I fjor kom beskjeden om at det ikke blir fire togstopp i timen på Brakerøya når det nye sykehuset åpner. Selv om det har vært snakket om i mange år.
Nyheten fikk det til å koke over for drammensordfører Kjell Arne Hermansen (H). – En skandale, tordnet han.
Håpet var at det ville skje neste år, med ny (R26).
Så viser det seg at heller ikke det skjer.
Det er helt på trynet, selvsagt. For i stedet for å bruke 45 minutter fra Mjøndalen til Brakerøya med buss, kunne den samme strekningen med kongsbergtoget tatt 14 minutter.
Dette kunne vært Drammens svar på bybane. Men første muligheten byr seg først når Flytoget slås sammen med Vy – i 2028. Da blir nemlig alt så meget bedre, skal vi tro jernbanedirektøren. Dette omtales som «det store grepet» for å få mer effekt ut av jernbanenettet slik det er nå.
Hovedproblemet er at toglinjene inn og ut av Oslo er sprengt. Her passerer 24 tog i timen i hver retning. Det er den mest belastede flaskehalsen i hele Europa. Den var overbelastet allerede i 2007, noe vi ser konsekvensene av nå.
Løsningen heter Å utvide tunnelen under Oslo er det viktigste tiltaket for å løse jernbanefloken på Østlandet, men som ingen politikere gidder å ta tak i.
Man vinner som kjent ikke velgere i Hallingdal og Trøndelag på gigaprosjekter i hovedstadsområdet. Selv om det er her det er mest samfunnsøkonomisk fornuftig å bruke togmilliardene.
Da Næringsforeningen utfordret Høyres toppkandidat i Buskerud Trond Helleland om Rikstunnelen i valgkampen, feide han det bare bort og begynte å snakke om noe annet.
Helleland, som nå er partiets samferdselspolitiske talsperson, vil heller øse ut skattepenger på Ringeriksbanen og Stad skipstunnel på Vestlandet. Sløsing kan det også kalles.
Da Oslo og Akershus Høyre på partiets landsmøte i vår foreslo å innlemme rikstunnelen i partiprogrammet, ble de nedstemt.
Mens vi venter på at en rikstunnel kanskje kommer en gang på 2040-tallet (!), må kapasiteten på jernbanen utnyttes på andre og billigere måter.
Derfor sitter fagfolk og finregner på hvordan hvert eneste tog skal treffe gjennom flaskehalsen under Oslo, uten forsinkelser og følgefeil. Det hele koker ned til hvordan man får flest mulig mennesker ut og inn av togene på kortest mulig tid. Hver centimeter døråpning og hvert sekund togstopp teller i dette monsteret av et puslespill.
Da blir det lett for fagbyråkratene å fjerne stopp på stasjoner som Steinberg, og ditto vanskelig å legge til stopp på stasjoner som Brakerøya.
Puslespillet blir ikke enklere av at også andre stasjoner ønsker seg flere tog i timen. Ås stasjon i Akershus for eksempel, som også bare har to stopp i timen, men har nesten fire ganger så mange passasjerer.
Sammenslåingen av Flytoget og Vy, som vil gi togpendlerne 60 prosent flere avganger fra Drammen til Oslo, vil ifølge jernbanemyndighetene øke sjansene for tre til fire stopp på Brakerøya og dermed realiseringen av en bybane i Drammen. Men altså: tidligst i 2028. Mest realistisk i 2030.
Det er veldig lenge å vente.
Derfor har høyreordførerne en svært viktig jobb å gjøre med å lobbe videre, selv om det politiske handlingsrommet er smalt.
Spørsmålet er om de vil prioritere kampen for flere togstopp fremfor kampen for å reversere Flytog-planene. Eller om de i det hele tatt aksepterer premisset.
Lite tyder på at de gjør det.
Senest sist uke ba Trond Helleland og tre partikollegaer på Stortinget regjeringen om å beholde Flytoget.
Regjeringen vil neppe la seg overbevise.
Men i politikken har det aldri vært noe problem å ri flere hester samtidig, slik Høyre gjør nå. Å skrote symbolkampen for å bevare Flytoget som selskap, er selvsagt uaktuelt. Selv om «flytoget» som funksjon selvsagt vil fortsette å frakte folk til Gardermoen.
Det kan også ta bort oppmerksomheten og fremstå useriøst hvis målet er flere stopp ved det nye sykehuset. Det blir kjempeviktig å jobbe for disse stoppene fremover, for konkurransen fra andre stasjoner er stor.
Politikk handler om å prioritere. Uansett hvor udugelig eller tungrodde man måtte mene at Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Samferdselsdepartementet er.
Togpendlerne bryr seg lite om hvilken logo toget har så lenge det går når det skal, stopper der du vil, og du slipper å besvime på veien.
Så lenge ingen vil gjøre noe med hovedproblemet, nemlig flaksehalsen i Oslo, er det dessverre sånne debatter vi får.