Debatt, USA | USAs problem er ikke utro velgere, men utro politikere

Bølger kommer og går. Det er i deres natur. Slik tidevannet alltid snur. Det siste styres av månens og solas tiltrekningskrefter og kan måles nøyaktig. Politikkens tidevannsbølger styres av ulike politikeres tiltrekningskrefter, men disse er det adskillig verre å måle langvarigheten av.

Tirsdagens valg i USA smaker likevel av et tidevannsskifte. I New York vant en selverklært sosialist ordførervalget. Valgdeltagelsen var den høyeste på over 50 år og Zohran Mamdani ble løftet fram av unge, svarte og latinoer. I Virginia og New Jersey vant mer moderate demokrater guvernørvalg, i stor grad løftet fram av samme velgergrupper.

Dette er tre stater der demokratene alltid har stått sterkt. Det har da også fått republikanske politikere til å nedtone betydningen av eget nederlag. Velgerne i demokratiske stater velger demokrater, hva så? For å sitere speakeren i Representantenes hus Mike Johnson.

Andre i MAGA-bevegelsen er adskillig mer bekymret. Som Trumps gamle stabssjef Steve Bannon og den politiske kommentatoren Ben Shapiro. Ifølge Bannon bør valgresultatene utløse «alarmklokker» og «blinkende røde lys» i det republikanske partiet.

Også Donald Trump slår til en viss grad alarm. I et møte med republikanske senatorer onsdag la han mye av skylda for valgnederlaget på eget parti. De hadde ikke vært flink nok til å selge hans politikk til velgerne. Trump la også skylda på den nå rekordlange nedstengingen av staten, som han mener velgerne gir republikanerne mesteparten av skylda for.

Og det er ikke valget i New York som bekymrer Trump mest. Selv om han har kalt Mamdani kommunist og spådd byens undergang. Trump vet godt at hans hjemby er svært radikal så Mamdanis seier var ingen overraskelse. Etter valget har han da også lovt å samarbeide med Mamdani.

Det gjenstår å se. Som det også gjenstår å se hvordan Mamdani evner å styre. Han har kommet med svært dyre valgløfter, også på områder han ikke selv bestemmer over. Han har for eksempel lovet gratis busstransport. Men som hos oss er det fylket/delstaten som styrer busstilbudet, ikke byen.

Det er også et problem at selv om Mamdani vant klart så var det mot en hovedmotstander som er ekstremt upopulær, tidligere guvernør Andrew Cuomo, også han demokrat. Cuomo fikk likevel 42 prosent av stemmene. Det er altså på ingen måte et samlet parti som står bak Mamdani.

Og da er vi tilbake til det som bekymret Trump mest; valgnederlaget i New Jersey. Også dette har vært en demokratisk delstat, men Trump gjorde store framskritt der i 2024 og alle spådde et jevnt valg. Det ble langt fra det; demokratenes kandidat vant med over 10 prosentpoeng.

Årsaken er at demokratene vant tilbake velgere som tradisjonelt har støttet dem, men som gikk for Trump i 2024; unge, svarte og latinoer. Særlig stor er republikanernes tilbakegang blant menn i arbeiderklassen som tilhører etniske minoriteter, nettopp den gruppen der Trumps støtte økte mest fra 2016 til 2024.

Denne økte støtten fikk mange republikanere til å tro at de hadde skapt en ny stabil velgerkoalisjon. Republikanerne er blitt arbeiderklassens nye parti, ble det erklært med patos. Kanskje var det heller slik at arbeiderklassen og minoritetene ga Trump en sjanse i 2024, og nå ser at de ikke fikk det de ble lovet?

Det er heller ikke slik at demokratene kun vant i stater der de tradisjonelt står sterkt. De vant også lokalvalg i sterkt republikanske stater som Georgia og Misssissisppi og i vippestaten Pennsylvania, som Trump vant klart i 2024. Også her fordi mange minoriteter og velgere fra arbeiderklassen igjen skiftet side.

Betyr dette at tidevannet nå har har snudd? At demokratene kommer til å vinne stort ved neste års mellomvalg? Kanskje, men det er slett ikke sikkert. Flere republikanske stater har laget nye valgdistrikter og det har hevet lista for en demokratisk seier kraftig. Selv etter at California tirsdag fikk ja til å gjøre det samme, der i demokratenes favør.

Demokratene mangler også en samlet profil. Zohran Mamdani kan fort bli for radikal for velgerne i Midtvesten. Republikanerne gjør da også alt de kan for å framstille han som demokratene nye leder; en kommunist. Det er ikke sikkert det vil virke, Mamdani har mye av Trumps populistiske sjarm og forsøkene på å framstille Trump som fascist har ikke akkurat overbevist velgerne.

Det som derimot kan blir Mamdanis problem er det som nå er Trumps problem; forventingene. Mamdami har kommet med voldsomme valgløfter, de fleste lar seg neppe gjennomføre. Det er det som rammer Trump; USAs økonomi er nå hans ansvar og i stedet for å få ned prisene på dagligvarer synes han mest opptatt av å pusse opp Det hvite hus for milliardbeløp.

Dette skjer samtidig som Trump avviser alle påstander om at økonomien er i krise. Tvert om hevder han at amerikanerne aldri har hatt det bedre. For de mange amerikanere som sliter med å få endene til å møtes føles det som et hån. Slik Joe Bidens påstander om at hans økonomi var kjernesunn fikk slitende amerikanere til å velge ham bort.

Så kanskje er det vi nå ser ikke så mye tidevannet som skifter som en ny bølge av samme sort som velter inn; bølgen av misnøye med de som styrer, med eliter mer opptatt av seg selv enn folkets beste. Allerede i 2008 vant Obama valget på slagordet «Change» – Forandring. Det var rett etter finanskrisa og fremdeles synes amerikanske velgere å jakte på det samme; forandring.

Derfor har vi sett samme gruppe velgere stemme på Obama, Trump, Biden og så Trump igjen. Fordi alle har skuffet dem; effekten av finanskrisa holder fremdeles svært mange amerikanere nede i fattigdom, mens de rike er blitt rikere og rikere. For slik ser amerikansk politikk ut under den stormfulle havoverflata; dets virkelige problem er ikke utro velgere, men utro politikere.