På overflaten kan oppgjøret mellom Danby Choi og Magnus Marsdal se ut som et oppgjør mellom høyre og venstre.
Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihuben Verse
Publisert: Publisert:
For mindre enn 2 timer siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Men det egentlige spørsmålet ligger et annet sted.
Det handler ikke først og fremst om Choi eller Marsdal, men om hvordan vi som samfunn har latt algoritmene definere samtalen vår.
Da de møttes i Politisk kvarter i oktober, ble det tydelig at de to representerer mer enn seg selv. Choi kritiserer venstresidens ideologiske dogmer, mens Marsdal anklager Choi for å gi kulturell dekning til farlige ideer. Reaksjonene etterpå var like forutsigbare som de var polariserte. Ser man på kommentarfeltene, er det to virkeligheter som utspiller seg samtidig: alle på Chois side støtter ham ubetinget, og alle på Marsdals side gjør det samme.
Ingen bryter mønsteret, og det er nettopp det som er problemet.
Ifølge forskning fra Princeton University har sosiale medier forsterket denne typen ekkokamre på tvers av politiske og geografiske grenser. En italiensk analyse av over 100 millioner innlegg viser at plattformer som Facebook og X (tidligere Twitter) systematisk fremhever innhold som skaper reaksjoner, ikke refleksjon. Forbes beskriver fenomenet som et resultat av plattformenes “engasjementsøkonomi”, der suksess måles i tid brukt på skjermen, ikke i kvaliteten på informasjonen som deles. Vi blir matet med innhold som bekrefter det vi allerede tror, fordi det holder oss der lengst mulig.
Et tydelig eksempel på hvordan dette fungerer i praksis er debatten om innvandring. En studie fra University of Liverpool (2024) analyserte over 220 000 innlegg om innvandring i Storbritannia. Funnene viser at den mest aktive én prosenten av brukerne på X, sto for over 23 prosent av alle anti-innvandringsinnlegg og 21 prosent av delingene på plattformen som tidligere het Twitter. Slike temaer blir lavthengende frukt for dagens algoritmer, som vet at emosjonelt ladet innhold skaper mest aktivitet.
Dermed får polariseringen teknologisk drahjelp, mens nyanserte samtaler drukner i stillhet.
Dette kan også forklare hvorfor to intellektuelle som Choi og Marsdal, som begge ønsker å bidra til offentlig samtale, ender opp som representanter for hvert sitt hjørne av ekkokammeret. Det er ikke nødvendigvis de som polariserer debatten, men systemet rundt dem. Den underliggende algoritmiske arkitekturen skaper illusjonen av mangfold, men i realiteten sorterer den bort ubehag.
Jeg har bevisst oppsøkt begge sider for å se nærmere på dette i praksis.
Når jeg ser på Chois kommentarfelt, finner jeg svært få som stiller ham kritiske spørsmål. Når jeg ser på Marsdals, finner jeg det samme. Dette er ikke et tegn på konsensus, men på isolasjon.
Løsningen ligger ikke i å rope høyere, men i å endre strukturen som får oss til å rope. Det finnes et enkelt, men kraftfullt grep: å justere algoritmene tilbake mot kronologi.
Les på E24+
Keiserens nye, kunstige klær?
Før de anbefalingsstyrte algoritmene tok over, viste Instagram, Facebook og Twitter innlegg i den rekkefølgen de ble lagt ut. Nå får vi en post fra tre uker siden etterfulgt av en fra i dag tidlig, uten noen logisk sammenheng. Denne manipulerte tidslinjen bryter vår oppfatning av samtidighet og gjør at debatten mister sitt rytmiske fellesskap.
Når algoritmene nå sorterer innhold etter «relevans» i stedet for tid, brytes en viktig rytme.
Det er her politikere og samfunnsaktører bør legge inn større innsats. Å diskutere hvem som hadde på seg et flåsete antrekk i beste sendetid, flytter ingenting. Men å diskutere hvordan algoritmer prioriterer informasjon, handler om hvordan fremtidens samfunn skal fungere.
Hvis vi virkelig vil bygge et bedre offentlig rom, med rom for reell ytringsfrihet, må vi begynne med infrastrukturen som styrer det. Hvis det å hente brukere og tilhengere over til en plattform som ikke fôrer milliardærenes algoritmer oppleves som for krevende til at man i det hele tatt forsøker, bør man i det minste være ærlig på hva som står på spill. Da handler det ikke lenger om å styrke demokratiets helse, men om å bevare sin egen økonomiske komfort.
Hvis vi vil bygge et bedre samfunn, hvorfor ikke begynne med å justere på algoritmene som vi bare passivt har akseptert uten å forstå?
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte «Oljeboka» i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.