Debatt, Israel – Palestina | Norge kan få en av tidenes mest Israel-vennlige regjeringer

Noen begivenheter har det i seg å endre en generasjon; Vietnamkrigen, murens fall. Det gjenstått ennå se om krigen i Gaza vil ha en lignende effekt, men det er allerede åpenbart at den engasjerer mer enn normalt. En undersøkelse viser at norske medier fra 1. oktober 2023 til 26. april 2024 publiserte over 27.000 saker om Gaza. Tilsvarende tall for samme periode året før var 1.300.

Dette er da også en sak som engasjerer bredt. Meningene er sterke og de uttrykkes i klartekst, både i sosiale medier og gjennom protestaksjoner. Stemningen har også skiftet, fra sterk sympati med Israel etter Hamas` terrorangrep til en økende fordømmelse av landet ettersom krigen på Gaza har blitt et massedrap på sivile.

Denne type engasjement gir seg også partipolitiske utslag og det blir spennende å se i hvilken grad Gaza-spørsmålet vil påvirke valget. En meningsmåling utført for NRK i fjor viste at 46 prosent har mest sympati med palestinerne, 12 prosent med israelerne. Mens en fersk måling for TV2 viser at 61 prosent mener Oljefondet bør trekke seg helt ut av Israel.

Bakgrunnen er det som har vært de siste ukenes heteste, politiske sak; Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til krigføringen på Gaza. Saken har vært ekstrem pinlig for både fondet og regjeringen, og begge har fått ramsalt kritikk fra alle sider. Aps egen ungdomsorganisasjon inkludert.

Den norske regjering har vært blant de som har vært mest kritiske til Israel. Den var tidlig ute med å anerkjenne en palestinsk stat, noe flere andre land nå antyder de vil gjøre. Den verbale kritikken har også vært klar og konsekvent. Ut fra meningsmålingene er altså dette i tråd med flertallets ønsker, ja, om noe vil de at Norge går enda lengre.

Vanligvis spiller utenrikspolitikk en relativt liten rolle ved norske valg. Nærmere ting som skole, skatt og eldreomsorg har alltid vært viktigere. En stabil sikkerhetspolitisk situasjon og bred enighet om norsk utenrikspolitikk har også bidratt til å marginalisere dette saksfeltet.

Det ser ut til å ha endret seg. Det er vanskelig å tolke Arbeiderpartiets voldsomme vekst siden mars som annet enn en reaksjon på Norges mer utsatte posisjon i verden, med krig i Ukraina og Gaza og en uforutsigbar, amerikansks president som får stadig flere til å tvile på USAs rolle som sikkerhetspolitisk garantist.

Dette har brakt utenrikspolitikken direkte inn i folks liv, og åpenbart gitt regjeringen er styringstillegg, noe som ofte skjer kriser. Det kan også forklare hvorfor Ap fremdeles gjør det svært bra på målingene, selv de som er tatt opp etter bråket rundt Oljefondet. Ja, på Aftenpostens måling fra for to dager siden er de vinneren med en framgang på 2,9 prosentpoeng.

Men det er ikke bare Ap som går fram på de seneste målingene. På både Aftenpostens og TV2s målinger er KrF plutselig tilbake over sperregrensen. Det er helt avgjørende for håpet om et regjeringsskifte. Plutselig er forskjellen mellom blokkene minimal og det skal få endringer til før borgerlig side vinner.

At KrF har valgvinden i ryggen er ikke så rart. Partiet har fått store pengegaver fra investorer som vil ha fjernet formuesskatten. Det har også tatt et kraftig steg mot høyre i flere verdispørsmål. Det har gitt KrF stor medieoppmerksomhet, i tillegg til at pengegavene har gjort det mulig å trappe opp annonseringen.

Et av de spørsmål der KrF har spisset sitt standpunkt og der de ligger lengst mot høyre akkurat nå gjelder forholdet til Israel. Som NRKs meningsmåling viste er det 12 prosent av velgerne som sympatiserer mest med Israel. Det er rundt en halv million velgere, og de er neppe fornøyd med dagens Israel-politikk.

KrFs vei mot høyre har åpenbart hatt som formål å appellere til denne gruppen av konservative kristne som også misliker samfunnets – og Den norske kirkes – omfavnelse av pride og kjønnsmangfold. Disse velgerne har etter hvert funnet sine hjem i Frp og Konservativt (tidligere De Kristne); nå vil KrF ha dem tilbake.

Det ser de faktisk ut til å lykkes med. KrF går på VGs måling fram med 1,3 prosentpoeng, Frp går akkurat like mye tilbake. Utslagene er litt mindre på de andre målingene, men trenden synes klar; når KrF styrker seg går det gjerne ut over Frp. Skal borgerlig side vinne valget, må begge styrke seg, eller Høyre må vinne ny kraft og vokse igjen.

Skjer det vil Norge få en regjering som er mye mer vennlig innstilt til Israel enn dagens regjering. Frp og KrF utgjør ytterpunkter når det gjelder synet på Gaza, med en mye større forståelse for Israels krigshandlinger der enn det et flertall av velgerne har. Her ligger Høyre mer inn mot midten, men også de har vært kritiske til regjeringens anerkjennelse av Palestina.

Israel har altså virket mobiliserende for KrFs velgere, men det kommer ikke uten bivirkninger. Partiet går på tvers av Den norske kirkes syn på Gaza og Israels handlinger der. Det vil opprøre mer tradisjonelle KrF-velgere og det har alt kommet protester mot høyre-dreiningen, blant annet fra tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Svært mange Venstre-velgere vil nok også ha vansker med å se for seg en regjering der KrF og Frp får bestemme Norges holdning til Israels framferd i Gaza. En fersk måling viser at hele 72 prosent av Venstres velgere misliker Frp, så når partiets ledelse til og med åpner for Sylvi Listhaug som statsminister kan flere av disse bli sittende hjemme, eller finne seg et annet parti.

Historien leves framover, men skrives bakover. Det er derfor altfor tidlig å si hvilke generasjonsmessige effekter krigen på Gaza vil få. Hvordan den påvirker årets valg vet vi lenge før. Vil et flertall av velgernes engasjement for barna på Gaza bli avgjørende, eller vil et mindretalls enda mer glødende engasjement for Israel vippe pila i borgerlig favør? Svaret får vi 9. september.