HEBRON/OSLO (Dagbladet): I skyggen av massakrene i Gaza, opplever palestinere på den ulovlig okkuperte Vestbredden et parallelt mareritt.
Uke for uke, år etter år, drives de bort av voldelige bosettere som beskyttes av hæren (IDF), og isoleres på krympende områder.
En hjørnestein i dette skrekkregimet er den omfattende overvåkingen, som Dagbladet beskrev i en reportasje fra byen Hebron i helga.
– Hebron føles som et laboratorium. Vi blir sett hele tida. Israelske selskaper og myndigheter tester teknologi på oss uten samtykke. Jeg føler meg som et forsøksobjekt, sier aktivisten Issa Amro til Dagbladet.
Nylig serverte han humus til tyske gjester. Etterpå kom soldatene.
– De kom til huset mitt og sa: «Hvor er dine tyske venner? Hvordan smakte humusen?».
KONTROLL: Den palestinske aktivisten Issa Amro bruker «dumme» telefoner, for å unngå total overvåkning. Foto: Jørn. H. Moen / Dagbladet
Skrekkregimet
Amros følelse av å leve under lupen, underbygges av det Dagbladet så i hjertet av Hebron: Overalt var det kameraer – på murer, tak og stolper.
– IDF har til og med kameraer som peker inn i hjemmene våre, fortalte en annen aktivist, Muhanad Qufaisha.
Vil palestinere reise til Israel eller i okkuperte områder, må de gjennom sjekkposter og grensestasjoner. Mange føler seg presset til å skaffe «biometriske» ID-kort, som legger til rette for ansiktsgjenkjenning.
Rapporter fra Amnesty og andre forteller om ufrivillig fotografering, slik at folk senere kan spores opp i databaser.
Nå kan Dagbladet avsløre at oljefondet (Statens pensjonsfond utland, SPU) ifølge sin siste oversikt er medeier i selskaper som selger utstyr og tjenester til okkupasjonsmaktas biometriske systemer.
Dette er systemer med fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, og spiller en nøkkelrolle i overvåkingen.
TRAKASSERING: I Hebron bor rundt 800 bosettere i etasjene over palestinerne (bildet). De kaster stein, urin og søppel. For å unngå å bli truffet, har palestinerne måttet sette opp gitter over gata. Foto: Jørn H. Moen
– Involvert i alt
Israels immigrasjonsmyndighet (PIBA) har i flere år satset tungt på biometriske pass og ID-kort som brukes på deres grensestasjoner.
PIBA har også stasjoner i de okkuperte områdene, blant annet i Qalandia på Vestbredden, hvor en av hærens mest kjente kontrollposter ligger.
PIBA samarbeider tett med den militære okkupasjonsmyndigheten COGAT (Koordinatoren for regjeringsaktiviteter i territoriene), og med Siviladministrasjonen, som er en del av COGAT.
De får også innleid hjelp – fra selskaper som Ness Technologies. Der er oljefondet medeier via morselskapet Hilan Ltd., viser en oversikt.
OVERVÅKING: Allestedsnærværende kameraer gjør at mange palestinere føler at de har mistet sitt privatliv. Her fra Hebron. Foto: Jørn H. Moen.
– Ness’ eksperter er ansvarlige for operasoner og infrastruktur, og de er involvert i nesten alle våre prosjekter, sa PIBAs Oren Ariav i april i år, i et intervju som han selv la ut på LinkedIn
Biometri-hovedrolle
Ariav, som er direktør for digital- og IT-divisjonen, sa at «Ness’ ansatte er del av vår teknologiske ryggrad», og at «uten dem ville ingenting skje».
Mye av intervjuet handlet om PIBAs drift av Israels sentrale folkeregister, og biometriske pass og ID-kort.
PIBA har en hovedrolle i Israels utvikling av biometrisk teknologi – i et land som er kjent for sine «økosystemer» med tette bånd mellom myndigheter, hær og etterretning, og kommersielle selskaper.
I tillegg har hæren og COGAT sine egne biometriske systemer.
Vil ha Israel-brudd
Israel-oppvask
Ifølge nettstedet Who Profits har Ness og to andre selskaper i oljefondets portefølje, hatt en lang rekke kontrakter med COGAT, for til sammen minst et par titall millioner kroner.
De to andre er One Software og Matrix IT. I førstnevnte eier oljefondet aksjer direkte, ifølge sin siste oversikt. I Matrix er eierskapet indirekte.
Alle tre selskaper er nevnt i en rapport fra gruppa «Historikere for Palestina» fra 30. juni, som kartla 64 israelske selskaper hvor oljefondet eide aksjer.
