Lise Rye Professor i europeisk samtidshistorie, NTNU
Synnøve Stølen Doktorgradsstipendiat i europastudier, NTNU.
Publisert:
8. november 2025 kl. 07:49
Oppdatert:
8. november 2025 kl. 07:49
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.
All ære til studentene som løfter spørsmålet om Norges forhold til EU, for nå trenger vi en ny europadebatt, hvor vi ser fram, og ikke tilbake. Denne uka er det EU-uke på Studentersamfundet i Trondheim. Det hele avsluttes lørdag kveld, med politikerdebatt og Storsalens egen EU-avstemning.
Sist gang Norge holdt folkeavstemning om EU-medlemskap var i 1994 – før mobiltelefoner ble allemannseie, før internett, og sosiale medier. Det var det året Gro Harlem Brundtland sa at det er typisk norsk å være god, og året da Russland forpliktet seg til å respektere Ukrainas uavhengighet og suverenitet innenfor eksisterende grenser. Det var en optimistisk tid. Den kalde krigen var over, Sovjetunionen var oppløst, og menneskeheten hadde, med den amerikanske statsviteren Francis Fukyamas ord, nådd «the end of history». I slutten av november det året sa et flertall på 52,2 prosent av velgerne nei til norsk medlemskap i EU. Nei-velgernes viktigste argument var at medlemskap ville svekke selvråderett, folkestyre og lokaldemokrati. Ja-velgerne framhevet behovet for samarbeid og innflytelse.
Europa er i bevegelse mens Norge er grodd fast
Etter 1994 har utviklingen gått én vei, i retning et stadig tettere og mer omfattende forhold mellom Norge og EU. Dette er dels fordi EØS-avtalen, som trådte i kraft i januar det året, er en dynamisk avtale. Den er laget for å utvide samarbeidet mellom EU og EFTA-land i takt med at EUs indre marked utvides til stadig nye områder som, for eksempel, energi og digitale tjenester. Norges forhold til EU er samtidig mer omfattende i dag, fordi Norge siden 1994 har bedt om, og fått anledning til, å knytte seg til stadig nye deler av EU-samarbeidet gjennom andre avtaler, som Schengen-avtalen om avvikling av indre grensekontroll, Dublin-avtalen om behandling av asylsøknader, og Klimaavtalen fra 2019. Utredninger har vist at samarbeidet med EU gagner Norge, men disse utredningene har også vist at EØS-avtalen virker på en måte som svekker det folkestyret som nei-velgerne tilbake i 1994 ønsket å bevare. I en tid hvor alt virker å være i endring, er de norske argumentene mot EU-medlemskap påfallende stabile.
Endringene i EU er delvis drevet frem av kriser. De siste 15 årene har disse kommet tett. Eurokrisen, flyktningkrisen, koronapandemien og krigen i Ukraina har alle testet samholdet og solidariteten blant EUs medlemsland, men de har også muliggjort politikk som tidligere var utenkelig. Slik som den europeiske helseunionen, som blant annet skal sikre at EU er bedre forberedt på neste pandemi. Eller EUs nye forsvarsplan, hvor målet er å ha et «ekte indre marked» for forsvar på plass innen 2030. Både helse og forsvar er områder hvor EU, historisk sett, har hatt lite innflytelse. Krisene har endret dette på rekordtid.
Utviklingen har gjort at EU er mye viktigere for Norge i dag enn det EU var i 1994. EU er viktigere fordi det er større, og fordi det har mer politikk, men også fordi andre samarbeid, som WTO, ikke fungerer, og fordi andre partnere, som USA, er langt mindre opptatt av Europa enn det Clinton-administrasjonen var på 1990-tallet.
EU-samarbeidet blir samtidig stadig vanskeligere å håndtere. Sektorovergripende satsninger gjør det krevende å avgjøre hva Norge har anledning til å delta i og ikke. Krisene gjør at de politiske prosessene i EU går raskere, og at vinduene hvor norske aktører kan påvirke EUs politiske prosesser blir mindre. Konsekvensen av dette er, helt uavhengig av hvor man står i spørsmålet om norsk EU-medlemskap, at behovet for bedre kunnskap om EU er stort. For, vi trenger EU, enten vi forblir utenfor eller går inn. Og, det EU foretar seg har betydning for Norge, enten det handler om toll på ferrolegeringer, videreutviklingen av energiunionen, eller deltidsansattes rett til overtidsbetaling. Vi trenger en oppdatert og kunnskapsbasert debatt om Norges forhold til EU, med argumenter for vår tid. Vi håper å høre noen av disse når politikerne kommer til Studentersamfundet lørdag kveld.
*
Studentersamfundet og Adresseavisen inviterer til EU-debatt i storsalen på Samfundet lørdag kl. 18. Les mer her.