Forbilledlig pedagogisk, knusktørr og detaljert var statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbøs prosedyre i terrorsaken mot Arfan Bhatti noe helt utenom det vanlige.

Politi- og etteretningsarbeidet i denne saken viser at det er umulig å gjemme seg. Du kan spores uansett hvor forsiktig du er og hvor mye du vet om informasjonssikkerhet. Påtalemyndigheten har dokumentert bruk av telefoner og sim-kort som såvidt er brukt, hvordan overvåkningsbilder fanger deg opp selv om du ikke legger igjen noen digitale spor og at det ikke nytter å logge seg på wifi i en tilfeldig butikk for å unngå å bli sporet. Det er rett og slett imponerende. Og skremmende, for oss som er opptatt av personvern.

Jeg har dekket mange rettssaker med stort bevismateriale og mye på spill, men bevismaterialet fra politi og etteretning i denne saken minner meg bare om én annen: Straffesaken mot Laila Bertheussen. Den kostet hennes samboer jobben som justisminister, men politiets bevis var så sterke at hun ble nektet ankesak om skyldspørsmålet. Jeg skrev den gang at «en imponerende grundig teknisk etterforskning [er] blitt pedagogisk presentert». Det samme kan sies om denne.

Terroristen Zaniar Matapour, tiltalte Arfan Bhatti og nettverket rundt dem har kommunisert via et utall telefoner, sim-kort og ulike meldingstjenester, stort sett krypterte. I månedene før terrorangrepet under Oslo pride natt til 15. juni for tre år siden skrudde de på automatisk sletting av meldinger, på ulike tjenester til ulik tid. Likevel har påtalemyndigheten i retten lagt fram utskrift av en lang rekke samtaler. Vi har fått se hvordan en telefon lokaliseres via basestasjoner og hvordan sim-kort flyttes fra en telefon til en annen. Vi har fått se bilde av minareten på moskeen ved siden av Bhattis bolig i Pakistan og at et bilde av den samme minareten er brukt som profilbilde for aliaset Shaheen47 på Telegram. Og viktigst: Vi har sett Arfan Bhattis mange meldinger til etteretningsagenten som han trodde var en emir i terrororganisasjonen IS.

Rett over gata for Oslo tingrett skjøt Zaniar Matapour vilt rundt seg. To menn ble drept, ni personer skutt og ytterligere 25 ble fysisk skadet. Han er dømt for grov terror, til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år. Dommen er rettskraftig og slår fast at terrorangrepet var rettet mot det skeive miljøet, midt under feiringen av Oslo pride.

John Christian Elden sa i sin prosedyre fredag at han mener Telegram-samtalene mellom tiltalte Arfan Bhatti og Etteretningstjenestens agent er ulovlige bevis. Før rettssaken hevdet forsvarerne at brukeren Shaheen47 ikke var Bhatti. Så forsøkte de å få bevisene unntatt rettssaken. Retten var ikke enig, og da rettssaken begynte innrømmet Bhatti selv at han er Shaheen47. Det er lett å forstå hvorfor forsvarerne helst ikke ville ha disse meldingene lagt fram i retten, for dette er påtalemyndighetens hovedbevis.

Meldingene er nemlig vanskelig å tolke på noen annen måte enn at Arfan Bhatti var involvert i planleggingen av terrorangrepet.

Agenten fra E-tjenesten hadde en profil på Telegram og utga seg for å være et sentralt medlem av IS. Der ble agenten kontaktet av Aisha Kausar, den norske islamisten som fortsatt sitter i en leir i Syria. Seks dager før angrepet skrev Kausar til agenten at det var planlagt et terrorangrep i Skandinavia og ba om å bli satt kontakt med medieavdelingen. Dagen etter angrepet satte Kausar agenten i direkte kontakt med Bhatti.

Tiltalte sendte et bilde av Matapours pass og en lydfil der Matapour sverger troskapsed til IS, til agenten. Bhatti ba samtidig IS ta ansvar for angrepet. I den videre dialogen kom han også med forslag til flere nye terroraksjoner som han kunne bidra til: Kidnapping av norske journalister som ville komme til Pakistan for å intervjue ham. Angrep mot den norske ambassaden i Islamabad. Attentat rettet mot Jens Stoltenbergs familie. Disse siste er et eget punkt i tiltalen i denne saken, Bhatti risikerer både å bli dømt for medvirkning av 25. juni-angrepet og for planleggingen av nye.

Statsadvokat Henriksbø brukte i sin prosedyre mye tid på å forklare hvordan denne kontakten ble opprettet og initiert i forkant av terrorangrepet. Bhatti brukte et eget telefonnummer til Telegram-samtalene, et nummer og en konto som ble opprettet før angrepet. Dette nummeret skrev Matapour ned på en lapp og det var til dette nummeret han sendte sin bayah, troskapsed til IS. Meldingen sendte terroristen til Bhatti før angrepet, fra en annen telefon enn sin egen. Så slettet Matapour meldingen fra telefonen.

– Dette nummeret er eksklusivt og ikke brukt til noe annet.
Men det knytter Bhattis skjulte aktivitet til Matapour før angrepet, sa Henriksbø til retten.

 Arfan Bhatti nekter straffskyld og hans forsvarere argumenterte i sin prosedyre for at han ikke medvirket til terrorangrepet. De angrep påtalemyndighetens påstand fra ulike vinkler:

– Det er ingenting som tyder på at Bhatti drev terrorplanlegging mens han var i Pakistan. Han var der med barna sine, gikk i fjellet og gjorde vanlige ting, sa Bent Heiberg.

