Personer som drikker mye alkohol og som ofte er full fra 19-årsalderen og gjennom 20-åra lykkes bedre i karrieren.

Høres det en smule tullete ut?

Det er det trolig ikke.

– Vi har sterke data på dette, sier professor emeritus Willy Pedersen til Dagbladet.

Pedersen er utdannet sosiolog, og er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet forsket på ungdom og rusmiddelbruk.

Han er én av flere forskere bak studien som viser en sammenheng mellom hyppig alkoholinntak og høy inntekt.

– Det er kanskje en overraskende sammenheng, sier han.

Studien, en såkalt longitudinell metode, har fulgt et utvalg av befolkningen fra tenåra og fram til slutten av 30-åra.

Pedersen forklarer at det er en sterk type data som kan se hva som kjennetegner folk.

– Alt fra hva som driver folk fram, til skilsmisser, karakterer og utdanning, ramser han opp.

– Sosialt glidemiddel

Forskerne fant ut at ungdom som drikker mye fra 13-, 14- og 15-årsalderen – de går det ikke noe særlig bra med, forklarer han.

– Men hvis du drikker mye, og er ofte full fra 19-årsalderen og gjennom 20-åra, så ser vi en positiv sammenheng med høy utdanning og høy inntekt.

– Disse personene viser en lavere sannsynlighet for å ende opp med behov for trygd og sosialhjelp.

Nordmenns drikkevaner 🍺

I 2024 var andelen voksne som drikker alkohol ukentlig 34 prosent, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Andelen som ukentlig drikker minst seks enheter ved samme anledning var i 2024 på fem prosent.

I andre kvartal 2025 ble det omsatt for rundt 107 173 000 vareliter alkoholholdig drikk. Dette eksklusive taxfree og turistimport.

En vareliter er én liter ferdig drikkevare slik den selges, som for eksempel en liter øl eller en liter sprit.

I andre kvartal 2025 ble det solgt 22,84 vareliter per innbygger på over 15 år og oppover, skriver SSB.

Vis mer
Vis mindre

Han presiserer at det ikke hjelper å sette seg til med ølflaska i håp om å bli rik.

– Det har trolig lite med alkoholen i seg selv å gjøre. Det er ikke alkoholen alene, sier han, og utdyper:

– Det viktigste her er at alkoholen fungerer som et sosialt glidemiddel.

Personer som drikker en del alkohol blir ofte invitert med på sosiale tilstelninger og er vanligvis utadvendte folk, mener han.

– Og det er mer sannsynlig at disse personene vil tjene mer. Folk må gjerne tro det er ren sprøyt, sier Pedersen.

Han fortsetter:

– Men vi har data som bekrefter at de personene som drikker, ender opp med å gjøre det litt bedre enn de som ikke drikker, slår han fast.

– Overraskende

I Pedersens bok «Rusmidlenes skjønnhet og smerte» omtaler han studien, som ble ledet av forsker Frøydis Enstad.

«Den rimelige hypotesen ville være at mye alkohol ville være uheldig. Men funnene var overraskende: Rett nok var svært lav alder for ‘beruselsesdebut’ knyttet til dårlige skoleresultater.»

Overraskelsen kom da de så på de som fortsatte å drikke seg fulle gjennom 20-åra, skriver han i boka.

FERSKET: En amerikansk dommer mistet jobben etter at politiet fersket henne i å gjøre noe ulovlig på gata. Reporter: Karolina Rusov-Hansen / Dagbladet TV. Video: Prescott Police Department.

«Det kan se ut til at det kan være positive effekter av å drikke seg full på viktige forhold som utdanning og inntekt? Hva er det som skjer?», står det.

Pedersen forklarer videre:

«Når du drikker deg full i trettenårsalderen foregår det oftest i ytterkant av ungdomsgruppene, og det kan bidra til stempling og stigma.»

– Har latt alkoholen bli viktig

«Men – når du kommer inn i 20-åra, skjer ofte det motsatte. Da har bruken av alkohol blitt akseptert i de fleste miljøer, det er greit å bli litt full – og det kan svekke den sosiale kontrollen ‘passe mye’.»

– Vi har latt alkoholen bli viktig i samfunnet vårt. Du blir integrert i sosiale sammenhenger, sammenfatter han til Dagbladet.

– Sånn som gruppa du selv tilhører, sier han, og hinter til journalistene.

– Der er det vanligvis et høyt alkoholforbruk. Før i tida var man ikke en god journalist hvis man ikke drakk øl på Tostrupkjelleren.

– Hva med deg selv, da, drakk du?

– He he, jeg drakk en god del, ja. Men nå drikker jeg adskillig mindre. Nå er det mer morsomt med skiturer og å leke med barnebarna.

Telemark og Oslo drikker mest

Nordmenn drikker mer alkohol gjennom desember og jula.

I en undersøkelse gjort av Norstat for Frende forsikringsselskap svarer 28 prosent av de spurte mellom 18 til 29 år at noen rundt dem drikker for mye i jula. Tallet inkluderer de som sier de selv drikker for mye i jula.

I aldersgruppa 30 til 39 år svarer 25 prosent at de selv, eller noen rundt dem, drikker for mye.

Slik svarer alle aldersgruppene:

  • 18-29 år – 24 prosent (28 prosent inkludert de som sier de selv drikker for mye i jula)
  • 30-39 år – 24 prosent (25 prosent)
  • 40-49 år – 18 prosent (21 prosent)
  • 50-59 år – 16 prosent (18 prosent)
  • 60 år og oppover – 9 prosent (11 prosent)

Her drikker flest for mye i jula:

  1. Telemark – 24 prosent
  2. Oslo – 24 prosent
  3. Østfold – 23 prosent
  4. Troms – 23 prosent
  5. Agder – 21 prosent
  6. Akershus – 21 prosent
  7. Vestfold – 21 prosent
  8. Møre og Romsdal – 21 prosent
  9. Innlandet – 20 prosent
  10. Vestland – 20 prosent
  11. Nordland – 19 prosent
  12. Trøndelag – 18 prosent
  13. Buskerud – 16 prosent
  14. Rogaland – 11 prosent
  15. Finnmark – 7 prosent

Kilde: Frendeundersøkelsen 

Vis mer
Vis mindre