Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Tirsdag skal EUs klimaministre bli enige om hva som blir klimamålet for 2040.
Og det haster, for FNs klimatoppmøte i Brasil er bare en uke unna å starte. Foran det møtet er EU forpliktet til å levere et klimamål for 2035, som etter planen skal avledes fra 2040-målet.
Det blir ansett som et omdømmetap og et tilbakeslag for klimakampen dersom EU kommer til Brasil uten et sterkt klimamål i bagasjen.
Beslutningen om 2040-målet fattes med kvalifisert flertall. Det vil si at den krever støtte fra 15 av 27 medlemsland og minst 65 prosent av befolkningen.
Håpet lever fortsatt for at målet faktisk skal bli 90 prosent utslippskutt sammenliknet med 1990. Det er målet EU-kommisjonen og EUs uavhengige klimaråd ønsker. Men det kan holde så vidt, og land som Italia og Polen kan avgjøre om det blir flertall.
– Vi tror at vi er nær å ha en avtale, men vi er klar over at vi balanserer på en knivsegg når vi vurderer alt som kan gjøres for å få til et kompromiss, sier en talsperson for det danske formannskapet.
For å få det gjennom har de gått med på å bake en rekke forbehold inn i målet. Det viser et utkast til konklusjoner Energi og Klima har sett.
3, 5 eller 10 prosent
For det første skal det brukes internasjonale kvoter. Det vil si at kvoter godkjent gjennom Parisavtalen, og som kjøpes utenfor EU, kan benyttes for å nå EUs mål.
Her er det fremdeles sterk uenighet om hvor mye internasjonale kvoter EU-landene kan benytte seg av for å nå målet. Et annet uavklart spørsmål er når de kan begynne å kjøpe disse kvotene.
Flere sentrale medlemsland ønsker å kjøpe kvoter for å nå 5 prosent av målet, allerede fra 2032. Men for eksempel Spania og Sverige mener de har strukket seg ganske langt ved allerede å gå god for 3 prosent fra 2036. For dem er det viktig at kvotene også må være av god kvalitet.
Polen har foreslått at hele 10 prosent av målet skal nås ved bruk av kvoter.
Nødbrems
Det siste utkastet speiler konklusjonene fra møtet i Det europeiske rådet. Europas toppledere uttrykte et ønske om å ta i betraktning sosiale effekter av klimapolitikken. De noterte også behovet for balansegang med sikkerhetspolitikken.
Under dette møtet åpnet medlemslandene derfor for tilpasninger i andre sentrale klimaregler som det nye kvotesystemet for transport og oppvarming (ETS2), og i utfasingen av fossile biler.
Den mest avgjørende endringen som har kommet siden da, er at det er lagt inn et krav om at Kommisjonen leverer en statusrapport hvert andre år, der klimamålet som helhet kan revurderes.
Det skjer etter at det danske formannskapet i helgen la frem et forslag som tok hensyn til innvendinger fra Frankrike. I utkastet til konklusjoner som nå går rundt i Brussel, er det lagt inn en «nødbrems».
Svinn fra skogen
Denne nødbremsen binder kommisjonen til å vurdere om medlemslandene ligger an til å nå målene oftere enn de tidligere har gjort. Og nå foreslår rådet at kommisjonen skal ta hensyn til et sett spesifikke faktorer.
Spesifikt må det vurderes om det er mulig å nå målene for karbonopptak i skog og arealer.
En rekke land har slitt med å nå disse målene etter at klimarelaterte faktorer som tørke, barkebilleangrep og skogbrann har redusert karbonopptaket i skoger drastisk. I tillegg er det for mye hogst i en rekke land. Videre har det vært store endringer i de tekniske metodene for utregning av opptak, noe som også har bidratt til store svingninger.
Norge, Sverige og Finland, men også Frankrike og Spania, er blant landene som har slitt med skogmålene.
Det franske forslaget innebærer at det totale klimamålet kan reduseres med opp mot 3 prosent, til 87 prosent, dersom skogen ikke leverer, og at underskuddet innenfor denne sektoren (LULUCF) ikke skal måtte overføres til industrien i kvotesystemet (ETS) og innsatsfordelingen (ESR).
I tillegg til «naturlig opptak» må Kommisjonen ta hensyn til industriens konkurransekraft, utviklingen av ny teknologi (som for eksempel markeder for karbonfangst og lagring og hydrogen), og energipriser.
Andre tellemåter
Med det franske forbeholdet lagt inn er det lett å tenke at skogsektoren dermed skal holdes helt adskilt fra de andre sektorene.
Tenk om igjen, for her har Italia hatt en finger med i spillet. Italienerne tror nemlig at de ligger an til å få et overskudd i karbonopptak fra skog.
Og i det siste utkastet til konklusjoner har Italia fått gjennomslag for at dette overskuddet kan brukes for å kompensere for underskudd i innsatsfordelingen eller i kvotesystemet.
Også Danmark ligger an til å ha et overskudd i denne sektoren og har inngått en intensjonsavtale om salg av utslippsenheter med Norge.
Vanskelig
EU må også melde inn et klimamål for 2035. Målet er ikke juridisk bindende, men setter tonen for forhandlingene på klimatoppmøtet i Belem.
Det danske formannskapet har lagt opp til at 2035-målet først skal diskuteres etter at 2040-målet er avklart. Siden dette målet krever enstemmighet, er det tenkelig at medlemslandene vil akseptere en linje som samsvarer med 2040-målet.
Risikoen er dermed stor dersom det ikke blir enighet om noe 2040-mål. Da kan det fort hende at 2035-målet også glipper. Og EU har allerede misset to frister for innrapporteringen til FN. Først i februar, så i september i år.
Les også:
Norge får unntak fra EUs nye ståltoll