Det er tre uker siden sjokknyheten kom. Multiinstrumentalist og artist D’Angelo var død, 51 år gammel, etter lang tids kreftsykdom.
Diagnosen hadde blitt holdt privat, slik Michael Eugene Archer, som han egentlig het, hadde for vane å være.
Det var også i en svært privat og godt hemmeligholdt seremoni at familie, venner og superstjerner fulgte neo-soul-sangeren på hans siste ferd lørdag. Det skriver lokalavisen Richmond Times-Dispatc i Richmond i Virginia, hvor gravferden fant sted.
Bønn om fred
For svært lite informasjon har lekket ut fra seremonien, men noen drypp har kommet, blant annet gjennom medier som People, Us Weekly og Huffington Post.
SOULSTJERNE: D’Angelo under en Spotify-opptreden i New York i 2015.
Foto: Shannon Stapleton / Reuters / NTB
Men nå har private bilder kommet på avveie, skal vi tro familien.
Etter begravelsen har datteren Imani gått ut mot folk som har delt bilder av familien. En av grunnene til at begravelsen ble holdt så privat, skal ha vært for å la de tre hans barna sørge uten at alles øyne var rettet mot dem.
I to historier på Instagram ber Imani Archer folk om å «slutte på tro på alt de leser og hører på internett», før hun så kommer med en innstendig bønn:
– Og til slutt: Vær så snill og slutt å poste personlige bilder av familien min fra gudstjenesten/begravelsen, vær så snill. Det er ikke greit.
Bernhoft: – Bredside fra villeste armadaen
At det har vært massiv interesse for den avdøde Grammy-vinnerens begravelse, er kanskje ikke så vanskelig å forstå.
D’Angelo var kjent som en av de mest betydelige artistene gjennom de siste tiårene, og var med på å forme den såkalte neo-soul-sjangeren sammen med stjerner som Erykah Badu og Lauryn Hill på 90-tallet. Og da det ble kjent at han var død, ble han hyllet av en hel verden.
Her hjemme har han også satt dype spor.
En av Norges største artister de siste tiårene, Jarle Bernhoft, trekker frem D’Angelo som en av sine største inspirasjonskilder.
– Han var en enorm låtskriver, sanger og musiker. Det er et stort tap, sier han til TV 2.
VILLE IKKE VÆRT DEN SAMME: Musiker Jarle Bernhoft hyller avdøde D’Angelo, her avbildet under en «The Voice»-sending i fjor.
Foto: Thomas Andersen / TV 2 / TV 2 / NTB
Bernhoft, som selv har vært Grammy-nominert i R & B-kategorien, har hatt et langt forhold til D’Angelo og musikken hans.
Det første han hørte var debuten-albumet «Brown Sugar» fra 1995.
– Men det var jo «Voodoo»-plata som virkelig fikk meg til å sperre opp øynene. Den stoppet tiden, på en måte. Den traff meg altså så sinnssykt med en bredside fra den villeste armadaen.
Albumet kom ut fem år etter debuten og sikret D’Angelo to Grammy-titler i R & B-kategorien.
– Hver eneste dag
Han skulle bare rekke å gi ut én til soloplate, nemlig «Black Messiah» i 2014, som også sikret ham to Grammy-priser.
– De tre skivene han ga ut, og for min del med spesiell vekt på «Voodoo» … Det er den der forståelsen av tid, timing og rytme … Han åpnet opp noen dører fra hiphopens verden inn i soulen, som jeg aldri før hadde hørt.
D’Angelos talent gjorde ham til et midtpunkt for noen av verdens aller dyktigste musikere. Med seg på dette albumet hadde han blant annet stjernebassist Pino Palladino og Questlove på trommer.
PÅ SCENEN: D’Angelo under en konsert på FYF Fest i Los Angeles i 2015.
Foto: Rich Fury / AP / NTB
– Men det er ganske mye av de greiene D’Angelo spiller selv. Han redefinerer rytme på den skiva der, på en helt perverst sterk måte, som jeg fortsatt bærer med meg i dag. Jeg har gjort det hver eneste dag siden jeg hørte den skiva.
– Hvordan har han påvirket musikk generelt?
– Jeg tror ikke det var mulig for dem som holdt på med den type musikk å ikke forholde seg til D’Angelo etter «Voodoo». Alle som drev med rytmisk musikk, måtte forholde seg til rytmikk på en helt annen måte.
– Fundamentalt for utviklingen min
Charlotte Dos Santos er av Norges mest fremtredende neo-soulartister i dag. Heller ikke hun ville vært den samme uten D’Angelos musikk.
Hun har tydelige minner fra hun som seks-sjuåring hørte hvordan han brukte stemmen i låten «I Found My Smile Again» som var en del av soundtracket til storfilmen «Space Jam».
– Jeg ble bare helt … «Wow, hva er det jeg hører nå?» Jeg husker det øyeblikket veldig godt. Jeg hadde «Space Jam»-CD-en, som det ble mye spilling av.
