Slår tilbake: – Basert på spekulasjoner

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om 30 års forvaring for Arfan Qadeer Bhatti (48)- som de mener er hjernen bak angrepet i Oslo sentrum 25. juni 2022. 

Statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbø omtalte ham i prosedyren som en farlig mann som har blitt farligere, og viste til hans omfattende voldshistorikk over mange år.

De mener å ha ført bevis for at 48-åringen planla og la til rette for at Zaniar Matapour (46) skjøt mot utestedene London Pub og Per på Hjørnet. Bhatti nekter straffskyld. 

Forsvarerne John Christian Elden og Bernt Heiberg legger ned påstand om at Bhatti frifinnes. 

48-åringen tok ordet helt til slutt før saken nå skal opp til doms: 

– Min person har vært gjenstand for spekulasjoner og stigmatiserende merkelapper. Jeg har sett det slik at uansett handling jeg foretar, møter jeg en forutinntatthet fra samfunnet. Jeg sitter med en følelse, har jeg gjort ofte, av forhåndsdømming. Håper at navnet mitt ikke går foran meg. Jeg har vært en familiefar de siste ti åra, ikke vært opptatt av noe annet, sier Bhatti og ber dommerne være objektive.

HAR IKKE BEVIS: John Christian Elden mener påtalemyndigheten ikke har lagt fram konkrete bevis som knytter Arfan Bhatti til terrorangrepet i juni 2022. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Egnet til å påvirke

Forsvarer John Christian Elden innledet sluttprosedyren slik:

– Saken mot Bhatti er i stor grad basert på gjetninger, spekulasjoner og antakelser, et forsøk på å tolke ikke avhørte personers meldinger, sier Elden.

En Dagbladet-artikkel fra 2002, der Bhatti er intervjuet, har gjentatte ganger blitt tema i retten. Tittelen er:  – Jeg lever for islam, og hater norske verdier.

– De går inn med en tirade om at Bhatti er en farlig mann, sier at han er veldig imot og hater norske verdier som om det skulle være noe bevis.  Men det er egnet til å påvirke. Påvirke «oss og dem»-følelsen. Det er en påstand som bygger på en 23 år gammel artikkel i Dagbladet, påpeker forsvareren.

Han understreker at det er fravær av konkrete bevis, og peker på mulige bekreftelsesfeller og tunnelsyn. 

– Det er omfattende bevisførsel på gamle saker fra 20-30 år tilbake som ikke har bevisverdi. Kjøp av vanlig klær i januar 2022 er presentert som planlegging. Jeg skjønner ikke det. De prøver å putte alt i «skumle-suppa». 

Han er tydelig på at selvsletting av meldinger og bytte av profilbilde, ikke beviser noen ting – og avviser påtalemyndighetens ni konkrete punkter som de trakk fram i sin prosedyre.

– Lojalitet til en venn

Forsvareren trekker fram at det ikke er forsøk på kontakt fra Bhatti opp mot IS før skytingen fant sted. 

– Det er ingen atferd etter angrepet som gjør det sannsynlig at Bhatti hadde avtalt å oversende bayah. Man kan ikke se bort fra Bhattis forklaring om at han først ble klar over bayahen da han fikk den tilsendt etter angrepet, og at den ble videreformidlet som lojalitet til en venn og ikke som følge av forutgående planlegging. 

Bhatti har i retten fortalt at han kontaktet IS fordi han fikk tilsendt en troskapsed – en bayah – fra Matapour etter angrepet, og at han forsto det slik at denne skulle videreformidles til IS. Men IS-medlemmet var egentlig en agent fra den norske etterretningstjenesten. 

Elden trekker fram at Bhatti skriver «no time to do video» i samtalen med agenten 4. juli.

– Hvis dette er planlagt, ville det vært mer enn god nok tid til å lage video av bayah. Men han fikk ikke tid til å lage video, bare lyd. Jeg snur det andre veien, om det hadde vært en forhåndsplan ville det vært tid. Det fremstår som at det var noe som skjedde der og da. 

SLÅR TILBAKE: John Christian Elden (t.v.), Arfan Bhatti, Bernt Heiberg og Inger Zadig skal nå slå tilbake mot påtalemyndighetens prosedyre. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Ingen stolt terrorist

Elden viser til Matapours vitnemål – som har forklart at angrepet ikke var planlagt og at det var hevn mot politiet som følge av en barnevernssak. 

– Han er ingen stolt terrorist som skryter av dette. Det var ikke rettet mot det skeive miljøet, det er ikke en terrorhandling, men et «one man show». 

– Du sier at dommen mot Matapour er feil? spør tingrettsdommer Kim Heger. 

– Det er en skyting som knytter seg til hans private motiver uten at han nødvendigvis har terrorhensikt. 

SENTRALT: Forsvarerne legger stor vekt på Zaniar Matapours vitnemål og hans egne ord om hva som var årsaken til skytingen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Det blir en diskusjon mellom Heger og Elden om hva han egentlig mener om Matapour-dommen. 

– Jeg prosederer ikke hans sak, jeg prosederer Bhattis sak.

Elden er uenig med de sakkyndige om at Arfan Bhatti er psykopat. De vurderte Bhatti til 24 av 24 mulige poeng i undersøkelsen. Man må ha en score på 18 for å bli vurdert til å ha psykopati, ifølge NRK.

– Det vitner om tunnelsyn. Han har langvarige og gode relasjoner, som er lite forenlig med diagnosen. 

– Ønske om å skape frykt

I meldingene med agenten kommer Bhatti med forslag til andre angrep som kan gjennomføres.

– Agenten er ikke ført i saken, og er angivelig drevet av ideologi. Det er vel den farligste grunnen. Målet helliger middelet. Om målet er å ta den E-tjenesten mener er involvert, vil det påvirke måten man opptrer på. Men det får vi ikke vite. Alt vi får er kopier av deler av samtalen, påpeker Elden – og understreker at Bhatti har sagt at ikke alle meldingene er inkludert i bevismaterialet, sier Elden.

Forsvarerne mener at Bhatti ikke ville vært tiltalt for forsøk på terrorforbund dersom det ikke hadde vært noen samtale med agenten. 

– Det er åpenbart politiprovokasjon. Det er ingen konkrete forslag som kommer fra Bhatti i den innledende fasen, alt kommer fra agenten, sier Bernt Heiberg. 

AKTOR: Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås er uenig med Elden i at det ikke er ført bevis for at Bhatti er skyldig etter tiltalen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Bhatti hevder han måtte tilpasse språkbruken til at han snakket med et høytstående IS-medlem og at det aldri lå noen hensikt bak det.

– Bak planleggingen ligger et ønske om å skade og skape frykt. Når terrorhandlingen er et faktum, når Matapour har skutt mot menneskene, er ikke det nok for Bhatti. Han setter seg i kontakt med IS og forsøker å inngå et terrorforbund, har flere forslag til nye terrorangrep, sa Gravås avslutningsvis i torsdagens prosedyre.