- Millioner av kroner kan potensielt gå tapt hvert år fordi arvinger ikke vet hvordan de får tilgang til bonus og utbytte fra dagligvarekjeders lojalitetsprogrammer.
- Arvinger må selv ta kontakt og fremlegge gyldig dokumentasjon for å få utbetalt midlene, ellers tilfaller de kjedene.
- Digitalt dødsbo kan hjelpe med å spore slike midler fremover, men systemet er fortsatt under utvikling.
Vis mer
Det er stor sannsynlighet for at du som leser dette, er medlem av enten Trumf, Coop, eller Rema 1000 sin kundeklubb.
Millionvis av nordmenn er nemlig meldt inn i kundeklubber og samvirkelag der de gjør dagligvarehandelen.
Og det er gigantiske summer i sving.
Tre millioner trumfmedlemmer sparte til sammen 1,9 milliarder kroner i bonus i 2024.
Fire millioner Coop medlemmer fikk samme år utbetalt 1,41 milliarder kroner i kjøpeutbytte og bonuser.
Rema 1000-appen har tre millioner brukere, men selskapet oppgir ikke totalt opptjent bonus.
Men hva skjer med opptjent bonus og kundeutbytte når kunden dør? Tilfaller oppsparte midler og bonus til pårørende? Og hvordan i så fall?
Dine Penger/VG har nå foretatt en gjennomgang av lojalitetsprogrammenes praksis når dette skjer. Det vi fant ut er følgende:
- Det er ingen automatikk i å utbetale avdødes opptjente bonus.
- Pårørende må selv sende inn krav og skifteattest for å få overført bonus eller penger.
- Beløpene som ikke hentes ut, gagner til syvende og sist konsernene – enten ved å slippe utbetaling av bonus, eller økt forvaltningskapital.
- Det kan være opp til flere titalls millioner kroner på medlemskontoene til nordmenn som dør – hvert år.
- Digitalt dødsbo, som er under utvikling nå, kan bidra til å løse problemet.
Hva skjer når jeg dør?
Disse spørsmålene stilte også Marit Johnsrud Strømdal seg for et par år siden.
– Det var litt tilfeldig at jeg tenkte på det. Jeg har jo Trumf og Coop selv, og så begynte jeg å lure på hva som skjer med disse hvis jeg dør, sier Strømdal, som i mange år har jobbet i et begravelsesbyrå på Kongsvinger og Eidskog – en jobb hvor hun har møtt og bistått flere hundre pårørende i en begravelses- og sorgprosess.
Ansatt i begravelsesbyrå
Spørsmålet var også høyst aktuelt for de etterlatte hun møter gjennom arbeidet, forteller hun.
– Vi må jo også ta tak i de hverdagslige tingene, sånn som økonomi og muligheter.
Da hun slet med å finne informasjon om dette på nettet, tok hun direkte kontakt med både Trumf og Coop.
Hun fant da ut at dette må komme som aktive krav fra pårørende. Hos Trumf må pårørende legge frem en gyldig skifteattest for å få overført bonus. Også Coop krever at arvinger tar kontakt og dokumenterer sin rett på kjøpeutbyttet og innskuddet.
Dette bekreftet konsernene under vår gjennomgang.
– Vi har ikke systemer som automatisk fanger opp dødsfall, så dersom pårørende ønsker å bruke bonusen til avdøde, er vi avhengige av at de tar kontakt med kundedialog for nærmere oppfølging, skriver markedsdirektør i Rema 1000, Pia Mellbye.
Markedsdirektør i Rema 1000
Men det er altså ingen automatikk i å få tilgang på avdødes opptjente bonus eller utbytte hos hverken Trumf, Coop eller Rema 1000.
Tips om bonusprogrammer:
Dersom du er pårørende og planlegger å hente ut utbytte og bonus – husk at det finnes mange lojalitetsprogram også utenfor dagligvarebransjen. Dette kan være innen hotell, flyselskap, leiebil, og andre selskap hvor avdøde pleide å handle.
Vår gjennomgang av dagligvarbransjens praksis viser at det ikke er noe automatikk i å få utbetalt det dere har krav på som arvinger.
Man bør derfor ta kontakt med konsernene det gjelder.
Vis mer Hadde ikke tenkt på engang
– Alt er opp til de pårørende, sier Strømdal.
Hun bestemte seg derfor for å legge ut informasjon om dette på nettsidene til begravelsesbyrået, og informere samtlige kunder om at dette er noe de burde sjekke opp i.
Og etter å ha hatt denne samtalen med flere hundre pårørende siden da, har reaksjonene stort sett vært det samme:
– De blir helt tatt på senga. De sier ofte at dette er noe de ikke har visst om engang. De er jo i en dramatisk sorgprosess, så det er ikke det første de tenker på. Mange har heller ikke hatt oversikt over hva de avdøde har av lojalitetsprogrammer, forteller hun videre.
