Børstad bor i Bergen og er ringevikar på skoler og SFO. Hun klarer det meste av praktiske gjøremål i hverdagen selv, så lenge hun kan ta tiden til hjelp.
Regjeringens forslag i statsbudsjettetstatsbudsjettetStatsbudsjettet er en plan for hvordan staten skal bruke penger og hvor inntektene skal komme fra i løpet av et år. er å fjerne støtte til tannlege for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg fra juli 2026. Samtidig har de økt bevilgningene til friske personer opp til 28 år.
– Dette grepet er helt uforståelig. Nå rammes de mest sårbare i samfunnet, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening.
President, Psykologforeningen
Amputert
Børstad har amputert fire fingre på venstre hånd og deler av fingrene på høyre hånd etter at hun fikk koldbrann som treåring. Hun får i dag støtte til tannbehandling gjennom ordningen.
– Jeg pusser tennene hver dag, to ganger om dagen. Jeg er ikke så flink til å bruke tanntråd dessverre, sier hun til VG.
Stønadspunkt 14
Ordningen i folketrygdloven gir i dag rundt 7000 pasienter årlig støtte til nødvendig tannbehandling. Dette gjelder personer med langvarig somatisk eller psykisk sykdom, eller varig nedsatt funksjonsevne. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til VG at utgiftene på dette området steg med 15 prosent i 2024 og er forventet å stige de neste årene.
Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett å avvikle stønadspunkt 14 i folketrygden fra 1. juli 2026. Dette innebærer at personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ikke lenger vil få støtte til nødvendig tannbehandling.
Vis mer
– Det er vanskelig å bruke tanntråd, rett og slett. Jeg klarer det nede, men ikke oppe.
Når hun kommer til tannlegen, får hun beskjed om at det er vanskelig for henne å få til en god nok tannpleie.
Presidenten i Den norske tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem, har hatt flere kritiske uttalelser om kutt-forslaget. Kuttet vil ramme mennesker som i betydelig grad ikke har evnen til å ta vare på tennene sine, fortalte han i en høring i helse- og omsorgskomiteen.
– Det gjelder mennesker med amputasjoner, alvorlig leddgikt, parkinson eller demens.
President, Den norske tannlegeforening
– Man må få erklæring fra en lege og det må foreligge varig sykdom. Det er altså sterke vilkår som ligger til grunn for at man får rettigheten innvilget, sa Olsen-Bergem.
Forsker Siri Flagestad Kvalheim ved Universitetet i Bergen mener kuttene rammer feil gruppe.
– Det er en relativt billig gruppe å satse på, opp til 28 år. Det er billige politiske poeng, mens man samtidig kutter hos en svak gruppe, sier hun til VG.
Førsteamanuensis, Spesialist oral-protetikk
– Jeg hadde en eldre dame som hadde amputert høyre arm, og som av den grunn ikke greide å holde tennene ved like. Det er et typisk eksempel på en gruppe som ikke lenger vil få støtte, forklarer hun.
I tillegg nevner Kvalheim at demente som ikke har hjemmesykepleier, har fått stønad gjennom ordningen. Disse faller nå også utenfor.
Regjeringen anslår en innsparing på 35 millioner kroner i 2026.
– Vi trodde at alle var enige i at folk som ikke får til å ivareta egen tannhelse, for eksempel de som har amputert armene, bør ha rett til offentlig tannhelsehjelp, sier generalsekretær Bjarne Kristoffersen i Norges Handikapforbund.
Partiet Rødt mener at tennene er en del av kroppen og bør derfor være omfattet av helsehjelp, på lik linje med resten av kroppen. De vil innføre en tannhelsereform slik at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen.
– Dette er smålige kutt. Samtidig som over 300.000 mennesker ikke har råd til tannlegen, og folk går med ødelagte tenner og tannsmerter, velger regjeringen å kutte i tannhelse, sier helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar.
– Det er usosialt, og går ut over mennesker med langvarig psykisk sykdom, funksjonsnedsettelser, Parkinson eller andre sykdommer som gjør at de har sterk nedsatt evne til egenomsorg. Dette viser behovet for en universell tannhelsereform, sier hun.
Helsepolitisk talsperson i Rødt
Overlapping
Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet forteller til VG at hun har stor forståelse for den belastningen det er å ikke kunne ta vare på egne tenner og egen helse.
Statssekretær for helse- og omsorgsministeren
– Er det rettferdig å gi støtte til tannhelse til unge mennesker og samtidig kutte støtte til dem med fysiske utfordringer?
– Prioriteringene og ordningene på tannhelsefeltet er mer nyansert enn spørsmålet gir inntrykk av, og det gir et feilaktig inntrykk å sette pasientgrupper opp mot hverandre på denne måten. En rekke pasientgrupper har egne rettigheter i tannhelsetjenesteloven, og mange av pasientene som mister rett til stønaden det her er snakk om, vil kunne få stønad gjennom andre ordninger.
– Vil en person som har amputert fingre og som sliter med å holde en tannbørste, få stønad hvis ordningen kuttes?
– Dette er en skjønnsmessig vurdering som må gjøres sammen med annen informasjon behandleren har om pasienten. Og nettopp det skjønnsmessige med denne ordningen er noe av grunnen til at vi mener det er behov for endring, fordi det øker risikoen for ulik og urettferdig praksis, sier statssekretæren til VG.
Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen om forslag til kuttet:
- Jeg har stor forståelse for den belastningen det er å ikke kunne ta vare på egne tenner og egen helse. Vi har over tid gitt et tannhelseløft til utsatte grupper, blant annet yngre, eldre på sykehjem og personer med store rusmiddelproblemer. Tannhelsefeltet i Norge vært preget av ordninger som enten er overlappende, gamle eller på andre måter ikke egner seg for fremtidens tannhelsetjeneste. Derfor må vi også gjøre endringer. Mange av pasientene som mister rett til denne stønaden, vil kunne få stønad gjennom andre ordninger.
- I tillegg til de gruppene som har egne rettigheter i tannhelsetjenesteloven, er det 15 ulike tilstander som gir rett til stønad til dekning av utgifter.
- Det er fremdeles behov for trygg, økonomisk styring. I arbeidet med å utvikle tannhelsefeltet i ny retning, er dette en av ordningene vi kan gi slipp på for å skape økonomisk handlingsrom til andre prioriteringer, mens vi jobber sammen med Stortinget for å peke ut veien videre.
Vis merVesentlig dårligere
Tannlegeforeningen er enig i at det finnes andre ordninger som noen pasienter kan få dekning gjennom, men at disse er dårligere og ikke gjelder flertallet.
– Statssekretæren hevder at det er misvisende å sette pasientgrupper opp mot hverandre. Men når regjeringen samtidig foreslår å kutte denne ordningen – som gir støtte til personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg – mens støtten til unge voksne videreføres, er det legitimt å stille spørsmål ved prioriteringene, kommenterer Tannlegeforeningen.
– Det er riktig at noen pasienter som kan miste støtte fra ordningen, kan få støtte gjennom andre ordninger. Men dette gjelder langt fra flertallet. Og selv for dem som kvalifiserer, er dekningen vesentlig dårligere.