UFRIVILLIG SEXSYMBOL: Musikkvideoen til låten «Unitled (How Does It Feel)» gjorde D’Angelo til et av verdens største sexsymboler over natten. Dette slet han med gjennom karrieren, ettersom han ønsket at musikken skulle ha fokus.
Foto: Mike Segar / Reuters / NTB
En oppvekst med D’Angelo har gitt henne mange øyeblikk med musikken hans, forteller hun.
– Jeg hørte så mye på musikk som barn. Det var en veldig fin måte å drømme seg bort på. Å høre hvordan han la vokalharmoniene sine, hvordan han mikset groove med hiphop og jazz … Å oppdage denne musikken, var helt fundamentalt for min utvikling som musiker og menneske.
Dos Santos, som selv vant Spellemann-pris for beste R & B/Soul-album med albumet «Morfo» i 2022, sier at hun ofte forsøker å tenke hvordan D’Angelo ville ha angrepet noe.
FORBILDE: Charlotte Dos Santos trekker frem D’Angelo som en av sine viktigste inspirasjonskilder, her avbildet under utdelingen av Spellemannprisen 2022.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Hun er for tiden aktuell med det nye albumet «Neve Azul» som hun har slippkonsert for på Parkteatret i Oslo mandag.
– Jeg merker jo at når jeg er i studio selv, eller skriver musikk, så tenker jeg ofte: «What would D’Angelo do». Det er en liten stemme i bakhodet jeg har med meg.
– Jeg føler meg veldig takknemlig for at jeg fikk oppdage ham i real time som liten og frem til jeg ble voksen. Og takk til pappa, som introduserte meg for ham.
Bernhoft: – Større enn Prince
Den norske soulartisten tror D’Angelo vil bli husket som en av de absolutt største musikerne de siste generasjonene.
– Han er oppe der med Prince og Michael Jackson, artister han så opp til selv.
Musikerkollega Bernhoft er enig i at han hører hjemme blant de aller største navnene, til tross for at han nok også vil bli husket som en plaget sjel.
– Han var nok en som hadde mye å stri med underveis, og han satte kanskje ikke så pris på seg selv som han burde. Men for meg står han igjen som en nybrottsarbeider i soulmusikken. Han står som en bauta med de store, og det er ganske godt gjort med bare tre album, sier han, og legger til:
MULTIINSTRUMENTALIST: D’Angelo opptrer under Essence Music Festival i New Orleans i 2012.
Foto: Cheryl Gerber / AP / NTB
– Jeg hadde ikke vært filla av den jeg er i dag om det ikke var for D’Angelo. Jeg elsker å strø koringer, og det er så mye av dette jeg har plukket fra ham. Jeg hadde vært en helt annen artist uten ham.
Selv løfter Bernhoft ham over Prince, som var en hans av uttalte inspirasjonskilder.
– Jeg liker ham mye bedre enn Prince. Prince har jo mye større katalog og kanskje mye større påvirkning på det popkulturelle livet. Men for meg er han større enn Prince.
HEDRET PRINCE: D’Angelo da han deltok under tributekonserten for avdøde Prince i Carnegie Hall i New York 2013.
Foto: Evan Agostini / AP / NTB
Stevie Wonder spilte i begravelsen
De to norske artistenes beskrivelser til D’Angelo viser hvorfor en hel musikkverden ønsket å følge artisten til graven.
Huffington Posts viseredaktør Philip Lewis er én av dem som har kastet lys over begravelsen. På X har han delt flere bilder av programmet.
SLIK SKAL PROGRAMMET HA SETT UT: Huffington Post-viseredaktør Philip Lewis postet disse bildene av begravelsesprogrammet på X og Facebook.
Foto: Skjermdump / Facebook
Her kommer det frem at seremonien ble kalt en «feiring av livet» og at en av D’Angelos musikalske forløpere, superstjernen Stevie Wonder fremførte musikalske hyllester, blant annet sin egen soul-hit «As» fra 1976.
Dette gjorde han sammen med den avdøde artistens tidligere backingband The Soultronics og The Vanguard. De to bandene fremførte også egne hyllester til neo-soulstjernen, ifølge programmet.
SANG: Stevie Wonder hedret D’Angelo med flere låter under begravelsen ifølge programmet, her avbildet i 2024.
Foto: Saul Loeb / AFP / NTB
Stjerner som Lauryn Hill, John Mayer og DJ Premier skal også ha deltatt i begravelsen. I tillegg skal tidligere president Barack Obama ha sendt et brev som ble lest opp under gudstjenesten.
I programmet står det også at familien ønsker å vise deres dyptfølte takknemlighet for den «overveldende støtten» de har fått, og at de spesielt takker musikalske storheter som Q-Tip og Questlove, som D’Angelo har hatt langvarige samarbeider med.
INN I HISTORIEBØKENE: D’ Angelo sammen med backingbandet The Vanguard under en opptreden på Apollo Theatre i New York i 2015.
Foto: Mark Von Holden / AP / NTB
– Gjennom musikk, kjærlighet og lys vil Michael D’Angelo Archers ånd skinne for evig, heter det i programmet.
Det ryktes ifølge Richmond Times-Dispatch at det vil holdes en offentlig minneseremoni for D’Angelo i 2026.