Kommunedirektørens forslag til innstilling/vedtak (falt, 9 stemmer):

1. Forslag til Forskrift skolekretsgrenser i Verdal kommune sendes ut på høring med høringsfrist på 8 uker.

2. Verdal kommune ønsker innspill på alle deler av forskriftsforslaget, og spesielt der skolekretsgrensene er endret i sentrumsområdet.

Forslag fra Høyre ved Arne Marius Haugen (H) (vedtatt med 25 stemmer):

Forslag til Forskrift skolekretsgrenser for barneskolen i Verdal kommune sendes ut på høring med høringsfrist på 8 uker.

Som en midlertidig løsning inntil avklaring fra Stortinget angående lovtolkning foreligger praktiseres ikke Forskrift for skolekretsgrenser i ungdomsskolen.

Verdal kommune ønsker innspill på alle deler av forskriftsforslaget, og spesielt der skolekretsgrensene er endret i sentrumsområdet.

Tilleggsforslag fra Einar Olav Larsen (Sp) (avvist av ordfører, ikke votert, men protokollført):

1. Forskriften om skolekretsgrenser i Verdal kommune vedtas i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 10/25, og kunngjøres i Norsk Lovtidend.

2. Kommunestyret har i forskrift om skolekretsgrenser lagt særlig vekt på hvilken skole som ligger nærmest heimen. I noen tilfeller gir kretsgrensene, etter en helhetsvurdering, en nærskole til heimene som likevel ikke er nærmest i fysisk avstand. Som hovedregel skal ikke elever ved barneskoler deles til ulike ungdomsskolekretser. Ved søknad om skifte av ungdomsskole skal barnets beste være førende for administrativ behandling av søknad. Stiklestad barneskole skal sokne til Vuku ungdomsskole. Dette begrunnes med historisk tilhørighet og kapasitetshensyn. Det vektlegges at Kunnskapsdepartementet i forarbeidene til ny opplæringslov mener at kommunene skal kunne ta hensyn til kapasiteten til skolene også når skolene ikke er fulle. Dette bl.a. for å kunne utnytte personalressursene og kapasiteten i skolebyggene på en effektiv måte.

3. Det legges vekt på at sammensetningen av skolene og klassene skal gjenspeile samfunnet i Verdal. For forskriften som er sendt på høring har tilbakemeldingene vært delte, men en overvekt av høringsinnspillene har støttet forslaget til skolekretsgrenser. Høringsinnspillene har belyst flere faktorer i nærskoleprinsippet; objektive forhold, som hvor elevene fra området har soknet til og hvilken skole heimene føler tilhørighet til. Det er gjort en avveining av de ulike faktorene, og forskriften og skolekretsgrensene gjør at barn som bor i samme område, får gå sammen på skolen, på en skole i det naturlige nærmiljøet til barna, basert på våre lokale forhold i Verdal.

4. Utfyllende begrunnelse:

For å forstå lovgivers intensjon og mening med nærskoleprinsippet, har kommunestyret tatt hensyn til forarbeidene til opplæringsloven, Prop. 57 L (2022-2023), som inneholder forslag, bakgrunnsanalyser, høringsuttalelser og begrunnelser som forklarer den nye loven. Når Statsforvalteren i Trøndelag, på vegne av Verdal kommune, i mars 2024 ber Utdanningsdirektoratet om tolkning av muligheten til å ta kapasitetshensyn i ny opplæringslov, er påstanden fra Statsforvalteren at man har med en kommune å gjøre som ser bort fra geografi, fysisk avstand, for å sikre tilstrekkelig elevgrunnlag ved annen skole enn den nærmeste og motvirke skolenedleggelse. Og at dette i så fall vil innebære at elever ikke får gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet selv om den nærmeste skolen har god kapasitet.

Statsforvalteren spør videre om man kan se bort fra fysisk avstand når den nærmeste skolen har kapasitet, for i stedet å legge avgjørende vekt på kapasiteten ved en annen skole enn den nærmeste for å sikre tilstrekkelig elevgrunnlag ved denne skolen.

