I dag er Teisen i Oslo et klassisk boligstrøk med
lavblokker og eneboliger. Men i mange århundrer var dette et område med god landbruksjord.
Det kan ha vært en Teisen-bonde som gravde ned en stor
sølvskatt her en gang etter 919 e.Kr. Dette er årstallet på den yngste islamske
mynten i det som kalles Teisen-skatten, ifølge
Vikingtidsmuseet.
Skatten består av intrikate sølvsmykker, hakkesølv og masse
sølvmynter – med arabisk skrift.
De kalles dirhemer.
Enorme mengder mynter
Myntene stammer fra det islamske kalifatet, som eksisterte
fra rundt år 700 og i mange århundrer framover i forskjellige former – også
kjent som Abbasidenes kalifat.
Dette var et kjempeområde i blant annet dagens Nord-Afrika,
Midt-Østen og Den arabiske halvøya.
Og det eksisterte midt i vikingtiden.
Du skulle kanskje tro at islamske sølvmynter var noe
sjeldent i vår del av verden. Men hvis du ser på et større område i Norge,
Sverige og østover inn i Russland, finnes det ekstreme mengder.
Dette er Teisenskatten.
(Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Eirik Irgens Johnsen)
En milliard sølvdirhemer kan ha kommet til vikingenes verden, ifølge myntforsker Svein H. Gullbekk.
(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Den svenske arkeologiprofessoren Martin Rundkvist beskriver dette i en artikkel fra 2024:
«Det virker som om du kan sende 25 metalldetektorister ut på et jorde i Sør-Sverige i tre dager, forhindre dem fra å bevege seg for mye rundt, så vil de alltid finne noen dirhemer.»
Helt usannsynlige mengder sølvmynter med kufisk skrift kan ha havnet i Skandinavia. Kufisk skrift er en tidlig form for arabisk skriftkunst med skarpere former.
Det kalles gjerne islamsk sølv fordi det refererer til både religion og skrift i dette området, ifølge Svein H. Gullbekk. Han er numismatiker – det vil si myntforsker – og professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Mystiske skrifttegn
Det er funnet langt færre dirhemer i dagens Norge enn i
Sverige, der øya Gottland er i en særklasse.
Men de kom hit også.
De dukker opp på boplasser, på markedsplasser, i nedgravde
skatter og spredt rundt der folk bodde. Nordboere må ha hatt god kjennskap til
disse myntene med mystiske skrifttegn.
– Men så vidt vi forstår, er det ingen eller veldig få som
har forstått symbolene på myntene, sier Svein H. Gullbekk til
forskning.no.
Et mysterium i myntverdenen
– Vi snakker om kanskje en milliard sølvdirhemer som
strømmet i retning Skandinavia og vikingenes verden i årene mellom 800 og 950,
sier Gullbekk.
Anslaget er blant annet basert på hvor mange dirhemer som er
funnet i Sverige og lenger østover.
Gullbekk har tatt oss med til Historisk museums bevoktede
myntkabinett, men vi får ikke komme inn til selve myntene.
– Her ser du noe av drivkraften for vikingtiden, sier myntforskeren mens han tar fram et brett med sølvmynter.
Ønsket om å hente hjem sølv av høy kvalitet kan ha fått folk
til å dra ut fra de skandinaviske områdene.
– Unge menn skulle ut og skaffe seg rikdom, og da var sølv
en av de beste måtene de kunne skaffe rikdommen på.
Mange tiår med forskning peker på at vikinger hovedsakelig
solgte pelsverk og slaver, men også blant annet skinn og reinsdyrhorn. Og de fikk sølv i
betaling.
Gullbekk forteller at det sannsynligvis kom en del sølv fra
Europa også, fra det karolingiske riket i Sentral-Europa.
Et utvalg dirhemer fra myntkabinettet til Historisk museum.
(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
– Dette vet vi fra skiftlige kilder og mynter.
Klippet opp myntene
Men det er langt færre funn av sølvmynter fra Europa i vår
del av verden. Dette er et mysterium i myntverdenen, forteller Gullbekk.
Han viser fram en av dirhemene i magasinet til Historisk
museum, funnet på Grimestad i Stokke i Vestfold i 1936.
Denne mynten er fra byen Tashkent i perioden mellom 907 og 914,
under styret til amiren Ahmad ibn Ismail.
Han styrte over Samanidene – et folk og stort rike i blant
annet dagens Iran.
– Den veier rundt to og et halvt gram, sier Gullbekk.
Mynten føles tyngre enn ventet. Preget med kufisk skrift
er fortsatt tydelig.
Noe av sølvet ble brukt som betalingsmiddel, i alle fall i
deler av dagens Norge.
– Mange av disse myntene ble klippet opp og delt i små
biter, og noe ble smeltet, sier Gullbekk.
Det var fordi det var vekten på sølvet
som telte når man skulle betale. De delte opp både mynter og andre sølvstykker, som ble kalt hakkesølv.
Et eksempel på en dirhem som er klippet opp i biter.
(Foto: Trond Sverre Skevik/ CC BY-SA 4.0)
Men ble dette sølvet også brukt til å lage praktgjenstander?
