– Fokuset på lederlønninger og veksten i direktørstillinger blir et symbol på hvor friheten til pengebruk er størst. Det er stor kontrast mellom der tjenestene gis og ledersjiktet. Avstanden er rett og slett for stor, sier jussprofessor Anne Kjersti Befring til Dagbladet.
Hun leder en forskningsgruppe som ser på helseforetaksmodellen, som da den ble innført i 2002 skulle skape større avstand mellom politisk og økonomisk styring.
Befring er kritisk til dagens måte å organisere sykehusene på, og mener debatten om lederlønninger er viktig.
Kutt og motstand på sykehusene
– Politisk feighet
Tidligere styreleder ved St. Olavs hospital, Anne Breiby, mener de mange og høye lederlønningene mest er et problem for legitimiteten til helseforetaksmodellen.
Dette er helseforetaksmodellen:
Sykehusreformen i 2002 innebar foruten at staten overtok eierskapet til sykehusene fra fylkeskommunene, at man organiserte dem som foretak med «profesjonelle» styrer. Politikerne ble satt på sidelinjen. Både helseministeren og Stortinget skulle ha «en armlengdes avstand» til beslutningene.
Regnskapsloven: Dessuten skulle helseforetakene følge regnskapsloven. Dette innebar at de selv må spare opp egenkapital og betjene lånene sine. Før gjorde fylkeskommunene dette.
Vis mer
Vis mindre
Breiby mener at det kan se ut som politisk feighet, dette med at helseministeren hele tiden skal ha «armlengdes avstand» til upopulære avgjørelser i sykehus-Norge.
KRITISK: Tidligere styreleder ved St. Olavs hospital, Anne Breiby, mener Helseplattformen har skylda for et dårligere pasienttilbud i Helse Midt. Ifølge henne, i sin tid et «profesjonelt» styremedlem, utgjør RHF-et unødvendig dobbeltarbeid, noe RHF-et selv er uenig i. Foto: Privat
Breiby er blant de profesjonelle styremedlemmene som skulle inn i styrene, da staten overtok sykehusene i 2002 (se faktaboks). Dessuten er hun tidligere statssekretær for Ap, og uttalte seg nylig kritisk om helseforetaksmodellen i Dagbladet.
Det var arbeidet med Helseplattformen som gjorde henne kritisk til helseforetaksmodellen, der «alt » gikk via det regionale foretaket (RHF).
Skylder på «systemet»
Breiby mener Helseplattformen viser at «systemet» har en stor del av skylda. Hun vil ha en endring og en evaluering av reformen.
– Det var et misforhold mellom de som fikk ansvaret for å innføre én journal, nemlig RHF-et, og de som i realiteten hadde ansvaret for pasientsikkerheten, nemlig St. Olavs hospital, sier Breiby.
Dette er Helseplattformen:
Helseplattformen skulle være et enhetlig, felles journalsystem for Helse-Norge, prøvet ut av Helse Midt. Systemet har vært en katastrofe, og ble etter manges mening innført for tidlig med store konsekvenser for pasientsikkerheten.
Nå fører Helseplattformen til store løpende utgifter for sykehus, kommuner og leger, uten at gevinsten har vist seg ennå. Men systemet er innført, og forbedres stadig.
Det var ifølge Riksrevisjonen i 2024 satt av 4,1 milliarder til Helseplattformen, mens det var brukt 6,7 milliarder kroner da. Ifølge Riksrevisjonen og Helsetilsynet har innføringen av journalsystemet gått på liv og helse løs.
St. Olavs hospital avdekket selv at mange beskjeder ikke var kommet fram som følge av innføringen av Helseplattformen.
Vis mer
Vis mindre
Ifølge jussprofessor Befring ble hele foretaksmodellen gjennomført i løpet av kort tid under forutsetning av at den skulle evalueres.
– Nå har det gått 20 år, og den er fortsatt ikke evaluert, fastslår hun.
– Uten alternativ
– Jeg tror ikke det er noe alternativ til helseforetaksmodellen på kort sikt, sier Terje P. Hagen. Han er professor i helseledelse ved Universitetet i Oslo og har forsket på organiseringen av Helse-Norge.