Brevet fra Statsforvalter til Udir framstår skrevet med sterke føringer. Kommunestyret har en helhetlig inngang der kapasitet og utnyttelse av skolebyggene er med i vurderingen, og ikke nødvendigvis som den ene avgjørende faktoren.

Kommunestyret ønsker å påpeke at det iflg. ny opplæringslov skal legges særlig vekt på avstand, og dermed ikke avgjørende vekt på avstand.

Kommunestyret er uenig med kommunedirektøren i påstanden om at Verdalsøra ungdomsskole vil ha god kapasitet hvis Stiklestad barneskole skal sokne dit. Verdalsøra ungdomsskole kan derimot vurderes til å bli full med kommunedirektøren sitt forslag, jmf. sak 90/25 til kommunestyret.

Dermed er det ikke slik som Statsforvalteren påstår i sin henvendelse til Udir, at man bare legger vekt på, i vårt tilfelle, kapasiteten ved Vuku ungdomsskole, men kapasiteten ved Verdalsøra ungdomsskole vektlegges også tilsvarende.

Som kommunedirektøren i sak 65/25, vurderer også kommunestyret at det har betydelig driftsmessig og økonomisk betydning, å ha skolekretser som legger til rette for at skolene kan utnytte elevkapasiteten ved skolen. Forskrift om skolekretsgrenser sees også i sammenheng med en langsiktig planlegging av boområdeutviklingen i Verdal.

Men for kommunestyret gir denne vurderingen en annen konklusjon og fordeling av elevene til ungdomsskolene, der man i større grad utnytter kapasiteten ved begge ungdomsskolene, og mener at det er disse grensene som sikrer mest langsiktighet for boområdeutviklingen.

Kommunestyret vurderer sitt forslag til å gi en hensiktsmessig fordeling av elevtallet, jmf. det Udir sier i brev til Statforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus 30.10.2024:

…At kommunene kan ta hensyn til kapasiteten på skolene innebærer at de kan legge vekt på tilpasning av elevtallet til personal- og materialressursene på skolene. Hensynet gir dermed kun adgang til å legge vekt på en hensiktsmessig fordeling av elevtallet.

Kommunedirektøren sitt forslag til skolekretsgrenser vil gi ca 99 % utnyttelse av kapasiteten ved Verdalsøra ungdomsskole og ca 23 % utnyttelse av kapasiteten ved Vuku ungdomsskole, jmf. sak 90/25, og denne utnyttelsen vurderes til å ikke være hensiktsmessig for noen av skolene, og til ikke å utnytte personalressursene og kapasiteten i skolebyggene på en effektiv måte.

Kommunestyret viser videre til det Utdanningsforbundets klubb v/Vuku barne- og ungdomsskole påpeker i sin høringssuttalelse:

…Det er etter vår mening viktig for skolemiljøet på Vuku at vi får ungdomsskoleelever fra Stiklestad og Leksdal. I dag er det to paralleller på hvert trinn på ungdomsskolen, noe som har mye å si for miljøet. Med bare en klasse på hvert trinn ser vi for oss at ungdomsskolen i Vuku fort blir nedleggingstruet, og vi synes det er viktig at en så langstrakt kommune som Verdal har to ungdomsskoler. Om alle ungdommene i Verdal skal gå på samme ungdomsskole risikerer vi at det blir både kapasitetsutfordringer og tøffere miljø. Kommunen vil heller ikke ha noen alternativer om det blir behov for bytte av skole av ulike årsaker. Vi synes det er fornuftig at skolekretsgrensene ikke endres i betydelig grad.

Her er viktige momenter hensyn til skolemiljøet ved begge ungdomsskoler, og når det gjelder det at Vuku ungdomsskole kan bli nedleggingstruet viser kommunestyret til muligheten forarbeidene til dagens opplæringslov sier, når det gjelder det å ta kapasitetshensyn:

…Å gjere det mogleg for kommunane å ta omsyn til kapasiteten til skolane ved fastsetjing av skolekrinsar kan føre til betre skoleøkonomi og dermed betre skolar. Det kan også motverke skolenedleggingar.

