Det stilles nye kompetansekrav når landets største lavterskelyrke invaderes av skannere, kameraer og sensorer. – Vi må bruke teknologi der vi kan, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

GAMMEL NOK: Digitaliseringminister Karianne Tung trykker på bildefunksjonen i selvbetjeningskassa, som konstaterer at hun er «over 25 år», og dermed kan kjøpe både energidrikk, tobakk og øl. Foto: Frank Karlsen/Dagbladet

Kort fortalt

Selvbetjeningskasser og digitale løsninger endrer butikkansattes arbeidsoppgaver i Norge.

Handel og Kontor ser behovet for kompetansereform i varehandelen for å tilpasse seg teknologiske endringer.

Digitaliseringsminister Karianne Tung fremhever teknologiens rolle i å forbedre produktivitet og kundeopplevelser. 

Hun understreker at teknologi må brukes der det er mulig, mens menneskelig arbeidskraft brukes der det er nødvendig.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) trykker, skanner og smiler. 

Selvbetjeningskassa har allerede forstått hva hun har i kurven, og en ansiktsskanner kan bekrefte at hun er over 25 år, og dermed kan kjøpe både energidrikk, tobakk og øl. 

– Jeg er jo kanskje over gjennomsnittet glad i teknologi, teknologi som bidrar til økt produktivitet og ikke minst bedre kundeopplevelser. Det er alfa og omega for at man skal ha tillit til det som blir tatt i bruk, sier Tung. 

– Forbrukere må stole på at teknologien vil oss vel, hvis ikke vil vi ikke bruke det, legger hun til.

Selvbetjeningskasser, vareautomater og digitale «prislapper» er allerede rullet ut. Snart kommer også butikkroboter, «smarte» vareskannere og  ferdigplukkede handleposer. 

I alle fall hvis vi skal tro på Strongpoint. Det norske selskapet, som har hovedkontor på Bryn i Oslo, har 500 ansatte. Løsningene deres er i bruk i 25 land, også de store dagligvarekjedene i Norge. 

– Retail tech er en kjempenæring. I Norge har vi en sterk oljeindustri, en sterk leverandørindustri og vi er store på fisk. Vi kan få en stor næring innenfor teknologi til dagligvarehandel også, sier konsernsjef i Strongpoint, Jacob Tveraabak.

– Kan ikke si nei

«Butikkmedarbeider» er Norges vanligste jobb, ifølge SSB. I 2022 hadde 154 000 dette yrket i Norge. Det er 8000 færre enn i 2012, en beskjeden nedgang med tanke på hvor mange færre som sitter i kassa etter at selvbetjeningskassene gjorde sitt inntog. 

En konsekvens av den norske modellen, er at arbeidskraften blir dyr i forhold til i andre land. Derfor er det gjerne mye å spare for norske bedriftseiere ved å ta i bruk ny teknologi. 

Men i Handel og Kontor, som organiserer de norske butikkansatte, er man teknologioptimister. 

– Vi kan ikke si nei til ny teknologi, da blir vi stående igjen på perrongen. Vi trenger en kompetansereform i varehandelen også. De som har dette som heltidsjobb vil trenge mer utdanning, sier forbundsleder Christopher Beckham i HK Norge. 

Han erkjenner at å «jobbe i butikk» ikke er det samme som for ti år siden. 

– Det kommer mer teknologi. Nå er det digital prising og selvbetjente kasser, men den nye teknologien skaper også nye typer arbeidsoppgaver. De ansatte blir frigjort fra kasseområdene, de kan veilede kundene bedre på butikkgulvet, sier Beckham. 

– Men bedriftene tar vel dette i bruk fordi de kan spare penger på det?

– Det har ikke vært noen dramatisk nedgang i antall butikkansatte etter at teknologien kom inn, sier Beckham. 

Krever kompetanse

Men vel så stor som bekymringen for antall jobber, er at butikkmedarbeider er en type jobb som endres raskt i Norge. Fra å være en lavterskeljobb, som har vært manges første møte med arbeidslivet, blir også dette en jobb som krever spesialkompetanse eller erfaring. 

Under «Debatten» på NRK i forrige uke var mangelen på lavterskeljobber for unge tema. 

– Jobbene unge tidligere kunne få, er allerede borte eller forsvinner. Det
stilles krav til erfaring for å få jobb, men uten jobb får man ingen erfaring, sa Fredrik Solvang under introduksjonen. 

Det ble også presentert en global studie som viste at antallet
typiske inngangsjobber for unge har falt med 29 prosentpoeng på ett år.

– Varehandel er fortsatt en
stor inkluderingsarena. Samtidig er det en arbeidsplass der vi må øke kompetansen og ta i bruk ny teknologi, sier Beckham. 

– Er deres medlemmer fornøyde med at jobbene i kassa erstattes av skannere og selvbetjeningskasser?

– Jeg tror folk har vent seg til det. De ser at arbeidsplassene opprettholdes og åpner for andre typer kundemøter, sier Beckham.

– Mangler folk

Å være teknologioptimist er nærmest del av stillingsbeskrivelsen for digitaliseringsministeren. 

– Men er det et paradoks for deg som Arbeiderparti-kvinne at lavterskeljobbene forsvinner raskere i Norge enn andre steder fordi vi har så høye lønninger?

– Er det én ting vi veit, er det at vi ikke kommer til å gå tom for arbeidsoppgaver i Norge i åra framover. Vi mangler folk. Det er den aller største utfordringen vår. Det fødes færre barn, vi blir stadig eldre, vi går inn i ei tid der det blir flere over 60 år enn under 20. Den store samfunnsutfordringen er å sørge for at vi i det hele tatt har folk til arbeidsoppgavene framover, sier Tung. 

AUTOMATISK FOR FOLKET: Konsernsjef i Strongpoint, Jacob Tveraabak viser digitalministeren mulighetene for en mer teknologisk og effektiv tur på butikken. Foto: Frank Karlsen/Dagbladet

– Vi må bruke teknologi der vi kan, så vi kan bruke folk der vi må. Og så ser vi at vi er nødt til å følge med på hvordan teknologien blir implementert og hvilke yrker som må gjøre om arbeidsoppgavene sine. Her tror jeg på å spille på den norske modellen med involvering og medbestemmelse fra ansatte og ledelsen for å få de teknologiske overgangene til å spille på lag med de ansatte. Det er dette som har gjort at vi har høye lønninger, sier Tung. 

 – Hva tror du butikk-kundene vil – møte et levende menneske i kassa,
eller gå til en stor svart automat?

– Jeg tror det er veldig forskjellig fra kunde til kunde, det
handler om livsfase. For mange er det viktig å komme i en fysisk butikk og ha en relasjon
til de som jobber der, for noen er det kanskje midt oppe i barnehagelevering og
fritidsaktiviteter og jobb kanskje greit å få maten og varene levert hjem, sier Tung.