Forsvarerne sier at Bhatti aldri har støttet IS, bare Taliban. Han hadde IS-flagg hjemme i leiligheten sin, men dette er ifølge forsvarerne «noe mer utbredt i muslimske hjem enn andre».

– Påtalemyndighetens bevis, Telegram-meldingene, er ulovlige. 

Elden ikke bare sa, men skrev dette i disposisjonen som ble vist på skjermene her i retten. Forsvarerne hevder at Bhattis utsagn i chattene, om egne bidrag til planleggingen av 25. juni og forslag om nye angrep, er skryt og lingo – aldri alvorlig ment. De mener også at medvirkning uansett krever langt mer og at Bhatti kanskje heller burde stått tiltalt for brudd på avvergelsesplikten.

– Dette er åpenbar politiprovokasjon! sa Heiberg om agentens rolle i samtalen. Og problematiserte at vi ikke får se all dialog mellom Bhatti og agenten.

Forsvarerne stilte også spørsmål ved grunnlaget for utleveringen av Bhatti fra Pakistan og mener den kan være ugyldig etter pakistansk lov. Dette var dagens mest tynneste argument, hva skulle konsekvensen av dette i så fall være?

Forsvarerne skyter med hagle og håper vel at ett av argumentene skal treffe. 25. juni-angrepet var ikke egentlig en terroraksjon, men hevn mot systemet, hevder de også. Matapour forklarte seg til fordel for Bhatti i denne rettssaken, på en måte han ikke gjorde i sin egen rettssak. Her sa han at angrepet ikke var rettet mot skeive, men mot rettssystemet, politiet og Astri Aas Hansen – daværende dommer, nå justisminister.

Kim Heger, rettens administrator, stilte en serie oppfølgingsspørsmål til Elden, for å oppklare om han virkelig mente at Matapour ikke begikk terror og at dommen mot ham er feil. Heger fikk ikke noe krystallklart svar, men Elden antydet at det kanskje var drap og ikke terror:

– Det er jo en terrorhensikt, men om jeg skyter Kim Heger fordi
jeg vil skyte Kim Heger så er det ikke terror, men drap, sa forsvarsadvokaten.

Hva Kim Heger tenker vet ikke jeg, men jeg synes eksempelet er guffent. Særlig fordi det ikke er første gang i denne rettsforhandlingen at rettens administrator og hans familie blir brukt som eksempler. Forrige gang var da Bhatti brukte navnet på et familiemedlem av dommeren som eksempel på hvor lett det er å finne noen i den krypterte meldingstjenesten Signal.

Det var vel sikkert bare tilfeldige eksempler og lingo det også.

At forsvaret skyter med hagle, betyr ikke at ikke noen av argumentene kan treffe. Og da aktoratet etterpå spurte dommerne om de ønsket seg kommentarer til noe fra forsvarets prosedyre, ba administrator dem om å utdype to ting: Vurderingen av alder ved løslatelse, opp mot den strengest mulige påstaden som er nedlagt: 30 års forvaring med en minstetid på 20 år. Og terrorforsøkets nedre grense, gitt at Bhatti både står tiltalt for medvirkning og for planlegging.

Hva skal til for å bli dømt for medvirkning og til en så streng straff? Det er et krevende spørsmål. Selv om Bhatti i dialogen med agenten etter angrepet skryter av å ha bidratt til å skaffe Matapour våpen, finnes det ikke andre bevis på dette. Da han foreslo å kidnappe journalister, var Bhatti kontaktet av flere norske journalister om et mulig intervju. Han foreslo et annentat mot Jens Stoltenbergs familie samtidig som det var omtalt i pressen at den daværende Nato-sjefen på Træna-festivalen for å se dattera opptre. Men det ble ingenting av disse forslagene, kan retten være sikker på at de var alvorlig ment?

Arfan Bhatti er en psykopat, er de rettspsykiatrisk sakkyndiges entydige konklusjon. Han er også før dette flere ganger diagnostisert med dyssosiativ personlighetsforstyrrelse og fikk ifølge dem maksimalt utslag på testen for psykopati. Påtalemyndigheten mener han i denne saken har fulgt et kjent mønster, ved å tilnærme seg en sårbar og sint mann som kan overbevises til å utføre en terrorhandling. De mener det er stor gjentakelsesfare og at han er blitt en stadig mer farlig mann.

John Christian Elden mener klienten han har forsvart gjennom 30 år slett ikke passer diagnosen og ikke bør dømmes til forvaring. Han sier at Bhatti er en familiemann som har holdt seg unna kriminalitet, men at han utsettes for stigmatisering og forhåndsdømming på grunn av sin tidligere kontakt med kriminelle miljøer. Elden ber om full frifinnelse.

Bhatti tok ordet selv på slutten av rettsforhandlingene. Han sa at han har «minst de siste ti årene vært en familiemann». Antall år var neppe tilfeldig, for ti år siden ble han dømt til fengsel for familievold.

– Jeg er på et helt annet stadium i livet mitt enn før. Jeg har tre småbarn og har vist vilje til å endre meg og leve et normalt liv, sa Bhatti.

Men tiltalte føler seg stigmatisert og forhåndsdømt.

– Jeg ber om at dommerne viser objektivitet, og at dere ikke senker terskelen for rettssikkerhet for min del.

Kim Heger har frikjent Arfan Bhatti for terrortiltale før. Det er ikke alltid gitt hva slags lovparagraf som er riktig å bruke, uansett hva slags faktiske forhold man mener er bevist i en rettssak. Men hvis retten mener Bhatti har medvirket til grov terror, kan det godt hende de legger påtalemyndighetens påstand til grunn.

– Jeg håper han aldri slipper ut igjen, sa en direkte berørt da rettsforhandlingene ble avsluttet fredag ettermiddag.

Det kan skje.