Etterretningstjenestens nye verktøy som overvåker datatrafikk inn og ut av Norge, har bidratt til å avverge en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge.
Oppdatert onsdag 12. november kl. 13:41
- Etterretningstjenestens nye overvåkingsverktøy har avverget en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge, ifølge E-sjefen.
- EOS-utvalget kritiserer E-tjenesten for ulovlig lagring av e-postdata.
- E-tjenesten bekrefter feilen og tar kritikken på alvor.
- Verktøyet for tilrettelagt innhenting har en kostnadsramme på 1,3 milliarder kroner.
Vis mer
Denne opplysningen kommer fram i et brev som sjefen for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes, har sendt til EOS-utvalget.
Onsdag morgen har EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, alarmert Stortinget om ulovlig lagring av data ved E-tjenestens bruk av såkalt tilrettelagt innhenting.
Brevet er e-tjenestens tilsvar til denne rapporten.
Lagret innholdsdata
Kjernen i kritikken er at E-tjenesten i en periode lagret emnefeltet i e-poster.
Dette er definert som innholdsdata. E-tjenesten har bare lov til å fange såkalt metadata, som enkelt fortalt er informasjon om avsender, mottager og tidspunkt for kommunikasjonen.
EOS-utvalget kritiserer også E-tjenesten fordi de brukte for lang tid før denne praksisen ble stoppet.
– Jeg tar kritikken på alvor og til etterretning, og er enig i at E-tjenesten objektivt sett har lagret en datatype som vi ikke skulle ha lagret, skriver Stensønes i brevet.
Systemene for E-tjenestens nye verktøy for tilrettelagt innhenting (TI) er under oppbygging.
Stortinget har åpnet for at E-tjenesten kan innhente og masselagre informasjon om grenseoverskridende datatrafikk.
Det skal skje under streng kontroll av domstolene, i dette tilfellet Oslo tingrett.
– Styrker Norges sikkerhet
Men Stensønes argumenterer for at TI allerede er blitt et nyttig verktøy for Etterretningstjenesten.
I sin redegjørelse til EOS-utvalget skriver Stensønes at «de få søk som er gjennomført med rettens godkjenning i oppbyggingsfasen har allerede vist at TI har et betydelig potensial for å styrke Norges og den norske befolkningens sikkerhet».
«I en sak har TI bidratt til å avverge en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge», skriver Stensønes i bevet til EOS-utvalget.
På spørsmål fra VG vil ikke E-tjenesten utdype dette:
– VI kan ikke gi nærmere opplysninger om den konkrete trusselsaken. Saken er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven, opplyser E-tjenesten i et svar til VG.
Les også: Nytt omstridt PST-oppdrag: Kan straffe utenlandsk påvirkning
Koster 1,3 milliarder
E-tjenestens nye system for tilrettelagt innhenting har en kostnadsramme på 1,3 milliarder kroner, ifølge omtalen av prosjektet i Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2026.
«Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.
Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt sluttført innen 2026. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.», skriver Forsvarsdepartementet.
Alvorlig trusselbilde
I sitt brev til EOS-utvalget argumenterer E-sjefen Nils Andreas Stensønes for at systemet kommer i full operativ drift så snart som mulig:
– Vi står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på mange tiår, skriver Stensønes.
Han ramser opp trusler som TI vil kunne avdekke, bekjempe og spore hvem som sto bak:
Det gjelder blant annet cyberangrep og cyberspionasje, fremmede staters planlegging av attentat, militære operasjoner på norsk territorium, kommunikasjon mellom agenter, omgåelse av norsk lov om eksportkontroll, og uønskede oppkjøp og investeringer i Norge.