Politikk, Skolebehovsplan 2025-2045 | Det er grunn til å frykte at byrådet ikke forstår hvor mye tillit de allerede har brent av

Dette selv om alle har kunnet se, med egne øyne, at de har falt til ankelhøyde.

Det hele minner meg ikke så rent lite om en 25 år gammel hitlåt. I musikkvideoen (som du kan se her) er hovedpersonen fersket i grov utroskap, som hans kjæresten krevende nok har blitt øyevitne til.

Til alt overmål har hun fanget hele tildragelsen på kamera.

Hovedpersonen innrømmer overfor sin kamerat hva som har skjedd. «Honey came in and she caught me red-handed».

– Det var ikke meg

Kameratens råd er likevel entydig:

Si at det ikke var deg!

Samme hva kjæresten sier, gjelder kun ett svar:

It wasn’t me!

Jeg er ikke stolt av det, men for meg har det rett og slett ikke vært mulig å følge med på byrådets håndtering av ny skolebehovsplan den siste uken uten å begynne å nynne på reggaeartisten Shaggys popklassiker fra 2000.

La meg komme tilbake til hvorfor litt senere i denne artikkelen.

Mandag kveld i forrige uke publiserte Avisa Oslo en kommentar der vi avslørte at Utdanningsetaten (UDE) i fjor hadde utarbeidet et fiks ferdig forslag til ny skolebehovsplan – som etaten selv mente var klar for å sendes ut på høring.

Kommentaren kan du lese her:

Denne aller første og hemmeligholdte planen inneholdt ikke et eneste forslag om å nedlegge fem skoler eller stoppe lenge planlagt bygging av seks nye skoler rundt om i byen, slik skolebehovsplan nummer to foreslo. Begge forslag utarbeidet av samme etat, men med ett års mellomrom.

Hm.

Det var da litt av en tilfeldighet!

Mente UDE på egen kjøl, altså når de ikke fikk «politisk hjelp» av byrådet til å mene noe helt annet, at det ikke var nødvendig å legge ned fem skoler og skrinlegge planene om å bygge seks nye?

Det kan vi ikke vite sikkert, men vi kan nå vite med absolutt sikkerhet at de ikke foreslo noe av dette før de ble instruert av byrådet til å foreslå det.

Gammal graut

Dagen etter Avisa Oslos sak svarte byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H), med et innlegg med den lovende tittelen «Mosveen feilinformerer om skolebehovsplanen».

Du kan lese hele byrådens innlegg her:

Jeg kjente på spenningen som lå i luften, men ble skuffet:

Påstanden om feilinformasjon fremmes kun i overskriften, men gjentas ikke i teksten. I stedet er innlegget en blank bekreftelse på alle vesentlige opplysninger i artikkelen. Ikke nok med det, byråden bidrar også raust med en utdyping av opplysningene.

Slikt er ikke vi journalister bortskjemt med, tro du meg.

Hva er den groveste beskyldningen byråden retter mot oss?

At det Avisa Oslo har presentert ikke er en nyhet.

Alt var kjent fra før.

Avisa Oslo brakte gammal graut til torgs, men solgte det som nyheter.

Byråd Midtgarden skriver i sitt svarinnlegg:

«Mosveens såkalte «nyhet» om at det ikke forelå forslag til nedleggelser på et tidligere tidspunkt, er ingen nyhet. Derimot er det en naturlig konsekvens av at vurdering om eventuell nedskalering ikke var en del av det første oppdraget etaten fikk».

Ingen nyhet for byråden

Jeg skal gi Midtgarden rett i at det som sto i Avisa Oslos sak ikke var noen nyhet – for henne.

Hun kjente jo selvsagt til alt dette.

Fordi hun satt med alle sakspapirene på pulten sin.

Problemet er oss andre.

Vi visste ikke noe av dette.

For det var så definitivt nyheter for meg.

Jeg visste ikke at byrådet 18. januar i fjor sendte et oppdragsbrev til UDE hvor de ba om å utarbeide et forslag til ny skolebehovsplan. Oppdragsbrevet har vært unntatt offentlighet i halvannet år. I Avisa Oslo ante vi heller ikke at brevet eksisterte, og det er krevende å søke innsyn i et dokument man ikke vet at finnes.

Tre skolebehovsplaner til nå

Jeg visste heller ikke at denne planen ble sendt fra UDE til byrådet den 9. april i fjor.