MILITÆR-SPONSOR: Ness Technologies var i 2023 og 2025 en av sponsorene for konferansen «IT for IDF» (det israelske militæret). I 2024 var Matrix blant sponsorene. Ill.: Skjermdump fra konferanseprogrammet
Mens en rekke andre israelske selskaper senere har blitt utelukket, sto de tre selskapene eller deres morselskaper så sent som 11. august på ei liste over oljefondets selskaper.
Under radaren
Historikernes rapport ble en premissleverandør for sommerens oppvask om fondets investeringer i Israel, som finansministeren satte i gang etter avsløringer i Fri Fagbevelse og Aftenposten.
Da gikk de tre selskapene under radaren, i medienes fokus på selskaper som bidrar til Israels krigføring.
OPPVASK: På en pressekonferanse 11. august redegjorde finansminister Jens Stoltenberg for oppvasken om oljefondets investeringer i israel. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
På nettstedet Who profits, som kartlegger private selskapers rolle i okkupasjonen, er det de gjør på Vestbredden derimot fyldig omtalt.
Det står at både One Software Technologies og Matrix har levert til COGATs datasystem Meitar – som brukes til å «utstede biometriske ID-kort som palestinere tvinges til å bruke ved israelske checkpoints».
Biometri-kontrakter
Who Profits skriver også at et Ness-datterselskap fram til 2025 hadde en femårs-kontrakt med PIBA på 505 978 shekel (ca. 1,5 millioner kroner) for «smarte ID-kort».
Oljefondets aksjer i One Software Technologies var 30. juni verdt 65 millioner kroner.
Fondets aksjer i Ness Technologies’ morselskap Hilan var i sommer verdt 17 millioner kroner. Omtrent samme verdi hadde aksjene i Formula Systems 1985, som eier cirka halvparten av Matrix.
– Norge bryr seg ikke
Den palestinske aktivisten Issa Amro – som selv har besøkt Norge to ganger – stiller seg uforstående til at oljefondet er medeier i selskaper som bidrar til Israels infrastruktur for overvåkning på Vestbredden.
– DÅRLIG FØLELSE: De tester teknologien på oss for å kunne selge den kommersielt – uten vårt samtykke, uten at vi vet hva de gjør med dataene, sier Issa Amro. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet
– Regjeringen deres bryr seg ikke, sier Amro.
Han mener at sanksjonene mot Russland, stilt opp mot passivitet overfor Israel, avslører doble standarder.
Amro beskriver Vestbredden som et «laboratorium» for overvåkingsteknologi.
– De tester teknologien på oss for å kunne selge den kommersielt – uten vårt samtykke, uten at vi vet hva de gjør med dataene. Det er en veldig dårlig følelse, sier han til Dagbladet.
Fakta: Overvåkingen
- Både The New York Times, Washington Post, israelske Breaking the Silence og Acri har dokumentert Israels stadig mer omfattende ansiktsgjenkjenningsverktøy på den israelske-okkuperte Vestbredden og i Gaza.
- I 2023 kom Amnesty med en rapport om ansiktsgjenkjennings- og trafikklys-systemet som Israel bruker mot palestinerne.
- Organisasjonen kaller den datastyrte kontrollen av Vestbredden for et «automatisert apartheid».
Vis mer
Vis mindre
Oljefondet: – Ingen kommentar
«Vi kan ikke kommentere enkeltinvesteringer», skriver oljefondets kommunikasjonsrådgiver Une Solheim i en epost til Dagbladet.
Hun viser til mandatet fra Finansdepartementet, og at Etikkrådet har ansvar for vurderinger og anbefalinger opp mot de etiske retningslinjene.
«Basert på slike anbefalinger har vi utelukket flere israelske selskaper grunnet aktiviteter knyttet til bosettinger på Vestbredden», skriver Solheim, og legger til at investeringene følges opp løpende.
SJEFEN: Nicolai Tangen er sjef for organisasjonen i Norges Bank som forvalter oljefondet (Statens pensjonsfond utland, SPU). Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
Etikkrådet: – Ikke enhver forbindelse
Etikkrådet vil heller ikke kommentere de aktuelle investeringene.
«Generelt kan vi si at ikke enhver forbindelse som kan trekkes mellom selskaper i SPU og israelske okkupasjonsmyndigheter, vil lede til anbefaling om utelukkelse fra fondet», skriver fagsjef Aslak Skancke.
Dagbladet har forelagt opplysningene i denne saken for selskapene som omtales, og stilt spørsmål om Israels overvåkingsregime til PIBA, COGAT og ambassaden i Oslo – hittil uten å få svar.