Tidligere Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen tar til orde for økt luftvern-støtte og en europeisk beskyttelsesstyrke i Ukraina før en eventuell fredsavtale.

KREVER ØKT INNSATS: Danmarks tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen (72), som også var Natos generalsekretær før Jens Stoltenberg, er svært kritisk til Europas innsats mot Russland. Foto: Andrzej Iwanczuk / NurPhoto / Shutterstock / NTB

Rasmussen, som var Natos generalsekretær fra 2009 til 2014 og Danmarks statsminister fra 2001 til 2009, refset forrige uke europeiske lederes motstand mot Russland i et intervju med danske Børsen. 

I flere intervjuer med britisk presse går han nå konkret til verks om hva han mener de bør gjøre. 

– Hvis vi ikke gjør store endringer i strategien, vil det gå mot en evighetskrig, sier Rasmussen til The Guardian . 

– Bør sende inn tropper umiddelbart

Den tidligere Nato-sjefen opplyser på X at han de siste dagene har møtt den britiske sikkerhetsrådgiveren Jonathan Powell og flere britiske politikere i London, for å diskutere støtten til Ukraina.

I intervjuer med The Guardian, BBC og Euronews under besøket trekker han fram flere grep han mener det haster at Ukrainas europeiske partnerland tar.

UKRAINA: Anders Fogh Rasmussen avbildet under et besøk i Irpin i utkanten av Kyiv i 2022. Foto: AP/Nariman El-Mofty / NTB

Han mener at det bør etableres et luftvernsystem mot missiler og droner i Nato-landene som grenser til Ukraina, som kan skyte ned russiske droner og missiler.

Han mener også at en europeisk beskyttelsesstyrke bør utplasseres i Ukraina før en eventuell fredsavtale er på plass. Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte i sommer at planen om en europeisk fredsbevarende styrke kan settes ut i livet bare timer etter at det inngås en våpenhvile i Ukraina.

VÅPENHVILE I UKRAINA: USAs president Donald Trump hopper fram og tilbake hele tiden, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Video: AP. Reporter: Vegard Krüger

– De burde sende inn tropper umiddelbart. Hvis du gjør utstasjonering av tropper avhengig av samtykke fra Putin (Russlands president Vladimir Putin journ. anm.), gir du ham et ekstra insentiv til å fortsette krigen for å unngå dette, sier Rasmussen i BBCs «Newsnight».

Det argumenterer han for at den russiske presidenten vil respektere, når han får motstand i panelet på at det er et sjansespill.

Ber Tyskland gå foran USA

Rasmussen oppfordrer også Tyskland til å levere langtrekkende Taurus-missiler til Ukraina. Han mener det er mulig å gjenoppta diskusjoner med USA om levering av langtrekkende Tomahawk-missiler hvis Tyskland går foran.

– Det ville sendt et tydelig signal over Atlanteren og lagt press på Det hvite hus. Det er i Tysklands interesse å tvinge Putin til fredsforhandliger, og Taurus er et verktøy for å få til det, sier han til The Guardian.

USAs president Donald Trump uttalte forrige uke at han «egentlig ikke» vurderer å gi Ukraina Tomahawk-missiler. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj måtte dra tomhendt hjem da han besøkte sin amerikanske kollega i oktober med et håp om slike lovnader. Forbundskansler Friedrich Merz sa i april at han var åpen for å gi Ukraina Taurus-missiler, men har siden snudd.

USA har imidlertid innført nye sanksjoner mot Russland – spesifikt mot landets største oljeselskaper Rosneft og Lukoil.

Under et EU-toppmøte i oktober strandet en plan å gi et rentefritt lån til Ukraina på 140 milliarder euro, finansiert med sikkerhet i fryste russiske midler i den belgiske finansinstitusjonen Euroclear.

To norske økonomer har lansert ideen om at Norge kan stille som garantist for Ukraina-lånet, med sikkerhet i oljefondet, en idé som har bred støtte på Stortinget.