Og jeg visste helt spesielt ikke at UDE i dette første av til nå tre utkast til skolebehovsplan ikke foreslo å legge ned en eneste skole, og heller ikke foreslo å stoppe byggingen av planlagte skoler.

Bystyret fikk aldri vite at byrådet hadde vraket den første planen. De visste ikke engang at det fantes en første plan.

Det har vært uvanlig mye rot i denne saken.

Fra 2. april i fjor lå det ute at bydelene skulle få forslag til ny skolebehovsplan på høring den 10. april i fjor, altså dagen etter at forslaget ble overlevert byråden.

Deretter ble fristen endret til 17. april.

Men allerede den 15. april sendte byråden ut et notat som fortalte at planen skulle sendes ut på høring «medio mai». Da er vi kommet opp i en forsinkelse på over en måned.

Fiks ferdig plan

Det fremstår for meg som om byrådet ganske lenge hadde planer om å sende det første forslaget til plan ut på høring, men at man først etter hvert kom i tvil.

Det sannsynliggjør at den første planen var fiks ferdig klar for høring fra UDEs side, og at den i flere uker også var det for byrådet.

For deretter ble absolutt alt plutselig kastet helt om:

15. mai i fjor informerte utdanningsbyråden et mildt sagt overrasket bystyre om at hele skolebehovsplanen i stedet ble utsatt i ett helt år.

Jeg har tillatt meg å interessere meg litt for den aller første planen. Vi har ønsket å sammenligne de tre planene. Derfor har Avisa Oslo bedt om innsyn i den første planen siden før sommeren. Men UDE har avslått søknaden om innsyn. Det samme har byrådet gjort.

Statsforvalterens avslag

Avisa Oslo anket deretter UDEs avslag til Statsforvalteren. Men Statsforvalteren støttet UDE, og avslo på nytt innsyn. Hemmelig, hemmelig, hemmelig.

Men det var ikke bare Avisa Oslo som mente at eksistensen av den første planen var en nyhet.

Det gjorde også opposisjonen i bystyret.

De mente ikke bare at det var en nyhet, men en stor nyhet:

«Dette kan være en av de største skandalene i Oslo-politikken på lang tid. Hvis dette stemmer, har byrådet selv lagt opp til kutt i skoler, hemmeligholdt etatens egne anbefalinger og deretter skjøvet etaten foran seg i offentligheten, selv om de foreslåtte nedleggelsene er en direkte konsekvens av byrådets bestilling», sa MDGs gruppeleder og tidligere byråd, Sirin Stav til Avisa Oslo.

Holdt ting skjult i ett år

Aps Eivor Evenrud mente også at Avisa Oslos opplysninger var å regne som nyheter:

«Vi ble aldri fortalt om det Avisa Oslo nå skriver. Byråden har nærmest holdt ting skjult for bystyret i over et år. Det er ikke verst for meg som politiker, men for de tusenvis av barn og foreldre som nå lever i uvisshet». Evenrud tenkte nok på at UDE har 19.000 ansatte og over 90.000 elever.

«Byrådet har ikke bare skjøvet byråkratene foran seg. De har kastet dem under bussen», tordnet Evenrud.

SVs gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll – som er utvalgsleder og Midtgardens forgjenger som utdanningsbyråd – sa:

– En skandale

«Jeg mener det er en skandale. Nå har vi bedt om utvidet innsyn, og dersom vi ikke får det så er det utvilsomt en stor skandale. Det er ingen grunn til å hemmeligholde Utdanningsetatens faglige grunnlag».

Også Frp og Rødt mente at den hemmeligholdte skolebehovsplanen var en nyhet.

Til å begynne med virket det ikke som om byråd Midtgarden vil akseptere kritikken mot hemmeligholdet. I stedet sa hun:

«Dette er ikke å holde noe hemmelig, men ordinær saksbehandling».

Allerede dagen etter Avisa Oslos avsløring 4. august, begynte det å danne seg et flertall i bystyret som krevde innsyn i den hemmeligholde skolebehovsplanen.

Først da fikk pipa en annen lyd.

Alvoret var i ferd med å gå opp for byråden. Plutselig sto hun i fare for å bli instruert av flertallet i bystyret. Det er en situasjon et mindretallsbyråd helst ikke bør havne i. Hun satt i saksa.

Tvunget til å gi opp

Til slutt ga hun opp. Eller mer presist:

Hun ble tvunget til å gi opp.

