Ordførerne i Sortland og Hadsel diskuterer bak lukkede dører om de skal slå seg sammen til en kommune, bli litt større. Prosessen setter i gang tvil hos administrativt ansatte om de har jobb neste år. Kommunesammenslåing er kontroversielt, det handler om dype følelser, identitet, tilhørighet og deltakelse i lokalsamfunnet.

Kan det være derfor ingen av de to ordførerpartiene flagga kommunesammenslåing i valgkampen? Det hadde vært ryddigere. Sammenslåing er heller ikke nevnt i partienes valgprogram.

Hva er formålet med en eventuell sammenslåing av kommuner?

Jeg håper det ikke er å bli større. For det er ikke størrelsen det kommer an på i dette tilfellet. Det er nesten ingen sammenheng mellom hvor stor en kommune er, og hvor godt styrt den er ifølge Kommuneindeksen for 2025.

Små kommuner gjør det minst like bra som store. Sandefjord er nummer en, Kvitsøy er nummer to, Lurøy nummer seks, Rendalen nummer 3, Klepp nummer fire.

Trondheim er eneste større byen som når opp – til 19. plass.

Det viktigste kriteriet er kommunens sentralitet, nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Det forklarer om lag en tredel av hvor godt styrt en kommune er.

Sammenslåing av Sortland og Hadsel endrer ikke geografien, bare kommunegrensa.

Vi kan utelukke bedre styring som motivasjon for en sammenslåing.

Hva med tjenestekvalitet?

Ifølge Kommunebarometeret «ser det ikke ut til at kommunestørrelse har betydning for tjenestekvalitet» heller. Sortland kommune havner langt ned på Kommunebarometeret, plass 222, som er dårligere enn de fleste kommunene i Norge. Vågan omtrent på nivå med Sortland, Hadsel noe bedre, plass 156. Hva vil Freiberg oppnå med å slå sammen Hadsel med en kommune som gjør det så dårlig på tjenestekvalitet til innbyggerne?

Hva med økonomi og rekruttering?

Både utgifter og inntekter per innbygger øker når befolkningen reduseres, men det er uklart om de samlede rammene for å levere gode kommunale tjenester svekkes. Det har Telemarksforskning funnet ut. Det suverent viktigste er arbeidsplasser. Flere arbeidsplasser tiltrekker seg innbyggere. Tar vi dette på alvor, er det primært jobbskaping og rekruttering som gjelder om innbyggertallet skal økes. Ved sammenslåing trengs bare én ordfører, én teknisk sjef, og så videre. Hvis alle samles på ett rådhus, blir det trolig større fagmiljø på rådhuset. Det kan teoretisk lette rekruttering av fagfolk. Men også store kommuner og bedrifter sliter. Størrelse ser igjen ut til å være et usikkert kort.

Det er nesten ingen sammenheng mellom hvor stor en kommune er, og hvor godt styrt den er

Vi hører om gjeldstyngede kommuner, men det er ingen statistisk, signifikant effekt som sier at befolkningsreduksjon gir høyere utgiftsandel. Kommuner med befolkningsnedgang har noe lavere gjeld enn andre regnet av brutto driftsinntekter.

Alt ifølge forskningen.

Mer eller mindre lokaldemokrati

Med bakgrunn i forskning om befolkningsutvikling, kommunestørrelse og kvalitetsindikatorer i Kommunebarometeret, er det ikke lett å finne argumentasjon for kommunesammenslåing. Da står vi igjen med det kanskje aller viktigste, folks følelser, trygghet for jobb, hvor hører vi til?

Distriktssenteret gjorde for noen år siden en undersøkelse. Den viser at:

  • Det er større politisk deltakelse utenom valg i små kommuner
  • Valgdeltakelsen i kommuner med under 2500 innbyggere har fra 1983 ligget et hakk over andre kommuner.
  • I små kommuner tar folk oftere kontakt med politikerne i kommuner og fylker.
  • Underskriftskampanjer er mest utbredt i middels store kommuner
  • Aksjoner, protestmøter og demonstrasjoner er det mer av i store kommuner.

Men avtakende innbyggertall øker interessen for lokalpolitikk, og med økende kommunestørrelse øker interessen for rikspolitikk noe. Det er imidlertid små forskjeller mellom kommunene når det gjelder lokal identitet.