PCI-striden, Helse Nord | Innleder Stortinget nå slaktetiden for det nordnorske regionsykehuset?

Fremskrittspartiets stortingsgruppe har satt frem forslag om at Stortinget skal be Regjeringen ved Helseministeren sørge for at det opprettes døgnkontinuerlig PCI-behandling ved Nordlandsykehuset i Bodø. Forslaget er helt på tvers av hva både Helse Nord-styret og styret ved UNN Universitetssykehuset Nord-Norge nylig har vedtatt.

I juni 2024 vedtok styret i Helse Nord – enstemmig – at PCI-behandlingen i Bodø skal videreføres og overføres til UNN. Det var basert på anbefalingene fra en omfattende faglig gjennomgang fra landets aller fremste kardiologiske ekspertise, under ledelse av Rune Wiseth, professor ved NTNU og tidligere direktør ved St. Olavs hospital.

Evalueringen konkluderte med at det ikke er faglig forsvarlig grunnlag for heldøgns PCI-behandling ved Nordlandssykehuset. På grunn av lavt pasientvolum vil det ifølge rapporten også ramme landsdelens felles universitetssykehus i Tromsø negativt, blant annet forskning og utdanning, og i sum føre til et dårligere kardiologisk pasienttilbud for folk i Nord-Norge som helhet.

Samtidig har styret i UNN nylig (oktober 2025) stilt seg bak denne rapporten, som anbefaler at dagens PCI-struktur i Helse Nord skal beholdes, noe som betyr at UNN Tromsø fortsetter med døgnåpen PCI, mens Bodø har en PCI-tjeneste på dagtid. Samarbeidet mellom de to sykehusene om denne ordningen, ser i dag ut til å fungere godt.

PCI-senteret ved Nordlandssykehuset i Bodø. |
Foto: Marte Fredly-Steen

Dersom forslaget fra Fremskrittspartiet får flertall i Stortinget og blir vedtatt, har vi imidlertid en særs alvorlig situasjon der Stortinget intervenerer direkte overfor Helse Nord-styret og styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge – og setter til side det disse styrene har vedtatt i PCI-saken.

Det vil i så fall bryte med et helt sentralt hensyn som er bygd inn i foretaksmodellen, nemlig om at det skal være armlengdes avstand mellom politiske organ og styrene på henholdsvis regionnivå og foretaksnivå. Det var ikke minst nettopp lokaliseringsstrid og politikerstyringen som ble bedrevet fra fylkeskommunene overfor sykehusene som man sterkt ønsket seg vekk fra, da foretaksmodellen ble innført 1. januar 2002.

Blir det flertall i Stortinget for forslaget, setter det både styret ved Universitetssykehuset og Helse Nord-styret i en svært vanskelig situasjon. Stortingsflertallet har da kjørt over det særs viktige prinsippet om armlengdes avstand og lokal autonomi til styrene på region- og foretaksnivå. Et eventuelt stortingsflertall som intervenerer og overkjører de styrene på denne måten signaliserer i så fall bunnløs mistillit til styrene. Det vil nemlig være en intervensjon der Stortinget – etter gjenkjennbar organiser aktivisme fra Nordland – vil ha hånden direkte på rattet hva angår den interne funksjons- og oppgavefordelingen mellom regionsykehuset og Nordlandssykehuset.

Det er meget vanskelig å se hvordan disse styrene i det hele tatt kan fortsette arbeidet – dersom Stortinget velger å kjøre over dem. En eventuell beslutning om å kaste kortene vil også kunne være basert på det faktum at en slik stortingsintervensjon innebærer at man da selvsagt har åpnet Pandoras eske. Det betyr at det vil være vanskelig å hindre ytterligere intervensjoner og overkjøringer fra Stortinget i saker som angår funksjons- og oppgavefordeling internt i helseregionen.

Nordlandsaktivismen overfor Nord-Norges felles regionsykehus har vært mer eller mindre konstant helt siden etableringen av Helse Nord i 2002 – og en «PCI-seier» ved hjelp av Stortinget vil med stor sannsynlighet heller enn bremse snarere booste og inspirere til flere forsøk på funksjonsoverføringer fra Universitetssykehuset til Nordlandssykehuset.

Helse Nord-styret i møte 19. juli 2024.
Foto: NordlysArkiv

Mange piler peker derfor i retning av at et stortingsflertall for overkjøring av styrene i kommende uke vil kunne føre til at disse kaster kortene – og etterlater landets nordlige helseregion i et kaos.

Like alvorlig er at en eventuell overkjøring fra Stortinget av styrene for helseregionen og UNN også vil være et direkte angrep på selve foretaksmodellen. En slik stortingsintervensjon vil med stor sannsynlighet innebære at foretaksmodellen i praksis da allerede er død – og det uten at Stortinget har tatt seg tid til å utrede eventuelle alternativer.

Det eneste som da er sikkert er at man da har lagt vekk foretaksmodellen allerede fra kommende uke, men før man i det hele tatt vet hvilken organisasjonsform som skal komme i stedet. Slik sett kan «stortings-regjereri» overfor Helse Nord i kommende uke også få store konsekvenser for de øvrige tre av landets helseregioner.

Epilog: Det er egnet til å overraske at partiet Høyre tilsynelatende velger å støtte FrPs forslag om Stortingets inngripen overfor Helse Nord i PCI-saken. Høyre er jo et parti som selv klart var med på å designe foretaksreformen, og som ikke minst har vært opptatt av å hegne om prinsippet om armlengdes avstand mellom politikere og politiske organ – og styrer i offentlige selskaper. Stortings-regjereri, slik det nå legges opp til av FrP, har det absolutt ikke vært tradisjon for i Høyre, for å si det forsiktig.

Det vil også være overraskende om Senterpartiet blir med på FrP-laget og skaper stortingsflertall for å detaljstyre fra Oslo hvordan man lokalt i Nord-Norge skal organisere best mulig spesialisthelsetjenester for befolkningen. Høvdingen Johan Castberg (1862–1926) sine idealer for lokalt folkestyre står som kjent sentralt i Senterpartiet og hos partileder Trygve Slagsvold Vedum. Stortings-regjereri fra Oslo som det legges opp til her, ville den gamle høvding ikke vært begeistret for.