Christine B. Meyer har igjen og igjen etterlyst kvinnehelsemilliarden og sier:
- Politikere har sagt i årevis at man skal prioritere kvinnehelse innenfor de budsjettene man har. Problemet er at kvinnehelse er et lavstatus-område som systematisk nedprioriteres i kampen om helsekronene.
- Kvinnehelse taper alltid kampen om forskningskroner og satsinger. Derfor trengs økonomiske incentiver eller sentral styring fra regjeringsnivå for å løfte kvinnehelse til beste for hele befolkningen. Jeg kan ikke se at regjeringen gjør noen av disse tingene.
- Som Brenna helt riktig sa i intervjuet med VG om kvinnehelseløftet, så koster det veldig mye mer å la være å ta tak i problemene. Kvinnehelseutvalget foreslo en milliard, som vi ennå venter på.