UKLART ANSVAR: Helseledelse-professor Terje P. Hagen, tror det vil være klokt av helseministeren å gå opp Stortingets ansvar for sykehustjenester og lokalisering. Det er uklart i dag, mener han. Foto: Terje Pedersen / NTB
Han er kritisk til at regnskapsloven skal gjelde for sykehusene, men tror ikke endringer på dette feltet har så stor betydning.
Han tror likevel det ville være klokt av helseministeren å gå opp Stortingets ansvar for sykehustjenester og lokalisering. Det er uklart i dag, mener han.
– Jeg tror helseforetakene nå er kommet i den situasjonen fylkeskommunene var i like før reformen. De driver med store underskudd, som i neste omgang kompenseres av Stortinget. Dette svekker effektiviteten, sier Hagen.
Alltid klaging
Heller ikke Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU i Trondheim, tror det finnes noe «klart bedre alternativ».
Han tar «bråket» med ro.
– Jeg har jobbet med dette i 40 år, og alltid har det vært krise. Aldri har det vært bevilget så mye til helse, aldri har det vært behandlet flere pasienter. Og aldri har det vært klaget mer, sier Magnussen. Han har forsket på helseøkonomi og finansiering og ledet det såkalte Sykehusutvalget.
– Hadde man fått flere gynekologer til Kristiansund om det ikke var for helseforetaksmodellen? spør Magnussen retorisk. Hans svar er «nei».
Vil ikke ha krangel
Magnussen vil ikke tilbake til krangelen mellom fylkespolitikerne, og han mener det regionale nivået i dag ivaretas av de regionale foretakene.
– Men jeg ønsker meg en justering av modellen, med et sterkt regionalt nivå, tydeligere overordnet politisk styring og bedre samhandling med kommunene.
POLITISK STYRING: Helseøkonomi-professor Jon Magnussen ønsker seg en noe sterkere politisk styring av sykehusene. Foto: Lise Åserud / NTB
Magnussen mener at politikerne fortsatt ikke skal blande seg i teknisk-faglige debatter, som hvor et laboratorium skal ligge. Men han vil skru på modellen, slik at politikerne kommer noe nærmere på lokaliseringsdebatter
– Det må bli litt lettere å ansvarliggjøre helseministeren. Det ville økt legitimiteten når beslutninger fattes, sier han.
«Ikke klokt»
Selv om han ikke hisser seg opp over direktørlønnsnivået, er det ifølge ham «ikke uten videre klokt» å ansette en kommunikasjonsdirektør til 1,85 millioner, slik Helse Nord RHF gjorde.
Magnussen peker på at mange leger, både fastleger og spesialister, har har vel så god inntekt som direktørene.
– Mer vesentlig er likevel hvorvidt alle direktørene har en viktig funksjon eller ikke.
Han mener det er en legitim debatt.
– Det blir ikke flere nye sykehusbygg om de finansieres direkte av staten, om de ikke er statlige i det hele tatt, eller om sykehusene ikke er helseforetak. Jeg synes systemet på mange områder er blitt bedre, og i mange tilfelle er det klokt at statsråden har en armlengdes avstand, sier han.
Både Magnussen og Hagen er enige i at helseforetaksmodellen urettmessig har fått skylda for «alt som er vondt og vanskelig». Helsetjenester må rasjoneres ut. Det er selvfølgelig upopulært lokalt, mener de to.
Ønskes endring?
Regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal se på helseforetakene, og deres samhandling med kommunene, det såkalte Helsereformutvalget.
NYTT UTVALG: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sammen med leder for Helsereform-utvalget, Gunnar Bovim, under pressetreffet om utvalget. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
– Dette utvalget er helt uegnet til å gjennomføre en evaluering av Helseforetaksmodellen. Det spørs om de politikerne som sitter ved makta, vil ha noen endring, sukker Anne Breiby og viser til sammensetningen av utvalget.
Utvalget er ledet av Gunnar Bovim, som er tidligere direktør i Helse Midt RHF, styreleder i Helseplattformen og styreleder på Oslo universitetssykehus. Han er en del av systemet.
Bovim vil ikke kommentere saken overfor Dagbladet.