Metanhemmende stoff i fôr:
Ut fra et føre var-prinsipp stopper Norsk melkeråvare bruken av Bovaer i fôret til kuer inntil videre.
DEBATT: Kuer på beite. Hvis de får metanhemmende stoff i fôret, slipper de ut mindre av klimagassen metan når de promper, men det hevdes at kyr er blitt syke. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Kort fortalt
- Norsk melkeråvare stopper midlertidig bruken av Bovaer i ku-fôr grunnet bekymringer om negative effekter i Danmark.
- Danske bønder har rapportert om syke kyr og redusert melkeproduksjon etter pålegg om metanhemmere.
- Trygve Slagsvold Vedum fikk kritikk etter å ha delt et bilde av seg selv med melk, som mange spekulerte inneholdt Bovaer.
- Fra 2027 skal Bovaer fases inn i norsk melkeproduksjon, men det er fortsatt en omstridt beslutning.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
Vis mer
Vis mindre
Det skriver Norsk melkeråvare i en pressemelding.
– Pausen kommer i påvente av mer kunnskap om hva som har forårsaket negative effekter i enkelte danske besetninger som bruker fôrmiddelet, skriver Norsk melkeråvare, som samler inn og leverer melk til Tines meierier.
Fra og med oktober ble danske bønder pålagt å tilsette metanhemmere i fôret til danske kuer.
Etter pålegget har danske medier omtalt tilfeller av at danske bønder har hevdet at kyrene blir syke eller produserer mindre melk som følge av metanhemmerne.
DISKUSJON: Det er mange delte meninger om hva som skal først i glasset av O’boy og melk. Dette er fasiten! Video: Embla Hjort-Larsen.
Fot i bakken
Det er per i dag ikke kjente negative effekter som har dokumentert sammenheng med bruk av Bovaer i Norge, ifølge Norsk melkeråvare.
Men:
– Ut fra et føre-var-prinsipp velger Norsk melkeråvare, etter dialog med egne forskere tilknyttet MetanHUB, likevel å ta en fot i bakken mens vi skaffer mer innsikt, sier direktør Johnny Ødegård.
I pressemeldingen opplyser de videre at forsøk har vist at Bovaer kan gi 15 til 25 prosent reduksjon i mentanutslipp fra melkekyr, uten at det har konsekvenser for melkekvalitet eller dyrehelse.
Dette er Bovaer:
- Bovaer er et fôrtilskudd som gis til drøvtyggere, særlig melkekyr, for å redusere metanutslipp.
- Stoffet inneholder en forbindelse (3-nitrooxypropanol) som hemmer et enzym i vomma, slik at kua danner mindre metan når hun fordøyer maten.
- Effekten er godt dokumentert i flere land, og utslippene kan kuttes med rundt 20-30 prosent i snitt, avhengig av dosering og fôr.
- Fra før av har Q-Meieriene avsluttet bruk av Bovaer. Rørosmeieriet bruker heller ikke Bovaer.
Vis mer
Vis mindre
Vedum i melkestorm
Nylig publiserte Senterparti-leder og melkeentusiast Trygve Slagsvold Vedum et bilde av at han drakk melk på morgenkvisten.
Det førte til heftige reaksjoner, der mange uttalte seg kritisk og undret om Vedum drakk melk som var tilsatt Bovaer.
Innlegget fikk over 600 kommentarer. Blant annet:
«Melk om morgenen, Trygve, er min favoritt også. Men ikke lenger. Har dere i Senterpartiet tenkt å gjøre noe med den galskapen som Bovaer medfører?».
«Da er spørsmålet: Foretrekker du melk med eller uten metanhemmere?».

VEKKET REAKSJONER: Dette bildet fikk mange på Facebook til å reagere. Foto: Trygve Slagsvold Vedum / Facebook
Vedum selv har uttalt til Hamar Arbeiderblad at det er et uskyldig bilde han la ut, men at han er vant til bråk på Facebook – og at han opplever det som koordinert.
– Det var jo et uskyldig bilde jeg la ut. Det som ofte skjer når jeg legger ut noe, er at det er Facebook-grupper eller Messenger-grupper som skriver om dette og oppfordrer folk til å skrive på veggen, sa han.
Vedum har i Nationen tidligere gitt uttrykk for at bruken av metanhemmere bør ha bred støtte i næringen før det tas i bruk.

Vedums frokostbilde vekker harme
Svært omstridt
Regjeringen og landbruksnæringen har avtalt at Bovaer skal fases inn i norsk melkekudrift fra 2027, men detaljene og omfanget er fortsatt omstridt.
Ifølge Jordbruksoppgjøret skal alle konvensjonelle melkekyr ha metanreduserende fôrvare i minst 80 dager i året fra 2027.
Dette har skapt debatt, både i Norge og utlandet.
Tilhengerne viser til at tilsetningen kan redusere utslipp fra kuas fordøyelse, mens kritikere er bekymret for dyrevelferd og mulig påvirkning på blant annet helsa.