Det vurderes at den nye opplæringsloven gir kommunene en utvidet adgang til å vektlegge kapasitetshensyn, jmf. lovkommentaren til Opplæringslovens §2-6, ved advokatene Vidar Raugland og Susanne A. Stirø:

«Tidligere kunne skolene kun legge vekt på kapasiteten til skolen hvis en skole var full, jf. en rekke tolkningsuttalelser fra Utdanningsdirektoratet. Dette er nå endret slik at kapasitet kan vektlegges uavhengig av om skolen er full eller ikke. Formålet er at kommunen skal ha handlingsrom for å kunne gjøre individuelle tilpasninger basert på personalressursene og de materielle og økonomiske ressursene i skolen, jf. Prop. 57 L (2022-2023) s. 92. Departementet mener at slike tilpasninger vil kunne bidra til bedre skoler og sikre at elevene får likeverdig tilgang til de samlede skoleressursene i kommunen, samt motvirke skolenedleggelser.»

Kommunestyret oppfatter at element det ikke er anledning til å legge vekt på i fordeling av elevene, så som «…omsyn til lik belastning på skolane i kommunen, samle elevar med funksjonsnedsetjing, vidareføring av skolar med svakt elevgrunnlag…», ikke er relevant for vår sak i Verdal, men er nevnt i lovverket for å hindre en vilkårlig fordeling av elever, uten at andre grunner er med i vurderingen.

Både i forhold til ny og gammel opplæringslov, både utfra historisk perspektiv og kapasitetsvurderinger, kan det forsvares at Stiklestad barneskole sokner til Vuku ungdomsskole, som den har gjort siden ungdomsskole ble innført i Norge på slutten av 60-tallet, og tilsvarende at elever fra bygda Ness, på andre siden av dalen, sokner til henholdsvis Vinne barneskole og følger klassen til Verdalsøra ungdomsskole, selv om Vuku ungdomsskole er nærmere i fysisk avstand for Ness.

Kommunestyrets vedtak i sak 10/25 baserer seg på en svært bred høringsprosess, der barn har blitt involvert og deres stemme hørt. Det har vært spørreundersøkelser, nettressurser, besøk på skoler og vanlig ordinær høring. Det har vært bred involvering av barn, foreldre, lag og foreninger som ligger til grunn for kommunestyrets vurderinger.

Kommunestyret i Verdal har vedtatt et vekstmål på 5000 nye innbyggere og 2500 arbeidsplasser innen 2040. Dette er innarbeidet i alt av kommunens planverk. Dette er et krevende mål hvis det ikke spilles på lokalsamfunnene, eller at man ikke skal kunne ta hele Verdal i bruk. Verdal har en unik identitet der lokalsamfunnene har en sentral rolle, og den ene skolen som er igjen utenom sentrum spiller en sentral rolle for hele øvre del av Verdal, langt utover sin funksjon som utdanningsarena.

Skolen fungerer som en sosial møteplass, samfunnsbygger og kulturbærer, og har betydning for både lokal identitet, frivillighet og tilhørighet.

5. Spørsmål om Statsforvalterens habilitet.

I sak 18/25 vedtok kommunestyret å sende sitt vedtak i sak 10/25 til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren. Kommunestyret vedtok bl.a. at «Kommunestyret ber Statsforvalteren vurdere sin habilitet, da Statsforvalteren har vært inne i saken.

I lovlighetskontrollen fra 23. april 2025 blir kommunestyret utfordret av Statsforvalteren på å underbygge påstanden om at Statsforvalteren har vært «inne i saken», da han ikke kan se å ha vært det.

