– Vi vil slanke staten på toppen og bruke pengene på å løse hverdagsutfordringene til folk, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Tirsdag la han fram Senterpartiets alternative budsjett sammen med finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram. Og Sp-duoen har ikke små ambisjoner foran budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt:
Senterpartiets samlede krav og omprioriteringer ligger nemlig et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner. Til sammenligning fikk SV bare flyttet på 8 milliarder i fjor, da Vedum selv var finansminister.
ALTERNATIV: Trygve Slagsvold Vedum og finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram vil ha kutt og omprioriteringer på nærmere 20 milliarder kroner i statsbudsjettet.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Slankere stat
Senterpartiet gjør opp sitt alternative budsjett uten ekstra bruk av oljepenger, og trekker selv fram nødvendigheten av å «kutte i statlig byråkrati og konsulentbruk».
I alt 4 milliarder kroner skal hentes inn på kutt innenfor alle departementenes budsjetter.
Men der byråkratikutt og innsparinger i Klima- og miljødepartementet alene nærmer seg 3,5 milliarder kroner, har Senterpartiet kun funnet rom til kutt på 21,6 millioner kroner i Landbruksdepartementet.
– Er det fordi at dere har et ekstra hjerte for landbruk, at dere skåner det departementet mer enn andre?
– Vi har kuttet reelt i de periodene som vi hadde landbruksministeren. Vi har gjennomført kutt i landbruksforvaltningen, for vi mente at det var riktig og viktig. Men ett av departementene som har vokst desidert mest, er Klima- og miljødepartementet. Det har nesten doblet seg i løpet av noen stortingsperioder, sier Vedum.
«Kommunene!» står det øverst på arket når Sps Bjørn Arild Gram skal forhandle om statsbudsjettet.
Kutter i Riksrevisjonen
Senterpartiets kutt treffer alle departementer og en rekke underliggende etater. Men noen rammes hardere enn andre.
Samme dag som Riksrevisjonen kom med en Nav-rapport som bidro til direktørens avgang, foreslår Senterpartiet å kutte overføringene til Riksrevisjonen med 150 millioner kroner.
– Riksrevisjonen har tiltatt seg en rolle som er mer og mer politisk, de mener ting mye mer. Og vi vil ha en slankere og mer effektiv Riksrevisjon. Jeg er spent på hva de andre partiene mener om dette, for det er jo en prinsipiell debatt også, sier Vedum.
– Hvis det er så lett å hente inn 4 milliarder på kutt i byråkrati og konsulentbruk, hvorfor gjorde du ikke det da du selv hadde muligheten som finansminister?
– Det var flere ting vi gjorde: Vi stoppet jo de 4–5 milliardene som ble beregnet til byggetrinn 3 i regjeringskvartalet, som nå settes i gang igjen.
– Men regjeringen viser til Statsbygg og sier at det er dyrere å stanse dette byggetrinnet, slik dere krever, enn å gjennomføre det?
– Det var også argumentet til noen for tre år siden. «Når vi allerede har kommet så langt, så skal vi bare fortsette». Det har vært problemet hele veien i dette prosjektet.
– Så du tror ikke på det Statsbygg sier?
– Nei, for det er så stor egenvilje til å få gjennomført hele bygget.
Matmoms og kommuner
Blant hovedprioritetene til Senterpartiet finner vi en gammel kjenning fra i vår: Sp vil kutte matmomsen fra 15 til 10 prosent. Grepet vil «kun» belaste 2026-budsjettet med 1,7 milliarder kroner fordi endringen først skal inntre fra 1. september.
Men på helårsbasis vil dette grepet alene koste rundt 9 milliarder kroner. Kravet ble også fremmet i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, uten at Sp fikk gjennomslag for noe mer enn utredning.
Lavere drivstoffavgifter, økt reisefradrag og kutt i inntektsskatten for alle som tjener under 1 million i året er andre krav fra Senterpartiet.
STOLT: Bjørn Arild Gram med Senterpartiets alternative budsjett.
Foto: Helge Tvedten / NRK
Samlet beløper Sps skatte- og avgiftskrav seg til 4,2 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Helårseffekten er altså langt høyere.
Skatte- og avgiftslettelsene kommer på toppen krav om styrket kommuneøkonomi på 6,5 milliarder kroner, en halv milliard til politiet samt 1,2 milliarder ekstra til sykehusene. Sp vil også ha en fylkesveimilliard, halverte hurtigbåtpriser og fortsatt bredbåndsutbygging.
Finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram anslår at Sps samlede krav og omprioriteringer beløper seg til et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner i 2026.
– Det er ganske langt fra byråkratikutt på 4 milliarder til budsjettkrav på nærmere 20 milliarder. Hvordan skal dere dekke inn satsingene deres?
– Det er mange omprioriteringer innenfor dette budsjettet. Vi ønsker mer til skole, omsorg og lokal velferd, sier Vedum.
Press mot renta
Senere i uka skal Rødt, SV og MDG etter tur legge fram sine budsjettkrav og alternative budsjetter. Det er ventet at samlede krav og omdisponeringer fra regjeringens fire samarbeidspartier med god margin vil overstige 40 milliarder kroner.
Det gjør sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie urolig med tanke på renta.
– Det er en åpenbar risiko for at det blir brukt betydelig mer penger over statsbudsjettet for 2026 enn det som var planen da budsjettet ble lagt fram i oktober. Jo mer penger som blir brukt ut i økonomien, jo lenger vil renta bli liggende på dagens nivå, sier hun.
UROLIG: Pengebruken over offentlige budsjetter bekymrer sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Foto: Alf Simensen / Alf Simensen / NRK
Finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Sp er ikke urolig for høyere rente:
– At det blir krevende forhandlinger med fem forskjellige partier, er det ingen som helst tvil om. Men Senterpartiet vil ta ansvar for et ansvarlig opplegg.
Selve forhandlingene om statsbudsjettet skal etter planen starte på fredag, samme dag som MDG legger fram sitt alternative budsjett, som det siste av regjeringens samarbeidspartier.
Publisert
11.11.2025, kl. 17.41