DISSECTION «Storm of the Light’s Bane» (Nuclear Blast Records, 1995)
I føljetongen «Rockens sorte får» børster Feedback støvet av et knippe av rockens kultklassikere. Disse skivene har tålt tidens tann særdeles godt, men fikk muligens ikke den anerkjennelsen, oppmerksomheten eller kommersielle suksessen de fortjente.
Men – uten disse musikalske bautaene i platehylla er ikke livet ditt verdt fem flate øre, så nå sørger Feedback endelig for en kulturhistorisk gjenreisning. Hurra!
Drap, fengselsstraff og selvmord. Det skulle ende i tragedie for Jon Nödtveit. Før den tid rakk han å bli blant de mest markante og respekterte figurene innen black metal – som vokalist, gitarist og låtskriver for Dissection.
Allerede som 17-åring spilte Nödtveit og gjengen inn en sjokkerende bra debut, i «The Somberlain» (1993). To år senere skulle de virkelig snu opp ned på black-metal kartet, med det åtte låter lange mesterverket vi her tar for oss.
Svenskene har alltid vært litt mer Hollywood, mens vi «norrbaggar» har holdt oss nært den langt tryggere Heimstaden. Der vi har nøkternhet som en del av den kulturelle autopiloten, er våre venner i øst skam- og fryktløse. Tenk, noen av svenskenes black metal-band hadde til og med plateomslag med farger på.
Innen ekstremmetallen er Dissection et ypperlig eksempel på skam- og fryktløshet. Disse jyplingene fra grensebyen Strömstad hadde garantert sett horder av nordmenn valfarte over grensa, for å fråtse i billig flesk og enda billigere mellanöl. Men enda viktigere; rulle seg rundt i en antatt grenseløs frihet vi ikke tillater oss selv i Nårje.
Dissection fulgte heller få av «reglene» etablert av de alvorstunge herrene som grunnla merkevaren True Norwegian Black Metal. Jon Nödtveit og hans medspillere Johan Norman (gitar), Peter Palmdahl (bass) og Ole Öhman (trommer) var selvsagt inspirert av flere norske band. Men disse anti-partysvenskene var kun «true» til sine egne visjoner for musikken, og hadde et langt sterkere fokus på melodi.
I 1995, da «Storm of the Light’s Bane» kom ut, var det kun Emperor av de norske banda som virkelig hadde turt å lufte sine melodiske synder i offentligheten. Så skal det sies at Dimmu Borgir i tillegg hadde stukket sin symfoniske snute fram, men Dissection holdt tross alt greiene sine langt mer jordnære enn sistnevnte.
Hører man på Dissection, er en del av de melodiske elementene slurpet rett opp fra den svarteste urkilden av dem alle. Den brønnen lå verken i Ski, Kolbotn eller Bergen – men i Stockholm. Her hadde Quorthon og hans Bathory gjort borejobben allerede 10 år tidligere. Så skal vi heller ikke underkjenne avtrykket fra Göteborgs death metal-scene, i Dissections musikk.
Unge Nödtveit hadde flere strenger å ta i bruk, under komponeringa. «Where Dead Angels Lie» er en av flere låter som oser av folkemusikk. De akustiske partiene på dette albumet viser ikke bare en snørrunge som leker «dyp» med pappas kassegitar i hånd. Vi hører en ung herre med inngående musikalsk forståelse.
Det er en veldig fin balanse i denne musikken. Flere riff og gitarleads er direkte smellvakre. Det hele er bombastisk som fy, men aldri i overkant pompøst. Dissection var nok ikke spesielt interesserte i anerkjennelse fra den indre sirkel, men bandet horet seg heller aldri ut for å nå de virkelig store massene av metalfans.
I bunnen av melodiene hører vi en voldsom energi. Bandleder Nödtveit var utvilsomt en kar med en voldsom drive for hva han holdt på med. Han hadde tilsynelatende, på godt og vondt, evnen til å forsvinne helt inn i sitt eget konsept. Dette hadde noen tragiske utfall på privaten, men kan være en slags forklaring på den voldsomme intensiteten som tyter ut av hver pore i «Storm of the Light’s Bane».
Tekstene har et klassisk fantasy-format, men formidler også en stor indre uro. Følelser av både ensomhet og håpløshet skinner gjennom i de brakke, kalde og stormfulle landskapene som beskrives.
Jon Nödtveit ville selvsagt aldri ha godtatt å bli omtalt som noe «rockens sorte får». Da han døde som 31-åring, i 2006, hadde Nödtveit allerede – gjennom arbeidet i flere band enn Dissection – oppnådd status som en av de mest talentfulle musikerne og låtskriverne innen ekstrem metal.
For mange av oss vil «Storm of the Light’s Bane», som fyller 30 denne måneden, alltid være hans ultimate «höydare».