Nordland Høyre fattet i helgen et vedtak om en politisk uttalelse som har potensial til å sette fart på debatten om hvordan offentlig sektor styres i Norge. Fylkeslaget vil nemlig legge ned de regionale helseforetakene med umiddelbar virkning. Uttalelsen setter ord på den voldsomme frustrasjonen mange i særlig kommunene nå kjenner på, hvor man må snu på hver krone og sette skole opp mot eldreomsorg, samtidig som det i staten er rom for en horde av direktører med millionlønninger.
Det er flere partier som har tatt til orde for å fjerne helseforetakene, men det er særlig virkningsfullt at debatten nå starter innad i Høyre. For det er i praksis bare Høyre og Arbeiderpartiet som forsvarer dagens styringsmodell for sykehusene.
Vi mener hele offentlig sektor nå er på veg mot en tillitskrise vi ikke kan leve med. De kommende ukene skal landets kommunestyrer på ny gjøre smertefulle vedtak om å legge ned skoler eller eldresenter, eller kutte driften i dem ned til beinet. Kommunene har privatisert bort veier og kuttet i kulturtilbud, og presset på dem som ikke allerede er sykmeldt er voldsomt.
Samtidig opererer staten med et byråkrati som lever sitt eget liv, hvor det er rom for å ansette kommunikasjonsdirektører med statsrådslønn og hvor ingen stiller spørsmål ved hvor mange som jobber med utredninger, rapportering, tilsyn, IT eller med å forvalte selve byråkratiet.
Norge er verdens rikeste land, og det er absolutt ingen grunn til å tro at vi bruker for lite penger på offentlig sektor. Spørsmålet er bare hvordan vi bruker pengene. Er det virkelig rett at et helseforetak har en kommunikasjonsdirektør og flere kommunikasjonsrådgivere, hvis det samtidig må kutte i sykepleiere? Er det virkelig rett at skoler legges ned eller omsorgstjenester driver rovdrift på sine ansatte, samtidig som det ifølge Helse- og omsorgsdepartementet jobber 641 direktører i det norske helsevesenet?
Det trekkes ofte fram at ingen styringsmodeller er perfekte, men det er ikke i seg selv noe argument for å gjøre ingenting. Vi trenger nå en helhetlig styringsreform i Norge, som går gjennom hva det egentlig er det offentlige skal drive med, og hvordan vi skal organisere oss for å løse det. Det kan godt hende at i en slik reform må både kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, helseforetak, direktorat og departement inngå. Uansett vil vi få dårligere råd i framtiden, og vi har også et begrenset antall arbeidstakere. Da må vi faktisk kunne sette innholdsløst byråkrati opp mot faktisk tjenesteutøving, og prioritere deretter.