Bosniakrigen: 

Ryktene har versert siden 90-tallet. Nå, over 30 år etter krigens slutt, graver italienske myndigheter i hva som egentlig skjedde.

RISIKERTE LIVET: Arkivfoto. Bosniske menn løper gjennom en snikskyttersone under beleiringen av Sarajevo søndag 11. april 1993. Foto: AP Photo/Michael Stravato

Kort fortalt

  • Påtalemyndigheten i Milano etterforsker påstått «drapsturisme» under beleiringen av Sarajevo.
  • Påstandene går ut på at Italienere skal ha betalt for å delta som snikskyttere mot sivile i Sarajevo på 1990-tallet.
  • Mer enn 10 000 mennesker ble drept i Sarajevo mellom 1992 og 1996.
  • Anklagene stammer fra en forfatter og en tidligere ordfører i byen.
  • Etterforskningen ledes av Alessandro Gobbi, som nå prøver å identifisere de involverte.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Påtalemyndigheten i Milano har startet en etterforskning som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de aller fleste. 

Ifølge The Guardian dreier etterforskningen seg om italienere som angivelig betalte medlemmer av den bosnisk-serbiske hæren for turer til Sarajevo under den fire år lange beleiringen av byen på 1990-tallet. 

Turene ble arrangert for at «drapsturistene» kunne få prøve seg som snikskyttere mot Sarajevos innbyggere fra åsene rundt hovedstaden.

Ryktene har versert i italiensk presse siden 90-tallet. Likevel er det først nå, 30 år etter at Bosniakrigen pågikk, at påstandene blir etterforsket. 

Tusenvis drept

Det var under den fire år lange beleiringen av Bosnias hovedstad Sarajevo at de påståtte grusomhetene angivelig skal ha skjedd.

Mer enn 10 000 mennesker ble drept i Sarajevo mellom 1992 og 1996, i det som er den lengste beleiringen i moderne historie.  

Beleiringen av Sarajevo

  • Beleiringen av Sarajevo var den lengste i moderne krigshistorie. Den varte fra 5. april 1992 til 29. februar 1996.
  • Den ble kjempet mellom styrker lojale til den bosniske regjeringen, JNA og flere serbiske paramilitære enheter.
  • Det er estimert at 12 000 mennesker døde og ca 50 000 ble skadd under beleiringen. Gjennomsnittlig var det 329 nedslag fra bombekastere i Sarajevo per dag.
  • Flest var det 22. juli 1993 med 3 777 nedslag. Dette førte til store ødeleggelser på infrastrukturen.

Kilde: Store norske leksikon/Wikipedia/ NRK

Vis mer
Vis mindre

Snikskytterne var kanskje det mest fryktede elementet i livet under beleiring i Sarajevo. 

Sarajevos hovedgate Meša Selimović Boulevard ble kjent som «Sniper Alley», og var sivilbefolkningens største skrekk. Dette fordi snikskytterne skjøt tilfeldige forbipasserende som om det dreide seg om et voldelig videospill.

Det er disse grusomhetene det nå etterforskes om italienske borgere deltok i. Ifølge påstandene betalte italienske «snikskytterturister» store pengesummer for å bli fraktet opp i åsene som omringer Sarajevo.

Herfra kunne de skyte på befolkningen for fornøyelsens skyld. 

UTSATT: Arkivfoto. Innbyggere i Sarajevo søker ly for snikskytteraktivitet i nærheten av presidentbygningen i Sarajevo torsdag 18. mai 1995. Foto: AP Photo/Jerome Delay

Prisen for å være snikskytter for en helg var angivelig mellom 80 000 og 100 000 euro, ifølge El Pais. I dag tilsvarer det opp mot 1,2 millioner kroner.

Pengene skal ha gått til medlemmer av hæren tilhørende den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadžić, som i 2016 ble dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Vekket ny interesse

Anklagene om «snikskytterturistene» stammer fra en forfatter og journalist basert i Milano, Ezio Gavazzeni, samt en rapport fra tidligere ordfører i Sarajevo, Benjamina Karić. 

Gavazzeni sa at han først leste rapporter om de påståtte snikskytterturistene i italiensk presse på 1990-tallet, men det var ikke før han så dokumentaren fra 2022, «Sarajevo Safari», at han begynte å undersøke påstandene nærmere.

I dokumentaren fremmer en tidligere etterretningsagent liknende påstander om «snikskytterturisme» fra krigen.

Filmen har ført til sterke reaksjoner fra det serbiske miljøet, og Veljko Lazić, leder for en serbisk veteranorganisasjon, har kalt påstandene om «drapsturisme» for «en absolutt og avskyelig løgn». 

Han har sagt at dokumentaren er en fornærmelse mot Den bosniske serberrepublikken, hæren og de serbiske ofrene for krigen.

Etterforskning utvides

Etterforskningen ledes nå av Alessandro Gobbi, som forsøker å identifisere italienerne som skal ha vært involvert i grusomhetene tilbake på 90-tallet.

Forfatter Gavazzeni hevder han har opplysninger om at ikke bare italienere, men også personer fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia deltok.

– Det var ingen politiske eller religiøse motiver bak dette. De var rike mennesker som dro dit for moro skyld og personlig tilfredsstillelse. Vi snakker om folk som elsker våpen, som kanskje vanligvis drar på skytebaner eller på safari i Afrika, sier han.

Gavazzeni har samarbeidet med regissøren bak «Sarajevo Safari» for å innhente mer informasjon om saken, og det er disse undersøkelsene som er oversendt til påtalemyndighetene i Milano.