Kommunestyret har den oppfatning at «saken» ikke bare består av sak 10/25, men derimot en rekke saker til politisk behandling de siste årene, der det har vært omfattende kontakt med Statsforvalteren, og som i realiteten omhandler samme problemstilling. Statsforvalteren skriver i sin lovlighetskontroll «Med bakgrunn i ikrafttredelse av ny opplæringslov (1.8.2024) utarbeidet administrasjonen forslag til ny forskrift om skolekretsgrenser», men dette medfører ikke riktighet da «saken» startet opp før 2024 og uavhengig av innføring av ny opplæringslov, jmf. kommunestyrets vedtak i sak 40/23.

Eksempler på at Statsforvalteren har vært «inne i saken» i 2024:

20. mars 2024 gjør Statsforvalteren i Trøndelag i «vedtak i klage om skoleplass» (vedlegg 5 i sak 92/25) en vurdering av Verdal kommune sin forskrift om skolekretser, og kommer fram til at de ikke kan legges til grunn. Dette vedtaket altså gjort under forrige opplæringslov.

I sin vurdering viser Statsforvalteren flere ganger til forarbeidene til ny opplæringslov, men når det gjelder vurderinger av kapasitetshensyn unnlates dette, og det vises derimot til gammel tolkningsuttalelse fra Udir i 2014, som uttrykkelig motgås i kapittel 12.5.3 i forarbeidene, Prop. 57 L.

21. mars 2024 ber Statsforvalteren i Trøndelag, på vegne av Verdal kommune Utdanningsdirektoratet om tolkning av muligheten til å ta kapasitetshensyn i ny opplæringslov, der påstanden fra Statsforvalteren er at vedkommende kommune ser bort fra fysisk avstand og legger avgjørende vekt på kapasiteten ved annen skole enn den nærmeste.

Brevet fra Statsforvalter til Udir framstår skrevet med sterke føringer, med utgangpunkt i konkret sak, og med ingen formidlende omstendigheter som kunne gått i Verdal kommune sin «favør».

22. mars 2024 er Statsforvalteren sitert i avisa Innherred i sak om politisk behandling av skolekretsene i Verdal kommune: «Så lenge det er plass ved skolen, skal elevene gå på nærskolen, er Statsforvalterens holdning. Statsforvalteren nevner ett enkelt unntak: Hvis nærskolen har «enorme kapasitetsutfordringer».»

Statsforvalteren sin holdning, og påstanden om at det kun er «enorme kapasitetsutfordringer» som gir unntak, står i kontrast til kapittel 12.5.3 i forarbeidene, Prop 57 L.

24. juni 2024; personlig og ubegrunnet e-post fra Statsforvalteren, der det påstås at Verdal kommune ikke har en gyldig forskrift om skolekretsgrenser fra 1. aug. 2024, ifm. innføringen av ny opplæringslov:

«Som jeg forstår har du henvendt til … med behov for en bekreftelse fra oss. I mailen skriver du: Det kommunedirektøren er mest ute etter å få en bekreftelse på er om vedtak «gammel forskrift videreføres» er mulig. Betyr det da at Verdal kommune ikke har en forskrift fra 1. august 2024?

Vi kan bekrefte at dere ikke har en gyldig forskrift fra 1. august 2024 dersom det fattes vedtak om videreføre «gammel forskrift».»

Mailkorrespondanse juni/juli, der det gåes inn på konkrete politiske vedtak, Stiklestad skole, og vurderinger rundt vår lokale forskrift. Det vises til mailer, telefonsamtaler og møter.

29. oktober 2024; debattinnlegg i Trønder-Avisa fra advokat Ingolf Holmen, og svar i nytt debattinnlegg fra Statsforvalteren, der Statsforvalteren bl.a. viser til kapasiteten ved Verdalsøra ungdomsskole.

Oppvekst- og velferdsdirektøren hos Statsforvalteren har for øvrig vært kommunalsjef oppvekst, og konstituert kommunedirektør i en periode, årene 2012-2021, og ansatt i Verdal kommune i en årrekke før det igjen.

Det vises for øvrig til §6 i forvaltningsloven (utheving i rødt kommunestyrets anmerkning):

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.