Tolløkningene skaper usikkerhet.
For mindre enn 1 time siden
Oppdatert nå nettopp
Risikobildet for verdensøkonomien preges av geopolitiske spenninger og toll, mener Norges Bank. Det kommer frem i sentralbankens rapport om finansiell stabilitet.
– Effektene av økte tollsatser er fortsatt usikre. De vil trolig dempe global vekst, men ser så langt ikke ut til å ha påvirket den økonomiske aktiviteten vesentlig, hverken i Norge eller hos landene vi handler mest med, heter det i rapporten.
Norges Bank mener det er «stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi», og at risikoen for uventede hendelser som kan svekke stabiliteten fortsatt er høyere enn normalt.
Les på E24+
Analytiker ser kraftig oppside: – Superbull
Toll og handelskrig har satt sitt preg på verden i år. USAs president Donald Trump varslet økte tollsatser mot hele verden i vår.
I ettertid har det kommet flere nye tolltrusler og handelsavtaler har blitt inngått med flere land. Temperaturen i handelskrigen med stormakten Kina har svingt flere ganger, nå sist med bedre stemning etter toppmøtet i Asia.
Kryptoadvarsel
Norges Bank merker seg ved at kryptovaluta har blitt en mer sentral faktor, og at markedet vokser raskt.
StablecoinsStablecoinsStablecoins er utformet for å ha stabil verdi mot en referanse, som for eksempel amerikanske dollar, og støttes ofte av reserver i bankinnskudd og likvide verdipapirer, skriver Norges Bank., som for eksempel kan være knyttet opp mot dollaren, trekkes særlig frem. Denne typen kryptovaluta «vokser raskt og er i stadig større grad koblet til det tradisjonelle finansielle systemet».
«Hvis tilliten svikter, kan imidlertid stablecoins bli utsatt for store innløsninger», heter det i rapporten.
«Raske salg av de underliggende eiendelene kan utløse likviditetsstress som kan smitte til andre markeder. Dersom den sterke veksten vedvarer, kan stablecoins gi opphav til systemrisiko i det globale finansielle systemet».
– Det norske systemet er robust
Her hjemme i Norge påpeker Norges Bank at husholdningene har høy gjeld, men at gjelden de siste årene har vokst mindre enn inntektene.
– Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av ulike grupper, og mest blant de med høyest gjeld. Det har gjort husholdningene noe mindre sårbare overfor renteøkninger, bortfall av inntekt eller boligprisfall, sier visesentralbanksjef Pål Longva.
De to siste årene har også folk fått mer å rutte med og bedre gjeldsbetjeningsevne, ettersom lønningene har steget mer enn prisene og boliglånsrentene har falt litt.
– Det norske finansielle systemet er robust. Husholdninger og foretak har god gjeldsbetjeningsevne, og bankene er solide.
Sentralbanken påpeker at bankene har lave tap og oppfyller kapital- og likviditetskrav, og at folk og bedrifter har god tilgang på midler de kan låne.
Blant bedriftene er byggebransjen er sektor som har hatt det tungt de siste årene, blant annet på grunn av lite byggeaktivitet. Hos eiendomsselskaper har høy rente lagt press på inntjeningen.
Høy eksponering mot næringseiendom hos norske banker er en sentral sårbarhet i det finansielle systemet, ifølge Norges Bank.
«I næringseiendom er utviklingen stabil, mens lav byggeaktivitet fortsatt skaper utfordringer for eiendomsutvikling», heter det i rapporten.
Sentralbanken skriver videre at konkurser innen eiendomsutvikling har steget markert, og at de «venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen det neste året».
I Finansiell stabilitet-rapporten vurderer Norges Bank sårbarhet og risiko i det finansielle systemet. Rapporten kommer to ganger i året.
I den forrige rapporten fra mai trakk sentralbanken frem at verdensøkonomien var preget av usikkerhet om toll, og at vekstutsiktene så svakere ut. Norges Bank mente den gang at det var økt risiko for uro og tilbakeslag som kan svekke finansiell stabilitet.