Styreleder i Nye Bodø Eiendom, Daniel Bjarmann-Simonsen, kunne mandag presentere selskapets første daglige leder. Thor Thoeneie (55) får nå ansvaret for å lede det største byutviklingsprosjektet i Nord-Norge, «Ny by, ny flyplass». Det er utvilsomt et prestisjefylt prosjekt – og det er ingen tvil om at kompetanse koster. Med en årslønn på 1,8 millioner kroner – noen tusen mer enn kommunedirektøren – har selskapet strukket seg for å sikre hva de mener er den beste kandidaten. Dette viser hvor sterkt man har ønsket kompetanse til den historiske oppgaven. Men er det virkelig nødvendig å akseptere en avtale der lederen får lov å pendle – med pendlerbolig og reiseutgifter dekket av fellesskapet – i stedet for faktisk å bosette seg i byen han skal fornye og utvikle?

Les også

Får ansvar for gigantisk Bodø-prosjekt: – En milepæl

Helse Nords administrerende direktør Marit Lind fikk masse pepper da hun i NRK Debatten hevdet at det er vanskelig å finne den riktige kompetansen i Nord-Norge. Hun måtte siden nyansere uttalelsen sin en del, og gikk delvis tilbake på påstanden. Men kanskje er denne ansettelsen av Thor Thoeneie faktisk et bevis på at Lind egentlig har helt rett. I hennes situasjon handlet det om kommunikasjonskompetanse, i Nye Bodø Eiendoms tilfelle handler det om kompetanse på store eiendomsprosjekter.

Rett nok er prosjektet som skal gi Bodø en helt ny bydel stort, men det virker ikke usannsynlig at det er mange i vår landsdel som kan svært mye om å utvikle store eiendommer. La oss likevel akseptere at den aller beste kandidaten ikke var å finne i Bodø, i Nordland eller i Nord-Norge, men at Nye Bodø Eiendom var helt nødt til å hente den første toppsjefen sin i Asker – er det virkelig nødvendig å akseptere en avtale der lederen får lov å pendle, med pendlerbolig og reiseutgifter dekket av fellesskapet, i stedet for faktisk å bosette seg i byen han skal fornye og utvikle?

Det etterlatte inntrykket blir unektelig at Bodø ikke er attraktivt selv for en som skal selge og bygge byens fremtid.

Lederlønninger og pendlerutgifter har blitt et hett tema de siste ukene, først og fremst i forbindelse med nevnte Helse Nord hvor verken administrerende direktør eller kommunikasjonsdirektøren bor i byen som huser administrasjonen. Også mange andre ressurspersoner med spesiell kompetanse pendler til og fra landsdelen, i helsesektoren og kanskje i like stor grad i Forsvaret. Dette koster det offentlige Norge enorme summer.

Thoeneies arbeidsavtale

  • Tiltredelse: 1.1.2026
  • Arbeids- og kontorsted: Bodø.
  • Avtale om ukependling: Pendlerbolig og dekt kostnad til pendlerreiser.
  • Årslønn: 1.800.000 NOK
  • *Pensjon: Innskuddsbasert pensjonsordning som omfatter sparing av 7 % av lønn mellom 0 G og 7.1 G og 10 % av lønn mellom 7.1 G og 12 G.
  • **Uførepensjonsordning
  • **Lovbestemt- og utvidet yrkesskadeforsikring
  • **Yrkessykdomsforsikring
  • **Gruppelivsforsikring
  • **Forsikring for annen ulykke enn yrkesskade.
  • Tillegg for mål- og resultatoppnåelse: Avtalt at slik avtale skal inngås, men det er for tidlig på nåværende tidspunkt.
  • Aksje- og opsjonsprogram: Nei.
  • Oppsigelsestid: 3 mnd.
  • Etterlønn: Arbeidstaker har fraskrevet seg oppsigelsesvernet mot 6 mnd. etterlønn. Ytterliggere 3 mnd. ved utløsning av konkurranseklausul.
  • Annet: Mobil- og abonnement, avis/tidsskrift.
  • Avtalen regulerer konkurransemessige forhold ved ev. interessekonflikter knyttet til styreverv og eierskap.
  • NBE AS vil praktiseres åpenhet om lederbetingelser – i tråd med praksis for offentlig eierskap og eiernes eierskapspolitikk – gjennom selskapets årsrapport.

*Kollektive ordninger for selskapets ansatte

**Forsikringer

Kilde: Pressemelding: Nye Bodø Eiendom AS

Dette er bruk av offentlige penger som stadig flere reagerer på. Det er lett å forstå at man i en tøff konkurranse om kompetanse tyr til gode lønnsvilkår for å overbevise de kandidatene man ønsker, men det er ikke like lett å skjønne at man i tillegg skal legge til rette for – og betale for – at disse folkene skal pendle.

Derfor: Krev lokal forankring i fremtiden.

Bodø kommune og Nordland fylkeskommune valgte i denne prosessen å prioritere kompetanse foran lokal tilstedeværelse. På kort sikt kan det være viktig for prosjektet, men hva betyr det på sikt for utvikling av byens identitet og tilhørighet? Det bør absolutt diskuteres om ikke krav om bosetting – eller minst en langt sterkere forventning om lokal forankring – skal være et minimum ved slike millionansettelser. Skal Bodø og Nord-Norge lykkes, trengs både kompetanse og et ekte engasjement for byens og landsdelens liv. Slik lokal forankring får du ikke ved å pendle hver eneste uke.