I fjor lovet regjeringen å ikke bruke nye internasjonale klimakvoter på Norges viktigste klimamål. Nå har de tatt en u-sving.
For mindre enn 30 minutter siden
Kortversjonen
- Regjeringen snur og vurderer bruk av nye klimakvoter for å nå Parisavtalen, tross tidligere løfter om det motsatte.
- Regjeringen vil øke potten til disse internasjonale kvotene fra 8,2 til 15 milliarder kroner. Dette vil bli tema i budsjettforhandlingene.
- Med klimakvotene betaler Norge andre land for å kutte utslipp, for å så føre kuttene over på eget klimaregnskap. Dette for å nå flere klimamål som Norge har forpliktet seg til.
- Norge har skrevet under på en rekke kvoteavtaler med land som Usbekistan, Indonesia, Zambia, Senegal og Benin.
- Statsministeren og klimaministeren mener dette ikke er løftebrudd, men en nødvendighet.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
På klimatoppmøtet i fjor inngikk regjeringen avtaler om kvotekjøp med Jordan, Benin, Senegal og Zambia.
Det vil si at Norge betaler landene for å kutte utslipp, for å deretter føre det opp i eget klimaregnskap. Regjeringen ville den gang bruke opptil 8,2 milliarder kroner på dette.
Fungerende klimaminister Tore O. Sandvik lovte samtidig at kvotene under dette systemet ikke skulle brukes til å nå norske forpliktelser under ParisavtalenParisavtalenen internasjonal klimaavtale fra 2015 som har som mål å begrense global oppvarming til «godt under 2 °C» og helst til 1,5°C. Avtalen er juridisk bindende for nesten alle land og forplikter dem til å sette nasjonale klimamål, rapportere utslipp og jobbe med klimatilpasning..
Nå har regjeringen bedt om en fullmakt i statsbudsjettet til å bruke opptil 15 milliarder kroner på disse kvotene, og sier samtidig at systemet kan brukes for å nå forpliktelsene i Parisavtalen.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen innrømmer til E24 at ting har endret seg. Han mener likevel ikke at det er et løftebrudd.
– Nei, det vil jeg i utgangspunktet ikke si. Verden ser annerledes ut enn det vi planla for i fjor.
– En sikkerhetsventil
Fordi regjeringen har bedt om en økt fullmakt til å bruke mer penger på kvoter, mener Eriksen at dette ikke er et løftebrudd.
– En andel av disse kvotene kan fortsatt bidra til klimanøytralitetsmåletklimanøytralitetsmåletNorge har forpliktet seg til å være klimanøytrale fra 2030. Dette innebærer at Norge skal bidra til kutt i andre land tilsvarende resterende norske utslipp fra 2030..
Klimakvoter og klimamål
- En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Et system for handel med klimakvoter kalles kvotesystem.
- I et kvotesystem finnes det et bestemt antall kvoter som kan selges og kjøpes. Over tid reduseres antall kvoter slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre.
- I Parisavtalen er hensikten med et globalt karbonmarked at land kan forplikte seg til mer ambisiøse klimakutt.
- Det finnes flere typer klimakvoter, de vanligste i Norge er utstedt fra EU og FN.
- Norge har flere klimamål. Det viktigste er det nasjonale målet som er meldt inn til FN gjennom Parisavtalen. Norge har forpliktet seg til å kutte 55 prosent av CO2-utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030. Målet kan nås i samarbeid med EU.
- Et annet er klimanøytralitetsmålet, hvor Norge skal være klimanøytrale fra 2030. Dette innebærer at Norge skal bidra til kutt i andre land tilsvarende resterende norske utslipp fra 2030. Det er her de internasjonale klimakvotene i hovedsak skal brukes, ifølge regjeringen.
Kilde: Regjeringen og Miljødirektoratet.
Vis mer
Klimaministeren sier u-svingen skyldes usikkerhet fra EU.
– Vi har planlagt for at Parismålet skal oppfylles sammen med EU. Det er nå usikkert hvor mye kvoter vi får overført fra EU til Norge. Så vi trenger en sikkerhetsventil for å gjøre det vi har sagt i Parisavtalen at vi skal gjøre, sier Eriksen.
Det betyr ikke at Norge vil gjøre mindre på hjemmebane, ifølge ham.
Han mener heller ikke at uttalelsene til Sandvik i fjor var et løfte.
– Vi har ikke lovet at vi ikke skal gjøre det, men vi hadde et mål om at vi skulle prøve.
Mener det må være greit å supplere
Statsminister Jonas Gahr Støre mener heller ikke at regjeringens u-sving er et løftebrudd.
– Vi setter oss mål og strekker oss etter disse. Og så oppdateres virkemidlene underveis, sier han.
Støre sier at klimapolitikkens utfordring gjerne er urealistiske klimamål.
– Jeg tror vi har brutt den sirkelen nå ved å si at målene består, men at vi er nødt til å supplere med nye virkemidler for å nå dem.
Eriksen mener internasjonale kvoter har fått for mye negativ oppmerksomhet, og at Norge er med på å bygge opp markedet på en «skikkelig måte».
Betaler Usbekistan for å droppe oljesubsidier
Norge har lenge jobbet for å få på plass et nytt internasjonalt kvotesystem.
På flere klimatoppmøter har tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ledet forhandlingene om dette.
Den første og eneste kjøpsavtalen under det nye kvotesystemet ble signert for to år siden, og er en avtale mellom Norge og Usbekistan.
Norge vil betale Usbekistan, et land som omtales som et «autoritært regime», opptil 195 millioner kroner for å kutte utslipp.
Pengene skal bidra til at landet faser ut subsidier til olje- og gassprosjekter. Midlene skal hjelpe familier med å bruke mindre energi, ifølge klimadepartementet.
Canada, Tyskland, Spania og Storbritannia vil også gi penger til de samme prosjektene i Usbekistan, men dette i form av bistand. Norge, Sveits og Sverige gir penger gjennom klima- og miljøbudsjettet og får dermed klimakvoter i bytte.
Usbekistan er blitt lovet opptil 507 millioner kroner gjennom dette samarbeidet.
Regjeringen har siden inngått flere intensjonsavtaler med land som Indonesia, Marokko, Senegal og Zambia. Kjøpskontrakter er ennå ikke er inngått, men dette kan nå skje under årets klimatoppmøte.