Så er din siste tone spilt. Undres om ikke den var blå …? I moll …?

Jeg fikk dessverre ikke hørt den. Din aller siste berøring på klaviaturet. Det er jeg lei meg for nå. Men: Jeg har hørt mer enn nok av dine tryllerier på de sorte/hvite tangentene tidligere til at jeg kan tillate meg å ha en berettiget oppfatning om din musikalske standard og standing.

Både du og tonene dine er ugjenkallelig forbi, men gjetordene om din dyktighet vil definitivt ikke bli glemt med det første. Legender dør aldri. Og du har allerede blitt det. En legende. Mens du levde.

Livet ditt besto først og fremst av å fremskaffe toner «som likte hverandre». Det siste er et uttrykk som Mozart skal ha uttalt som 5-åring da hans pappa overrasket ham mens guttepjokken satt på pianokrakken og spilte for seg selv.

Hopp over karusellen.

Innholdskarusell med 8 artikler.

  • 13. juni 1985: Sarpsborg fikk en ny platebutikk. Det var Zting Record Shop som holdt til i 2. etasje i EPA. Det var Terje Gade og Per Ljunggren (bildet) som drev «platesjappa».

  • Dette bildet er fra 1986, da Thor Leander Hilmersen slapp en ny LP. Her i front med gitaren. Med seg på plata hadde han blant andre Sarpsborg-musikerne Terje Gade (trommer), Per Ljunggren (keyboards) og Ivan Andersen (gitar).

    Foto: Jarl M. Andersen

  • I 1984 var «Sparta-samba» blant sangene som ble spilt og sunget av sarpinger på Jordal Amfi under den avgkjørende finalen i 1984. Musikerne Per Ljunggren, Ivan Andersen og Terje Gade var blant Sparta-fansen på tribunen. Sarpsborg ble aldri helt den samme etter denne fredagskvelden.

    Foto: Jarl M. Andersen

  • I 2017 spilte Per Ljunggren piano da Rolf Aikio og Odd Fyhn åpnet kunstutstilling i Sarpsborg.

    Foto: Jarl M. Andersen

  • Konsert i 2013: Tor Inge Rishaug, Per Ljunggren og Chris Grant koste seg på Glenghusets scene under «Rocky Tonk Gathering» på Glenghuset.

    Foto: Tobias Nordli

  • På Glenghuset i 2013: Eivind Ystrøm Petersen (fra venstre) , Brede Edvartsen, Tor Inge Rishaug, Knut Syversen og Per Ljunggren spilte «Rocky Tonk Gathering».

    Foto: Tobias Nordli

  • HARDYGUTTENE: Fra venstre Bjørn-Steinar «Baader» Johansen, Tor Inge Rishaug, Knut Syversen og Per Ljunggren spilte sammen i Hardyguttene. De var nærmest et husband på puben Edvards.

    Foto: ASLAK ANDRESEN

  • HARDYGUTTENE: Bjørn-Steinar «Baader» Johansen (fra venstre) , Knut Syversen, Tor Inge Rishaug og Per Ljunggren spilte sammen i Hardyguttene. De var nærmest et husband på puben Edvards.

    Foto: ASLAK ANDRESEN

Pappa Leopold, som selv var musiker, opplevde sønnens «tonelek» som alt annet enn aldersadekvat. Det var da han skal ha spurt barnet sitt: «Hva er det du spiller nå, Wolfgang?» Og svaret var altså: «Jeg leter etter toner som liker hverandre, pappa …»

Du begynte også tidlig å lete etter toner som passet sammen, og etter folk som du kunne dele musikkgleden med. Bandet Kosmos ble et slikt prosjekt som varte i perioden 1974–1979. Her inngikk kjente navn som Johnny Sørhus, Ole Dørje, Uno Thorvaldsen og Åge Hovden. Også deg da. En viktig brikke skulle det vise seg. Som strakte seg etter noe mer enn kun å være et «menig» medlem i et mer eller mindre ordinært danseband med jobber på «lokkalet».

Deretter ble det Wanted band, sammen med Ole Dørje, Uno Thorvaldsen, Tom Erik Kristiansen og Wenche Gausdal. Dette ble for deg et relativt kortvarig opphold, for primo 1980 ble du med i et av Sarpsborgs mest anerkjente orkestre på den tiden, nemlig Klas Max, hvor du sammen med brødrene Jan, Tore og Kjell Widlund, samt Karl Inge Solvang sørget for et eminent musisk samarbeid. Men heller ikke her fant du skikkelig fotfeste.

Ferden gikk videre til bandet Workshop som gjennomgående besto av musikere som drev med dette på heltid. Første besetning besto av størrelser som Øyvind Engen (bass/vokal), Terje Gade (trommer), Tor Inge Rishaug (gitar), Rune Meli (trumpet) og Svein Halvorsen (sax).

Senere ble det mannskapsmessige endringer hvor blant andre Wenche Gausdal, Kai Grønli, Ronny Gyllensten og Jimmy Nielsen periodevis inngikk i bandet.

