Navnet er Bernhard Ellefsen, og han er ikke redd for å mene. 

En sak til inspirasjon:

Men uansett: Han vier nesten 200 sider i boka «Afterski» om hvor nærmest riv, ruskende lei av langrenn han har endt opp med å bli – sett fra et moderne perspektiv.

Han ser morsk ut, men flirer, smiler og har god forståelse da han blir utfordret på meningene sine. Det er noe av poenget med å skrive bok også, muligens.

Kagge forlag har i sitt innsalg til Dagbladet på forhånd meldt at kulturredaktør Bernhard Ellefsen «elsket sporten da, men elsker sporten nå også».

Hvorfor i all verden vil han skrive en hel bok, som handler om hans «kjærlighetserklæring til en døende idrett» lurer man da kanskje på? Hvis han elsker den fremdeles?

– Det er jo en erkjennelse av at ikke alle føler det som meg. Mange har falt av på veien. Og så er det jo mange ting ved sporten – som kulturuttrykk – som jeg synes i hvert fall er interessant å skrive kritisk om, sier Ellefsen.

FORFATTER: Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen i prat med Dagbladet. Ser du hvor i Oslo praten foregår hen? Svaret kommer i neste bildetekst. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Går motstrøms: – De er helt ureflekterte konsesusmaskiner

Det han kanskje kritiserer mest i den ferske boka er profilbyggingen innenfor idretten. Rart, vil noen tenke.

For det som debatten ironisk nok har handlet mye om de siste åra, er at det ikke er nok profiler i langrennssporten. 

At medier for eksempel fremdeles skriver og prater mest om Petter Northug, selv om det er Johannes Høsflot Klæbo, Harald Østberg Amundsen og Erik Valnes som er best til å gå på ski i landet.

– Hva tenker du om at du går imot det i boka og sier at det er for mange profiler?

– Jeg mener at sportskommentatorer som etterlyser profiler er et større problem for langrennssporten enn mangel på profiler. Den lille norske skioffentligheten, som vi kan kalle det, samtalen om skisport i Norge, er jo drevet av noen få og veldig innflytelsesrike sportkommentatorer i avisene. De er jo helt ureflekterte konsensusmaskiner, som på helt autopilot skriver at problemet er at sporten mangler profiler.

FOLKETEATERPASSASJEN: Der var smilet på plass også gitt. Han er glad i langrenn, skjønner du, selv om han kommer med hard kritikk i en bokhylle nær deg. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Ellefsen snakker langt og mye om dette. Likevel klarer han helt mot slutten av ressonementet å bemerke seg at Dagbladet i spørsmålsformuleringen sa at han går litt imot.

– Det er ikke sånn at jeg er litt imot det, jeg er ekstremt imot den profillengselen i sportsjournalistikken.

– Hvordan mener du at langrenn skal bevare interessen hvis man ikke skal drive med profildyrking?

– Langrenn har mistet grepet om publikum og blitt spredt ut på mange TV-kanaler, hvor kommentatorene er mye dårligere, hvor det er reklamepauser, hvor det er splitscreen og så videre. De tre siste OL-ene har sett ut som «trainwrecks». De har sendt mesterskapene på ulike kanaler.

Bokomslaget til boka «Afterski». Foto: Kagge forlag

– Kimen til uendelig mye problemer

Få alt tilbake til NRK er hans klare beskjed. Denne sesongen skal verdenscupen i langrenn sendes på Viaplay, NRK og TV 2.

– At vintersportshelga til NRK sprakk opp, det tror jeg liksom er kimen til uendelig mye problemer for skisporten da.

Samme gjelder ikke bare langrenn, men nesten alle de store vintersportene, sett med norske øyne. TV 2 og NRK deler på rettighetene til skiskyting eksempelvis.

– Man har brutt opp det (TV-floka) med det forutsigbare resultatet at folk mister interessen. Og så prøver man å fylle opp i den andre enden med at du må være profil. Og hva er egentlig problemet? Er det alle de tingene du har gjort for å kødde til folks tilgang til sporten og den måten de likte å se det på? Eller er det at du har for få profiler, da? Da mener jeg at man ikke ser hva som er sykdom og hva som er symptom.

Fakta: Bernhard Ellefsen

  • Født: 1984
  • Jobb: Kulturredaktør, Morgenbladet
  • Utmerkelser: Kåret til årets litteraturkritiker (2014) og vant Arne Hestenes’ journalistpris (2016).
  • Aktuell med boka «Afterski».
  • Har tidligere utgitt to sakprosabøker.

Vis mer
Vis mindre

«Johaug la opp som et aksjeselskap»

Han mener at en profil som Therese Johaug la opp – ikke bare som langrennsløper – men også som et aksjeselskap. Johaug selger egne klesprodukter og har podkast med Emil Gukild.

– Men er det ikke bare bra? Johaug vil komme først i mål som skiløper samtidig som hun vil gi langrennssporten mer oppmerksomhet?

NESTEN: Det ble mye nesten for Therese Johaug i Trondheim-VM. Tre sølvmedaljer. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Det er et spørsmål som har et svar med mange lag. Men jeg vil si at nei, sporten blir smakløs. Jeg vil si nei, fordi det legger jo et press på andre utøvere til å gjøre det samme som åpenbart ikke er komfortabel med det. Jeg syns det er smakløst for reklamene tar mer plass enn sporten.

– Gjelder ikke dette mange sporter?

– Jo, jo. Jeg kan være negativ til mange idretter, hvis det trengs. Men viktigere, så tenker jeg at hun sier til kollegene sine, at vi har et ansvar for å legge ut bilder på Instagram. Det mener jeg er en absurd ting å si da. Og så vil jeg jo si at det er litt sånn «pisse-i-buksa-for-å-holde-varmen-aktig-greie», i stedet for å se på hva er det som egentlig gjorde Johaug stor, det var jo hennes fantastiske gjennombrudd i Holmenkollen i 2011.

Therese Johaugs manager Jørn Ernst sier til Dagbladet at hun ikke ønsker å kommentere denne saken.

SPEILBILDE: Bernhard Ellefsen mener at langrennssporten har speilet Norge og norsk kultur i 150 år. – Nå er det litt mer avslørende speilbilde, at vi får se hvordan vi i virkeligheten er, at vi er skjermavhengig og klikkjagende folk, sier han. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Det vises tydelig på kroppsspråket hans at de to neste olympiske mesterskapene er i i Italia og Frankrike, i motsetning til glisne tribuner i Sør-Korea (2018) og Kina (2022). 

Men sett bort fra målgruppa – som opplevde mesterskap som Lillehammer-OL og vil trolig bidra til fulle tribuner i Italia, hvordan skal man nå de yngre? 

Det går ikke an å gjøre spørsmålstegnet bak større.

– Nå er jeg helt sikker på at ingen fullt alvorlig kommer til å spørre meg om det, men jeg vil tro at det å slappe av litt hadde hjulpet, sier Ellefsen om hvordan de yngre skal interessere seg for å se på langrennssporten. 

– Den ville desperasjonen etter oppmerksomhet i sosiale medier, den tror jeg ikke er rett og slett produktiv i lengden. Hvis man driver med idrett, så må det jo være å gjøre skirennene så interessante som mulig, for eksempel.