En britisk forskergruppe jobber med å avdekke den kjemiske signaturen til det
islamske sølvet og annet sølv som endte i vikinghender.
Deres funn tyder på at noe kan ha blitt til de fineste vikingskatter.
Noen ville sjekke om sølvet var falskt
På bildet under kan du se en stor skatt som ble funnet i
2012 med metalldetektor i Bedale i Storbritannia.
Den består av vikingsmykker, mange små sølvbarrer og et
angelsaksisk sverd. Skatten kommer altså delvis fra Viking-Skandinavia, men
også fra lokale områder i dagens England.
Sølvskatten fra Bedale i Storbritannia. Sølvbarrene ligger bakerst.
(Foto: York Museums Trust/CC BY 4.0)
De små sølvbarrene er smeltet sølv – altså sølv som er
formet til en type betalingssølv.
Det er massevis av små hakk i flere av sølvbarrene. Sannsynligvis har
noen av disse sølvskattene vært innom flere nysgjerrige hender – som har
etterlatt sine spor for evigheten.
– Vi ser at vikingene testet sølvkvaliteten ved å skjære i
det, sier Svein H. Gullbekk om slike merker, som er kjent fra mange andre
vikingsølvfunn.
Noen ville sjekke om det faktisk var ekte sølv de hadde i
hendene, og ikke en forfalskning.
Svein H. Gullbekk ser på et brett med dirhemer.
(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Kjemisk signatur
De britiske forskerne har undersøkt den kjemiske signaturen til flere typer sølv for å se hvor det kommer fra og hva slags bly som ble brukt da sølvet ble framstilt.
De kan for eksempel være fra gruver i Europa eller fra
sølvgruvene som fôret kalifatets og andre lokale rikers enorme myntproduksjon
i Asia.
En del sølv har vært gjenbrukt så mange ganger at den
opprinnelige kilden er visket ut. Noe av sølvet kan ha vært i
omløp siden Alexander den store preget sølvmynter fra 300-tallet f.Kr, mener
Gullbekk.
Forskernes analyser tyder på at sølvet i smykkene og i
barrene fra den britiske sølvskatten kommer hovedsakelig fra tre kilder:
En god del kommer fra Europa, en betydelig del kommer fra sølvgruver i islamske riker, og en del er en blanding av kilder.
Forskerne argumenterer for at det europeiske sølvet stammer
fra mynter som er smeltet om og som kanskje er tatt som krigsbytte fra
Vest-Europa og det karolingiske riket.
– Det er særdeles interessant, sier Gullbekk til
forskning.no.
– Hvis du kan se hvor sølvet kommer fra i disse
sølvskattene, kan du også få utrolig spennende informasjon om handelsruter og
hva man fikk i varebytte.
– Vi kan skaffe oss et bedre bilde av store bevegelser i
samfunnet.
Det ser altså ut til at en del sølv fra islamske dirhemer
kan ha vært smeltet ned og brukt til smykker.
Er det kanskje islamsk sølv i smykker og skatter vi har
funnet fra vikingtiden?
Samanidenes mausoleum i Bukhara i dagens Usbekistan.
(Foto: posztos/Shutterstock/NTB)
Et bevis: – Et fantastisk funn
– Vi har et helt fantastisk funn fra Sikringssal-kaupangen,
forteller Gullbekk.
Han viser til en halvveis smeltet klump med sølv, gravd ut
fra den svært gamle byen utenfor Larvik på begynnelsen av 2000-tallet.
En håndfull halvsmeltede dirhemer stikker ut av sølvklumpen.
– Vi har rett og slett håndfast bevis på at de smeltet ned
dirhemer.
– De har for eksempel brukt dem til smykke- eller
sølvproduksjon, tror han.
På sikt kan kanskje disse metodene vise hvor sølvet i norske skatter fra vikingtiden kommer fra.
Her ser du en sølvklump med halvsmeltede dirhemer.
(Foto: Johnsen, Eirik Irgens og Kirsten Helgeland(CC BY-SA 4.0)
Ledige stillinger
– Det beste sølvet
Frans-Arne Stylegar, arkeolog i Multiconsult, tror en grunn
til at sølvet ble brukt til å lage smykker, var at vikingene satte det høyt.
Han har skrevet en tekst om
islamsk sølv på bloggen sin.
– Jeg tror de visste veldig godt hvor det beste sølvet var.
– Da måtte man langt sør-øst og ikke til Frankrike eller
England, mener han.
Han forteller at mye av dette
sølvet ble hentet langs lange handelsruter.
– Det er ikke noen tvil om at folk fra Norge har vært helt nede ved Det kaspiske hav og hentet disse myntene.
– Det kom nordover til Russland, Sverige, til dels Danmark
og spesielt Øst-Norge.
Stylegar peker på at analysene av den britiske skatten viser at de sannsynligvis ikke fikk så mye islamsk sølv den veien.
Sølvsmykker fra vår del av verden er kanskje laget med mer islamsk sølv, tror han.
Hvordan funnene av dirhemer fordeler seg i Norge, vet vi fortsatt
for lite om, ifølge Stylegar. Det er gjort svært mange funn med detektor som ennå
ikke er systematisert, sier han.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.