– Man tenker kanskje ikke over at en far eller mor var på butikken hver uke, og at de da har tjent opp en bonus som de har rett på.
Og de som faller bort nå er også i en generasjon hvor de fleste har en eller flere lojalitetsprogrammer, påpeker Strømdal videre
Det kan altså være snakk om mye penger, mener hun.
– Husk at dette er eldre mennesker, som kanskje ikke visste hvordan de skulle ta ut bonusen eller pengene. Da kan det være mange tusen kroner på kontoen.
Strømdal og begravelsesbyrået har fått flere titalls henvendelser i etterkant, av takknemlige pårørende som fikk hentet ut kjøpeutbytte fra avdødes kontoer.
– Ved ett tilfelle hadde en kunde fått ut 15.000 kroner fra den avdøde moren sin Trumf.
— Veldig ofte kommer dette godt med i prosessen de står i. Noen bruker de til en siste julegave til barnebarna, betale for begravelsen, en strømregning eller annet som de visste at avdøde ville satt pris på å kunne bistå med etter seg.
Da VG spør Trumf, Coop og Rema 1000 om hvor store beløp som gjenstår på avdødes kontoer hvert år, kan ingen av dem oppgi dette.
VG har derfor gjort beregninger av hvor mye bonus og utbytte som statistisk kan stå på kontoen til nordmenn som går bort.
Dette er basert på medlemsantall, gjennomsnittlig saldo per kunde, samt antall dødsfall i Norge.
For Trumf er det snakk om anslagsvis over 17 millioner kroner som i så fall er på kontoene til avdøde i 2024.
For Coop er tallet over 11 millioner kroner.
Ettersom Rema 1000 ikke kunne oppgi mengde spart bonus, er de ikke med i beregningen
Dette er basert på en gjennomsnittlig saldo på 728,- kroner for Trumf og 613,- kroner i årlig Coop-utbytte.
Men Strømdal har erfart at det ofte er snakk om langt mer penger på kontoene til eldre som går bort.
Så hva skjer med beløpene som ikke blir hentet av arvinger?
«Utestående bonus tilfaller Trumf dersom ditt medlemskap avsluttes grunnet passivitet», står det i Trumfs personvernerklæring om lagringstid.
Gyldig skifteattest må fremvises for Trumf AS innen tre år fra siste opptjeningspunkt. Trumf har ikke tilgang til hvem som er rettmessig arving uten å få tilsendt skifteattest, skriver kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Kine Søyland i en epost.
Kommunikasjonsdirektør Norgesgruppen
Det vil si at dersom pårørende ikke krever overføring av utestående bonus innen tre år, vil pengene tilfalle Trumf selv.
Hos Rema 1000 er også bonus kun gyldig i tre år fra opptjeningsdato.
Coop har et litt annet system. Der står midlene på den avdødes medlemskonto inntil arvingene avslutter medlemskapet, forklarer kommunikasjonsrådgiver Kristin Estil Jacobsen på epost.
Der kan de stå i opptil 20 år.
De gjør også tiltak for å informere arvinger, ved å automatisk sende ut et brev til den siste kjente bostedsadressen til den avdøde med informasjon om hvordan medlemskap og medlemskontoen kan avsluttes. Brevene sendes ut en gang per måned til de medlemmene som er meldt døde siden forrige runde, tidligst 14 dager etter dødsdato.
Kommunikasjonsrådgiver i Coop
Konsernene tjener på det
Strømdal er positiv til at Coop gjør et forsøk på å oppnå kontakt med pårørende, selv om hun er skeptisk til om tiltaket fungerer i praksis.
– Det er ingen garanti for at det bor noen på adressen til avdøde, og et brev fra Coop vil vel mest sannsynlig bli oppfattet som reklame og deretter kastet?»
– Med dagens system er det til syvende og sist konsernene som tjener på at arvinger ikke vet om eller hvordan de skal hente ut utbytte, påpeker hun videre.
– Selv om Coop opprettholder muligheten for å hente ut utbytte lenger, tjener samvirket likevel på å forvalte pengene i innskuddskontoen.
I Trumfs tilfelle blir pengene selskapets eie etter kun tre år. Det samme gjelder opptjent bonus i Rema 1000.
– Det er jo nesten stjeling, sier Strømdal.
Hun mener derfor at konsernene kunne satt inn mer ressurser for å ivareta rettighetene til forbrukerne.
– Det er litt rart at de ikke setter inn tiltak for å bedre kommunikasjonen, og tar aktivt kontakt med pårørende. Dette kan de finne via folkeregisteret eller NAV, og sendt ut tekstmeldinger. Det burde ikke være så vanskelig, sier hun,
Også Forbrukerrådet mener dagens system trenger endringer.