På fredag 8. august offentliggjorde hun både den hemmeligholdte første skolebehovsplanen og oppdragsbrevet.

Opposisjonens reaksjon på hva de fikk lese i rapporten, var ikke neppe egnet til å glede utdanningsbyråden.

Hun ble sporenstreks innkalt til et ekstraordinært møte i Kultur- og utdanningsutvalget med utvidet spørretime den 19. august.

«Utdanningsetaten nevner ikke med ett ord (i førsteutkastet, der det imidlertid anbefales i framtidige utredninger å vurdere å omstrukturere med små fagmiljøer og få parallellklasser. red.anm.) at det er nødvendig å en gang vurdere å legge ned skolene, fastslår Holmås Eidsvoll etter å ha lest seg ferdig.

Og tilføyer:

«Hvis jeg hadde vært foreldre med barn på Møllergata, Maridalen eller Sørkedalen skole, hadde jeg vært forbanna og fortvilet i dag. Det er sjokkerende at skolebyråden nektet innsyn for pressen i denne planen og måtte tvinges av bystyret for å offentliggjøre den».

Mistillitsforslag?

For så å konkludere med:

«Hvis ikke byrådet rydder opp i dette når de skal legge frem skolebehovsplanen, så er det behov for en omfattende ryddejobb i bystyret».

Dette er uvanlig sterke formuleringer i et parlamentarisk system.

Ligger det og lurer et mulig mistillitsforslag i løpet av høsten her?

Hva er Midtgardens største problem?

At hun gjennom aktivt hemmelighold av dokumenter, og svært selektiv informasjon til bystyret, kan mistenkes for å prøve å bruke fagfolkene i UDE til å foreslå en skolebehovsplan i UDEs navn, men som egentlig er hennes egen skolebehovsplan.

Politisk behagelig

At byrådet skyver en fagetat foran seg fordi det er politisk behagelig.

At hun ikke selv vil ta ansvar for sine forslag i møte med sine oppdragsgivere, bystyret, eller i møtet bystyrets oppdragsgivere – innbyggerne i Oslo.

Som MDGs Sirin Stav sier:

«Dette handler ikke bare om skoleplasser. Det handler om tillit, åpenhet – og tusenvis av barn og foreldres rett til en god oppvekst, og respektert for skillet mellom fag og politikk. Høyre og Venstre må være ærlige om at de vil kutte i skolen, og slutte å skyve etaten foran seg og kaste byråkrater under bussen».

En byråd kan leve en god stund med at innbyggerne ikke stoler helt på deg, men en byråd er i trøbbel hvis bystyret mister tilliten.

Forstår byrådet?

Jeg tror det er grunn til å frykte at byrådet ikke forstår hvor mye tillit de allerede har brent av i denne saken. Ute blant folk. Blant lærere, elever og deres foresatte. Prosessen har vært elendig.

Og hva skal skje nå?

I slutten av september skal byrådet bestemme seg for hva de skal legge fram til bystyret.

Blir det loddtrekning mellom de tre skolebehovsplanene som foreligger?

Eller blir det en miks av alle tre?

Hvor mange skoler blir nedlagt?

Foreslår byrådet å legge ned 10 skoler, ikke fem som i det andre forslaget, eller tre som i det tredje forslaget? Eller skal ingen skoler nedlegges? It’s anybody’s guess.

Men det avgjøres heller ikke der. Byrådet skal bare legge fram et forslag for bystyret.

Først i desember får 19.000 ansatte og over 90.000 elever i Oslo-skolen vite hvordan framtida blir. Da skal det stemmes i Rådhuset.

Rett etter Avisa Oslos avsløring skrev UDE at den første planen aldri var ferdigstilt.

Det er litt uklart hva de nøyaktig mente med dette, men det fremstår rart. For å si det svært forsiktig.

Holde seg inne med byråden

I et lett passivt-aggressivt innlegg i Avisa Oslo kommer UDE byråden til unnsetning. Innlegget er ikke signert den blodferske utdanningsdirektør Marius Arnason Bøe selv, men av Anders Fremming Anderssen, avdelingsdirektør for skoleanlegg.

Jeg tenkte:

Er det noen som ønsker å holde seg inne med byråden her?

Du kan lese UDEs innlegg her:

«Dokumentet som Mosveen omtaler som det opprinnelige forslaget, ble aldri ferdigstilt for høring. Det er også feil at dette var et forslag uten politiske føringer da skolebehovsplaner, både tidligere og fremtidige, utarbeides på oppdrag fra Byrådet».

