Helt siden Norsk Teknisk Museum flyttet til Kjelsås i 1986, har det åtte meter vide vannhjulet møtt publikum ved inngangen til samlingene.
Ved årtusenskiftet viste driften av vannhjulet seg å bli komplisert. Jernakslingen fikk svai, hjulet kom i kast og bolter røk. Et skotsk firma bygget og monterte nytt hjul i 2002. Til tross for en omfattende vedlikeholdsplan kom også dette i kast – og sto stille i 18 år.
Tidligere i høst kunne museet feire at et nytt vannhjul er bygget og på plass. Resultatet er et nytt – og tredje – vannhjul, som igjen roterer.
Lite vann som skal til
TU var til stede ved innvielsen og oppstarten av det tredje og nye vannhjulet. Det første som slo oss, var hvor lite vann som skal til for å sette i gang rotasjonen.
Annie Hvamstad, TUs podkastvert Jan Moberg, Didrik Marksten og Frode Meinich i prat om både ett og flere vannhjul. Foto: Teknisk Museum
Det dreier seg selvfølgelig om den gamle og skuddsikre formelen med de to input-parameterne «kraft» og «arm». Med en diameter på hele åtte meter skal det ikke mye vann til i hjulets «bøtter» før det roterer. Noe som i seg selv er en regelrett vakker opplevelse.
Hør historien
I denne episoden av podkasten Teknisk sett kan du høre museets daglige leder Frode Meinich, faglig leder Didrik Marksten i Løken bygg AS og ikke minst tømrerlærling Annie Hvamstad, som har vært med på å «snekre» det store – og nå roterende – vannhjulet.
Her kan du høre om både vannhjulets viktige og historiske betydning – og om det praktiske arbeidet forbundet med å bygge museets nye hjul ved Akerselvas bredd.
Les også:
Sollys og gullpartikler kan gi renere vann