- Leder av helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe kommer med hard kritikk av Helsedirektoratet etter at de ga autorisasjon til lege som satt fengslet for voldtekt.
- Toppe kaller saken en skandale og mener direktoratet svikter i sitt ansvar.
- Helsedirektoratet innrømmer at de ikke har rutiner for å google søkere.
- Toppe krever at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre setter i gang en fullstendig gjennomgang av saken.
Vis mer
Kjersti Toppe har allerede refset Helsetilsynet – flere ganger, for at de har tillatt at leger som er dømt og avskiltet avskiltet Når en person mister sin autorisasjon eller lisens til å utøve et yrke, ofte på grunn av alvorlige feil eller lovbrudd.i utlandet for alvorlig kriminalitet og feilbehandling, fortsatt kan få jobbe i Norge
Søndag avslørte VG at HelsedirektoratetHelsedirektoratetI Norge er det Helsedirektoratet som har ansvaret for å godkjenne nye autorisasjoner, mens Statens helsetilsyn har ansvaret for å frata leger autorisasjonen, om det er grunnlag for det. . ga to leger klarsignal til å jobbe med pasienter i Norge selv om de hadde alvorlige overgrepssaker mot seg i Sverige.
– Dette utvikler seg til å bli en større og større skandale, sier Kjersti Toppe.
Dømt til åtte års fengsel for voldtekt av ti pasienter.
– Det er allerede påvist stor svikt hos Helsetilsynets praksis. Nå viser det seg at Helsedirektoratet som kontrollerer dette i første instans, også svikter totalt, sier Toppe, som er leder av helsekomiteen på Stortinget.
– Rystende
– Det er faktisk rystende å lese hva Helsedirektoratet selv sier – at det ikke er deres jobb å google de som søker om å få jobbe som lege i Norge. Jo – det er nettopp det som er deres ansvar. For dette handler om norske pasienter som skal være helt trygge på at leger som de kommer til Norge, kan man stole 100 prosent på, sier Toppe.
VG har gjennom en rekke artikler i høst avslørt hvordan leger fortsatt kan jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin legeautorisasjon i andre land.
Graveprosjektet «Bad Practice»
I fjor tok VG initiativ til et samarbeid mellom europeiske medier for å undersøke hvordan helsepersonell fortsetter å jobbe i nye land etter å ha skadet eller forgrepet seg på pasienter.
Initiativet var inspirert av VGs serie «Grenseløs terapi», som satte søkelyset på hvordan psykologer og psykiatere utnyttet pasienter seksuelt.
For å finne avskiltede leger som jobbet i nye land, samlet 90 journalister inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land. Informasjonen ble lagt i en database bygget av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP).
Prosjektet er ledet av VG, gravenettverket OCCRP og britiske The Times.
Vis mer
Her i Norge har Helsetilsynet innrømmet feil og lagt seg flat. Og i forrige uke slaktet de seg selv i en rapport.
Nå er fokuset rettet mot Helsedirektoratet, som har ansvaret for å godkjenne autorisasjonssøknader.
VG har avdekket hvordan direktoratet sa ja til to leger som hadde utsatt pasienter for overgrep. For den ene legen ville et Google-søk vært nok til å gi informasjon om en dom for seksuelle overgrep.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
– Vi har ikke rutiner for å google søkere, svarte avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet Cathrine Lien Jensen til VG.
– Holder ikke mål
– At Helsedirektoratet synes det er greit at de gir autorisasjon til en svensk lege mens han sitter i varetekt i Sverige for mulig voldtekt av pasienter – det er jo uforståelig, sier Kjersti Toppe.
Hun hevder Helsedirektoratet ikke forstår hvilket samfunnsansvar de har når de har fått tildelt ansvaret for å godkjenne autorisasjoner, og oppfordrer dem til å gjøre som Helsetilsynet:
– Legg seg flat, gå inn og se hva som har sviktet hos seg selv, og så endre på sin egen praksis.
– Det er uforståelig at de ikke har gått inn og gjort et enkelt søk i offentlig tilgjengelige dokumenter som kan si noe om leger som er tiltalt, men ikke fått endelig dom eller vedtak om avskilting, sier Toppe.
