En antarktisk isbre har trukket seg tilbake i rekordfart – men hva som er årsaken splitter forskerne.
SMELTER: Hektoria-breen under feltarbeid i februar 2024. Store isblokker kalver fortsatt fra brefronten, som har trukket seg flere kilometer tilbake. Foto: Naomi Ochwat / University of Colorado Boulder
Hektoria-breen på den antarktiske halvøya rykket åtte kilometer tilbake på bare to måneder i 2022 – en dramatisk endring forskere beskriver som den raskeste som noen gang er observert i moderne tid.
Ifølge en ny studie, publisert i Nature Geoscience, kan Hektoria være det første moderne eksemplet på at en brefront som hviler på havbunnen plutselig løsner og trekker seg raskt tilbake.
– Dette er forbløffende – hastigheten på tilbaketrekningen er rett og slett vanvittig, sier Ted Scambos, seniorforsker ved University of Colorado Boulder og medforfatter av studien, til CNN.
Advarer: – En stor risiko
Isbre-forskerne forklarer at bresystemer som Hektoria normalt beveger seg noen hundre meter i året. Denne gangen trakk breen seg om lag åtte kilometer tilbake på under to måneder.
– Isbreer pleier ikke å bevege seg så fort. Dette viser hva som kan skje andre steder i Antarktis når sjøisen mister grepet, sier professor Adrian Luckman ved Swansea University til BBC.
Kan ramme «dommedagsbreen»
Forskerne mener utviklingen startet da det stabile beltet av sjøis foran breen – såkalt «fastis» – brøt opp i 2022. Det gjorde at varmt havvann fikk tilgang til isfronten, som raskt begynte å kollapse.
Hektoria hviler på en såkalt is-slette, et flatt område på havbunnen der isen glir over løst sediment. Når breen tynnes, kan vann trenge inn under isen og løfte den opp, slik at store blokker brekker løs i kjedereaksjon.
Roper matvarsko: – Øker risikoen
Scambos sammenligner prosessen med «dominobrikker som faller bakover, én etter én», ifølge CNN.
– Det vi ser ved Hektoria er en liten isbre, men dersom det samme skjer i større områder kan det få betydning for havnivået, sier hovedforfatter Naomi Ochwat ved University of Innsbruck til mediet.
Hun påpeker at mekanismen kan gjenta seg andre steder i Antarktis, blant annet ved den såkalte «dommedagsbreen» Thwaites – en ismasse stor nok til å heve verdenshavene med over en halv meter dersom den kollapser.
Bekymrer ekspertene
Flere forskere er likevel skeptiske til konklusjonen i studien. De mener fronten av Hektoria allerede kan ha vært flytende da ismassene løsnet.
– Det er betydelig uenighet om hvor breen faktisk mistet kontakten med havbunnen. Hvis delen som løsnet allerede fløt, er endringen mindre oppsiktsvekkende, sier glasiolog Frazer Christie ved Airbus Defence and Space til BBC.
– Det var helt sprøtt
Andre eksperter mener prosessen forskerne beskriver er plausibel, men ikke tilstrekkelig dokumentert ved Hektoria.
Selv om forskerne er uenige om detaljene, er de samstemte i bekymringen for tempoet i endringene som nå observeres i Antarktis.
– Vi ser forandringer i polarområdene som skjer skremmende fort – raskere enn vi trodde for bare ti år siden, sier professor Anna Hogg ved University of Leeds til BBC.