Nylig skrev Nettavisen at universitetene og høgskolene bruker over 100 millioner kroner i året på reklame og markedsføring.

Rødt mener dette budsjettet er så stort fordi aktørene må konkurrere om studentene, ettersom hver tredje krone de får fra staten innkasseres når studenter består eksamen.

Partiet kritiserer en ordning der staten bruker penger på å konkurrere mot staten.

Heldigvis for universitetene, blir studentene bare flinkere og flinkere til å bestå eksamen.

Gjennomføringsgraden for en treårig bachelorgrad har økt hvert år siden Statistisk sentralbyrå (SSB) begynte å måle dette i 2013. Fra 49,3 til 58,1 prosent, en økning på hele 18 prosent.

Også for femårige masterutdanninger har gjennomføringsgraden økt.

Har norske bachelorstudenter blitt 18 prosent flinkere eller er universitetene 18 prosent snillere?

Sannheten kan ligge et sted midt imellom, men professor Kristian Gundersen ved Seksjon for fysiologi og cellebiologi ved Universitetet i Oslo, mener kravene ved universitetene har gått ned.

– Studentene er ikke selvstendige

Det er sjelden man stryker noen, forteller professoren.

– Det er ikke noe insentiv for å stryke noen. Det er bare hår i suppa. Da får ikke universitetene penger for avlagte studiepoeng, studenten blir sur og det blir klager og klagehåndtering. Alle insentiver er mot å være snill.

Gundersen forteller at det har blitt langt flere studenter med årene, noe han tror har ført til lavere krav.

Les mer: Her bruker staten over 100 millioner på å konkurrere mot seg selv

Gundersen sier han merker endringen i språket til studentene.

– Studentene sier de skal på skolen i stedet for universitetet. Det er et språklig uttrykk for dette, sier han og legger til:

– Studentene er veldig uselvstendige, særlig de første semestrene, på en måte som vi ikke var, og da blir lærerne snillere. Hvis du får en karakter under C, da kan du veldig lite.

Det er svært vanskelig å stryke i et fag, ifølge Gundersen.

– Hvis du staver navnet ditt riktig så er det nok til å få en E.

– Du må få med at det er en spissformulering, altså, skyter han raskt inn.

I 2001 vedtok Stortinget Kvalitetsreformen, fremmet av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske (Ap).

– Ideen var å øke gjennomstrømningen. Det er mange grunner til at det er fint, men det ble ikke lagt inn noen sikringsmekanismer som skulle hindre at det ikke skjedde ved å senke kravene, sier Gundersen.

Hør podkast! Islam på bakrommet i «Debatten», SV i harnisk og mannen som fintet ut Jens

Lånekassen har strammet inn

Professor ved Universitetet i Tromsø og prorektor for utdanning, Rikke Gürgens Gjærum, er ikke helt enig med Gundersens fortelling.

– Når det gjelder gjennomstrømning på bachelorstudier i Norge så tenker jeg at man som forsker skal man være forsiktig med å omtale komplekse sosiale fenomener basert på sine egne anekdotiske opplevelser. Det er ikke beint fram og gir ikke ett svar.

Både Gundersen og Gürgens Gjærum påpeker at endringer hos Lånekassen kan ha en effekt, ved at insentivene til å bestå eksamen blir sterkere. Her har det kommet endringer, påpeker Gürgens Gjærum.

– Hvis du blir forsinket med mer enn 60 studiepoeng, kan det gjøre at du ikke får mer lån og stipend. Også mer spissede tiltak har effekt; som sletting av studielån for lærere som fullfører utdanningen på normert tid, sier hun.

Les også: Jens Stoltenberg: Overkjørt og refset internt – samtidig

Det betyr ikke at gjennomføringen skal opp til 100 prosent, understreker prorektoren.

– Det er ikke ønskelig at alle som begynner skal fullføre. Det er jeg tydelig på ovenfor våre ledere, ansatte og universitetsstyret, for UiT skal sørge for kvalitet ut, det er vårt ansvar.