Dette innlegget bærer preg av å være skrevet mens både oppdragsbrevet og «dokumentet som Mosveen omtaler som det opprinnelige forslaget» fortsatt var unntatt offentlighet.

Uferdig kladd?

Det er riktig at forslaget «ble aldri ferdigstilt for høring», men Andersen «glemmer» å nevne at det er fordi det ble vraket av byrådet. UDEs mann forsøker også skape et inntrykk av at dokumentet ikke var helt ferdig fra UDEs side, at det nærmest var snakk om en uforpliktende kladd.

Innlegget er skrevet og publisert etter Avisa Oslos avsløring, men før byråd Midtgarden blir tvunget til å offentliggjøre dokumentene.

Her må UDEs avdelingsdirektør ha gamblet på at byråden aldri ville offentliggjøre dokumentene, noe hun som kjent måtte gjøre mot sin vilje.

For når man får se og lese første forslaget bærer det altså null prosent preg av å være en uferdig kladd – og hundre prosent preg av å være en fiks ferdig skolebehovsplan som UDE ville sende ut på høring. Komplett med ferdiglaget, omfattende grafikk og bilder i tillegg til en sammenhengende tekst.

Jeg merker meg også følgende setning fra UDEs innlegg:

«Det er også feil at dette var et forslag uten politiske føringer da skolebehovsplaner, både tidligere og fremtidige, utarbeides på oppdrag fra Byrådet».

Byråden kan instruere

Jeg kan forsikre UDE om at Avisa Oslo vet dette. Et oppdragsbrev er per definisjon en politisk føring. Vi vet også at en byråd kan instruere sin etat.

Det er interessante er hvorvidt den politiske føringen er politisk kontroversiell, ved for eksempel å bryte med tidligere vedtatt politikk. Og om den politiske føringen skjer i det skjulte.

Hvorfor er dette viktig?

Har det egentlig noe å si om noe er UDEs forslag eller om det er UDE som instrueres – eller lar seg bruke – til å fremme byrådens politikk?

Ja, det har ganske mye å si.

Bystyret eller innbyggerne kan ikke holde UDE politisk ansvarlig for det som foreslås.

Kan holdes ansvarlig

Men de kan holde byråden og byrådet ansvarlig.

Når Julie Remen Midtgarden og byrådet har instruert UDE om å nedlegge skoler og ikke bygge planlagte skoler i skolebehovsplanen, så er det av stor betydning at vi alle får vite at dette er en politisk beslutning. Og ikke bare en administrativ, faglig nøytral beslutning fra byråkratiet.

Det mest behagelige for en byråd er selvsagt, hvis hun eller han skal fremme ny og kontroversiell politikk, å skyve fagetaten foran seg, uten å måtte stå politisk ansvarlig selv hvis velgerne protesterer. Altså bruke byråkratiet som rambukk, ja, prøveballong.

På denne bakgrunn stilte Avisa Oslo så sent som i forrige uke følgende spørsmål til Midtgarden:

Benekter innblanding

– Har byråden innarbeidet egne politiske føringer i skolebehovsplanen utarbeidet av Utdanningsetaten og presentert funnene som etatens?

– Nei. Utkastet som er på ekstern høring, og som byrådet nå skal behandle, er Utdanningsetatens arbeid. Dette er resultat av en grundig og åpen prosess hvor både befolkningen i Oslo og politikerne i bystyret har hatt god tid til å sette seg inn i saken.

Det er altså Utdanningsetatens arbeid!

Ikke byrådens eller byrådets politikk!

Vi har ikke hatt noe med dette å gjøre!

Kun faglige anbefalinger fra fagetaten!

Dette har byråden forsikret byrådet om i halvannet år nå.

Holder på forklaringen

At de tidligere svært aktivt hemmeligholdte saksdokumentene forteller en helt annen historie, får ikke byråden til å endre forklaring. Ikke i det hele tatt, faktisk.

For å gå tilbake til Shaggys store slager:

Det var ikke jeg som gjorde det.

It wasn’t me!

Spørsmålet er om bystyret tar en omvendt Shaggy, og sier:

It was you!

Det var du som gjorde det.

Politikk, Skolebehovsplan 2025-2045 | Det er grunn til å frykte at byrådet ikke forstår hvor mye tillit de allerede har brent av

Tags: