Svindlerne har særlig trappet opp på ett område.

 Foto: Ola Haram / VG Foto: Ola Haram / VG

Oppdatert onsdag 12. november kl. 06:00

For første gang siden Telenor aktiverte nettfiltrene sine, har de blokkert flere forsøk på å installere skadevareskadevareProgramkode som uten brukerens tillatelse utfører skadelige handlinger med brukerens systemer eller informasjon. (Store norske leksikon) enn kjente svindelsider.

En ny trend er at skadevare spres via sosiale medier som YouTube, Instagram og TikTok. Kriminelle lager instruksjonsvideoer som lover gratis programvare eller tilgang til betalte tjenester, forteller Telenor.

Bilde av Birgitte EngebretsenBirgitte Engebretsen

Administrerende direktør, Telenor Norge

– Dersom man følger instruksjonene i slike videoer, ender man med å installere skadevare som gir kriminelle tilgang til hele ditt digitale liv, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Mindre «phishing»

Samtidig ser Telenor en nedgang i phishingphishingEn metode der kriminelle prøver å lure deg til å gi fra deg personlig informasjon. Vanligvis skjer dette via falske e-poster, SMS eller nettsider-forsøk. Dette skyldes at flere bedrifter har innført multifaktorautentisering, som gjør det vanskeligere for kriminelle å lykkes.

Men det er nettopp på grunn av dette at man ser en økning i forsøk på å installere skadevare, tror Telenor. I tillegg vil en vellykket installasjon av skadevare gi mer gevinst enn et vellykket phishing-forsøk.

Skadevare kan nemlig gi de kriminelle direkte adgang til alle tjenester man har vært logget inn på, og de kan omgå multifaktorautentisering.

Stor økning i anrop-svindel

Er du én av de som har fått en telefon fra et utenlands nummer, hvor stemmen i andre enden påstår at de er fra Paypal?

Da er du ikke alene.

I tredje kvartal blokkerte Telenor 14,4 millioner anrop, hvor mesteparten kom som følge av det Telenor kaller en «angrepsbølge» i august.

I løpet av kun én dag i august ble 1,3 millioner svindelanrop fra utlandet stoppet.

Metodene som ble brukt i angrepsbølgen kalles «spoofing». Svindlerne manipulerer telefonnumrene som vises på skjermen, slik at det ser ut som det er noen annen som ringer. Ifølge Telenor var det stort sett nederlandske telefonnumre som ble brukt.