– Sånn kan det ikke være, sier Olav Kasland, fungerende leder for forbrukerpolitikk.
Han sier at Forbrukerrådet ikke selv har gravd i problematikk knyttet til bonusklubber og arveoppgjør, men at det gir gjenklang i utfordringer de har sett med lojalitetsprogram tidligere.
– Trumf, Coop og Rema 1000 er jo en utfordring i seg selv – hvor forførende det kan være, og at man glemmer å ta ut poeng og utbytte.
I praksis fungerer bonusklubber som Trumf som en bank – med svært dårlige betingelser, legger han til.
– Se for deg at du hadde hatt penger på en konto uten renter, og etter tre år blir pengene bare borte? Slik burde det ikke være. Og hvem går det utover? Den svake – forbrukeren og de etterlatte.
Coop er en litt annen kategori, bekrefter han.
– Det fungerer mer som en bank, der du kan ta ut og sette inn penger. Forskjellen på Coop og andre banker er at pårørende lettere kan overse at avdøde hadde en konto hos Coop i tillegg til sitt daglige bankforhold, mener han.
Også han påpeker at penger som ikke blir gjort krav på, til syvende og sist gagner Coop – ved at innskuddene høyner forvaltningskapitalen de kan bruke til investeringer og annet.
Kasland har også tro på Digitalt dødsbo Digitalt dødsbo Digitalt dødsbo gir arvinger veiledning og oversikt over registrerte opplysninger om den dødes formue og gjeld. Opplysningene brukes til å ta et informert valg om skifteform. Foreløpig er det bare utvalgte tingretter som oppretter digitale dødsbo og gir arvinger tilgang, ifølge Altinn.skal gjøre det lettere for etterlatte å ha oversikt over hva de har krav på.
Dine Penger har tidligere skrevet om hvordan digitalt dødsbo vil fungere når det tas i bruk.
– Forbrukerrådet forutsetter at alle typer midler – også kjøpeutbytte – legges inn i digitalt dødsbo slik at det blir mulig å spore. Dette gjelder iallfall Coop, ettersom de skal fungere som en vanlig innskuddskonto – men også Trumf og Rema 1000 som i praksis har gjeld til forbrukerne.
En av flere utfordringer
Til VG bekrefter Digitaliseringsdirektoratet at innsiktsarbeidet til tjenesten «Digitalt dødsbo» avdekket at mange arvinger går glipp av kjøpeutbytter og bonuser som den døde etterlater seg.
– Dette er en av flere utfordringer vi ønsker å løse gjennom tjenesten, skriver Janne Øren Antonsen, tjenesteeier digitalt dødsbo.
Men ettersom systemet fortsatt er under utvikling, kan de ikke med sikkerhet si når de starter jobben med å tilgjengeliggjøre kjøpeutbytter og bonusordninger for arvinger, forklarer hun videre.
Trumf, Coop og Rema 1000 bekrefter alle at de ikke rapporterer inn til Digitalt dødsbo nå, men at de er positive til å se på muligheten når systemet er på plass.
Forbrukerrådets ståsted er at systemet for utbetaling til arvinger må reguleres på en bedre måte, forklarer Olav Kasland.
– I og med at dette har blitt et så stort område, med så stor økonomi, må myndighetene inn og regulere. Her må det nok lovendringer, forskriver og reguleringer til.
Administrativ byrde for virksomheten
Forbrukertilsynet mener derimot at dagens system ikke byr på noen utfordringer opp mot forbrukerrettigheter. Ei heller at systemet er mulig eller ønskelig å regulere.
Det sier underdirektør i tilsynsavdelingen, Marit Evensen, i en epost til VG.
– I så fall måtte jo alle virksomheter som skylder en person noe, ikke bare kundeklubber, ha en løpende plikt til å sjekke Folkeregisteret for dødsfall og arvinger.
Dette ville reist spørsmål om personvern, i tillegg til å være en stor administrativ byrde for virksomhetene, mener hun.
– Det er arvingene selv som må undersøke hva avdøde eier, inkludert eventuelle fordringer i kundeklubber som de arver. Fristen på tre år er også vanlig regel for foreldelse, påpeker hun.
Marit Johnsrud Strømdal, som har hatt dette som hjertesak for pårørende i flere år, stusser når hun hører svaret til Forbrukertilsynet.
– De skal jo støtte forbrukerne, ikke konsernene. Synes de virkelig at dette er greit? Nå lønner det seg for selskapene at du ikke tar kontakt – og det lønner seg ikke for dem å oppsøke deg. Er dette systemet riktig?
Etter å ha hjulpet flere hundre etterlatte med å hente ut slike midler, mener hun tydelig at det må komme en bedre praksis på plass.
– De lokker kundene med det ene og det andre, og du er en kjempegod og lojal kunde i mange år – men når du dør er du ikke verdt noe lenger.
Les også