Til og med Kronprinsen var hentet inn for å lykkønske Norsk Redaktørforening denne uka, som i år kan feire 75-årsjubileum.
Her gratulerte han norske medier med å ha levert «nyheter vi kan stole på, kommentarer som gir oss nyanser, fagstoff som gir kunnskap og avsløringer som fører til samfunnsendringer.»
Dette er jo selve idealet til norsk og vestlig presse, gjennom årtiene inspirert av forbilder som Washington Post og New York Times. Og ikke minst flaggskipet BBC, det store forbildet til NRK og andre allmennkringkastere i Norden.
«Trumps tale ble kryssklippet»
Desto mer ødeleggende var påstandene i en intern BBC-rapport som torsdag ble lekket og publisert av den britiske avisen The Telegraph:
Her kommer det fram at BBC skal ha manipulert deler av Trumps tale før opptøyene ved Kongressen i januar 2021, for å få det til å se ut som om han oppfordret demonstrantene til et voldelig kupp.
I en dokumentar som ble sendt like før valget, var talen klippet sammen slik at det virket som at han sa:
«Vi skal gå ned til Kongressen og jeg skal være der med dere og vi skal kjempe. Vi skal kjempe som et helvete (like hell), og hvis dere ikke kjemper som et helvete kommer dere ikke til å ha et land lenger.»
BBC framstilte det som et sammenhengende klipp, og utelot setningen som sa at «Vi skal gå ned, og jeg skal være der med dere, vi skal gå ned til Kongressen og vi skal heie på våre modige senatorer og kongressmedlemmer».
Men viktigst: Setningen som er klippet inn, om å kjempe som et helvete, kom først 54 minutter senere i talen.
Da snakket ikke Trump lenger om å marsjere til Kongressen, men om det han mente var korrupte valg.
Vil du se neste video?
Trump overrasker: – Se på dette1:14
Flere raser nå mot BBC, etter påstander om at den britiske kringkasteren har manipulert og feilklippet en tale USAs president Donald Trump holdt, til et dokumentarprogram: – Noen må få sparken.
«Sensurerte trans- og kjønnsspørsmål»
Den interne BBC-rapporten, som er skrevet av en av BBCs egne rådgivere i etiske og redaksjonelle spørsmål, sier mer:
Den hevder også at BBCs egne LHBT-journalister har sensurert allmennkringkasterens dekning av trans- og kjønnsspørsmål. Og at BBCs arabiske tjeneste har dempet de israelske lidelsene i Gaza-konflikten – blant annet Hamas-terroren i oktober 2023 – for å få Israel til å se ut som den ensidige angriperen.
Rapporten har ført til krav om full gransking i Storbritannia, og også BBC har vært ute og sagt at de tar avsløringene alvorlig.
Ja, det får vi håpe.
For hver gang det kommer en lignende avsløring, må vi regne med at tilliten til de seriøse mediene forvitrer ørlite grann. For vi skulle jo være selve grunnpilaren, vi som i festtaler slår oss på brystet og distanserer oss fra lettbeinte podkaster og sosiale medier – der folk kan skrive «hva som helst» uten faktasjekk.
Mens vi, derimot …

ÅPNINGSTALE: Kronprins Haakon på talerstolen under Norsk Redaktørforenings jubileumsmarkering onsdag.
Foto: NTB / Ole Berg-Rusten
Skjør tillit i skjerpet konkurranse
Vi er etter hvert mange som har pekt på denne underlige trangen enkelte «velmenende» journalister har til å gjøre den amerikanske presidenten verre enn han er. Donald Trump er sannelig ille nok som han er, om han ikke skal gis enda et påskudd til å angripe medier som driver kritisk journalistikk om ham selv.
En fersk undersøkelse fra august i år viser at det norske folk fremdeles har tillit til norske medier. 60 prosent oppgir 6 eller mer på en skala fra 1 til 10 på spørsmål om de har tillit til mediene. Det er omtrent på samme nivå som de to foregående årene.
Les flere kommentarer av Erik Stephansen
Vi har derfor et annet utgangspunkt enn våre britiske kolleger, der tilsvarende tall kan være helt nede på 26 prosent.
Men en BBC-skandale kan like fullt ha innvirkning på tilliten til alle redaktørstyrte medier i Europa – på kort sikt, fordi mange bekjenner seg til de samme idealene om sannhetssøken og tilstrebet upartiskhet. Og ikke minst fordi BBC gjerne blir sitert som pålitelig kilde.
Da er det selvsagt en trøst at det er BBC selv som er kilde for avsløringen, brakt videre av The Telegraph – et annet tradisjonelt medium. For på lang sikt er evnen og viljen til å kritisere seg selv og hverandre helt nødvendig når både debattklimaet og konkurransen skjerpes.
Slik kritikk må vi ha mer, ikke mindre av, for å bevare den nødvendige tilliten de neste 75 årene.