I hele dette bandets historie, som strakte seg over 4 år, var du et viktig medlem med din utsøkte form for akkompagnement på orgel, piano og synth.

Senere ble du brettspiller for den rikskjente Jørn Hoel som hadde hele Norge som arbeidsområde. Skulle tro det var en drømmejobb for deg som kunne ha sikret deg en fast plass hos datidens mest kjente plateartist. Men den gang ei. Du søkte andre og mer utfordrende musikalske utfordringer og vendte tilbake til din fødeby hvor du mer og mer orienterte deg inn i jazzens univers.

Etter hvert fant du en «nerve» i et spennende og utfordrende samarbeid med lokale, svært dyktige musikere som Inge Ulrik Gundersen (kontrabass), Knut Syversen (trommer), Kristin Huseby (vokal) og Johnny Lauritsen (trumpet). Det var et samarbeid som resulterte i den praktfulle innspillingen «You must belive in spring», som ble utgitt cirka 2005. Denne besetningen opptrådte på en rekke steder i østlandsområdet.

Men musikaler ble også et område du involverte deg i. Vi er svært mange som opplevde den fantastiske oppsettingen av «Jesus Christ Superstar» i 1988 på Biblioteket i Fredrikstad. Steinar Haakenstad sto bak det musikalske arrangementet.

Så ble det storoppsetningen med «Les Misérables». Det ble lystspill hvor kjente musikere som Kåre Arnesen, Per Ståle Pettersen, Terje Gade og mange andre inngikk. For ikke å glemme megasuksessen «Ren 60» på «Olivers» i Sarpsborg, med Jan Groth, Eirikur Hauksson, Steinar Haakenstad, Hanne Krogh, Marianne Antonsen, Terje Antonsen, Tor Inge Rishaug og Terje Gade. Tor Andersen (tidligere P4 leder) hadde regien. Hele tiden med deg bak klaviaturet.

Glemmes må heller ikke alle de musikalske «happeninger» som du deltok i på puben Edvards med blant andre «Hardyguttene» – i en årrekke nesten som et husband å regne, og hvor du var selvskreven. Svært dyktige musikere som Gjerde-brødrene, Tor Inge Rishaug (RIP), Ivan Andersen (RIP), Bjørn «Bader» Johansen, Truls Andersen, Svein Rønning, Jørund Bøgeberg, Allan Olsen, Christian Jacobsen (RIP), Mikael Jensen med flere inngikk i et utall av jamsessions til stor glede for et alltid engasjert publikum.

Listen over musikere du har spilt med er uendelig lang og det er umulig å nevne alle her.

Hos alle utøvende musikere som du har møtt, har du i alle år nytt en nærmest grenseløs respekt. Du var bare så utrolig dyktig, godeste Per!

Din medmusikant Knut Syversen har i en samtale uttalt til meg: «Per er den beste akkompagnatøren man kan ønske seg! Og han er rett og slett et genuint godt, snilt og mykt menneske som aldri sa noe vondt eller negativt om andre».

I vårt nye medium Facebook overgår dine venner hverandre i kondolanser og personlige betraktninger omkring din betydning som musiker og venn etter din bortgang. Jeg velger meg ut ett:

«Beste pianisten jeg kunne ønske meg: Leken, lyrisk og lyttende. Du fikk hjerte til å synge. Takk, takk, takk – og fred med deg.» Kristin Huseby.

Selv om du var «velsignet» med en overflod av et musikalsk talent, ble nok ikke livet ditt bare en «dans på roser» – selv om du mer enn gjerne nettopp spilte opp til dans og gledet andre med din musikk.

Den siste tiden ble neppe noen god periode i livet ditt – plaget som du var av sykdom. De tre siste ukene «pendlet» du mellom Kalnes og Helsehuset. Du var i realiteten totalt utslitt. Onsdag 5. november klokka 12.00 åndet du ut.

Ingen lever evig. Men vi skulle jo så gjerne ha hatt deg her i mange år til. Edvards Pub vil definitivt ikke bli det samme uten deg, Dine praktfulle toner har satt seg fast i malingsveggene der. Du vil etterlate deg et massivt savn i ditt andre hjem.

I forbindelse med min personlige betraktning om deg og din betydning for oss som elsker musikk, fikk jeg en SMS med følgende informasjon:

«Mens Per lå på Helsehuset første gang for ca. 3 måneder siden, dro Edvards personale og venner til leiligheten din, byttet ut dine møbler og inventar og vasket ned hele leiligheten».

Det er kun en forklaring på dette: Slikt gjøres av oppriktig hengivenhet og kjærlighet. Dette er fruktene av hva du sådde. Hva du ga oss alle. Din musikk. Din sjel.

Du levde ikke forgjeves, kjære Per! Du betød så mye for så mange.

I din by vil ditt minne leve. Lenge.

Du var en musiker av rang. Du fant virkelig frem til alle tonene som likte hverandre!

Fred være med deg og over ditt minne og ettermæle, beste Per!