Journalist
Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.
Hun sier at det også er spesielt at ansvarlige i Helsedirektoratet svarer at de har gjort ting riktig «ut fra den dokumentasjonen de hadde tilgjengelig».
– De har jo ikke gjort det riktig fordi de ikke har gjort jobben med å innhente tilgjengelig informasjon, sier Toppe.
Hun reagerer på at Helsedirektoratet sier at det blir for mye jobb å undersøke alle de 2500 årlige autorisasjonssøkerne fra EU-land.
– Da vil jeg spørre dem om dette er noe de kan stå oppreist og si til pasienter som blir skadelidende. Dette holder selvsagt ikke mål. Jeg blir provosert av måten Helsedirektoratet svarer.
Krever full gjennomgang
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har sagt at regjeringen skal ta straksgrep etter VGs avsløringer om dømte og avskiltede leger i Norge. Han har også lovet å invitere andre europeiske land til nytt samarbeid.
Jan Christian Vestre (Ap).
Kjersti Toppe krever en fullstendig politisk gjennomgang.
– Jeg har bedt statsråd Vestre komme til Stortinget for å redegjøre for saken – fra A til Å. Dette er en svært alvorlig sak som helse- og omsorgsminister Vestre ikke kan bagatellisere, sier Toppe.
Helsedirektoratet har fått fremlagt kritikken fra Kjersti Toppe. De forteller at de allerede er i gang med endringer etter VGs avsløringer.
– Vi tar selvsagt samfunnsansvaret vårt på største alvor, og for oss har denne VG-saken vært en vekker, så vi har nå iverksatt flere strakstiltak, slik at pasienter kan føle seg trygge på at leger og sykepleiere som jobber i kommuner og sykehus er til å stole på, sier direktør i Helsedirektoratet Cathrine M. Lofthus til VG.
Strakstiltakene er:
- Strengere krav til dokumentasjon fra søker og tidligere arbeidsgiver.
- Utvidet tilgang i IMIIMIEt redskap for informasjonsutveksling mellom europeiske land om helsepersonell. for å få samme tilgang som Helsetilsynet, altså få opp varsler ved navnesøk. (Tidligere har de måttet sende henvendelse til det enkelte land for å be dem om å sjekke.)
- Bedre det internasjonale samarbeidet. Allerede denne uken skal Helsedirektoratet ha møte med nordiske kolleger, der varslingssystemet står øverst på dagsorden.
– Det er saken fra VG som har vært en øyeåpneren for oss. Vi har ikke vært gode nok, sier helsedirektøren.
– Vil dere selv undersøke om det finnes flere tilfeller av leger eller annet helsepersonell som har fått norsk autorisasjon, men ikke burde hatt det?
– Nå har både Helsetilsynet og vi gått gjennom de sakene som VG har funnet, i tillegg til at Helsetilsynet har gjennomgått håndteringen av varslingssaker helt tilbake til 2019. Dette er et pågående arbeid, og vi jobber i tillegg med strakstiltak for å tette hullene som vi har oppdaget gjennom VG-saken.
– Så dere vet ikke sikkert om det jobber leger her nå med dommer på seg eller andre forhold som gjør at de ikke burde ha norsk autorisasjon?
– Vi har ikke oppdaget noen flere saker ennå, men nå kommer vi jo til å få en helt annen tilgang til å gjøre søk i varslingssystemet, sier Lofthus.
– Kjersti Toppe synes det er rystende å lese Helsedirektoratets svar om at dere ikke googler søkere?
– Vi har ikke sagt at det ikke er vår jobb å google de som søker om å få autorisasjon, og i så fall er det en misforståelse, for vi må selvsagt bruke de verktøyene vi har tilgang til. Men først og fremst skal vi bruke de kildene vi samarbeider om internasjonalt, og så jobber vi også med mer langsiktige tiltak som det tar litt mer tid å få på plass, sier helsedirektøren, og understreker at de vil bruke AI for å automatisere søkene.
– Vi vil også vurdere om man rett og slett bør ha vandelsattest i forbindelse med autorisasjonssøknader, men det ligger ikke til oss å avgjøre, sier Cathrine M. Lofthus.