Kjerneinflasjonen steg til 3,4 % å/å i oktober, over Norges Banks anslag på 3,2 % og godt over det vi og markedet ventet. Bred oppgang i prisene løftet samlet inflasjon, der både vi og konsensus hadde sett for oss en nedgang til 3,0 % å/å. Importerte varer bidro særlig, med en tydelig økning i importerte matvarepriser.
I tillegg kan «Black Friday»-effekten ha spilt inn. Varepriser har de siste årene blitt presset ned med heftige rabatter i november, men ofte skrudd opp i forkant, noe vi kan ha sett i oktober. Normalt sesongjusteres dette, men effekten kan være sterkere i år. Inflasjonen i november blir dermed viktig, og det slippes før rentemøtet i desember. Vi holder på vårt anslag om første rentekutt i juni neste år. Se Kyrres kommentar her.
Risikoaktiva stiger nå som historiens lengste amerikanske nedstengning nærmer seg slutten. Demokratene og Republikanerne skal ha funnet et kompromiss som kan åpne staten allerede onsdag. Det innebærer delvis utfasing av Obamacare-dekning, men gir sentralbanken bedre sikt fremover. Det er uklart om nøkkeltallene kan publiseres få dager etter åpningen, men amerikansk KPI for oktober skal etter planen være ute denne uken.
Børsene i USA stiger med S&P 500 opp 1,5 % og Dow Jones opp 0,8 %. I Europa stiger Stoxx600 1.4 %. I Asia har børsene snudd fra oppgang til fall. Krona som styrket seg med de sterke inflasjonstallene, fikk noe mer medvind. EURNOK er på 11.71. Rentemarkedene er stengt i USA i dag på grunn av Veterans Day, den amerikanske tiåringen er på 4.116 %.
Nederland signaliserer et gjennombrudd i Nexperia-konflikten med Kina. Nexperia selger modne halvlederbrikker til bilindustrien, og Honda måtte nylig stanse en fabrikk da tilgangen sviktet. Den nederlandske staten tok kontroll over dette privateide selskapet (med kinesiske eiere) etter at nye USA-regler ville svarteliste Nexperia. Kina strupte deretter eksporten til Nexperia. En Xi-Trump-avtale som setter på pause utvidelsen av svartelistingen, gjør at den Nederlandske regjeringen også er klar til å legge ministerordren om å ta kontroll av Nexperia på is. Kina åpner nå for eksport til Nexperia (når sluttbruker ikke er militæret). Dette er i tråd med våre forventninger etter Xi og Trump møttes i Seoul, se min kommentar her.
Hendelsen minner om et mer anstrengt forhold mellom EU og Kina. EU kommisjonens nye forslag om å tvinge medlemsland og mottakere av EU-støtte (Global Gateway) til å fase ut kinesiske leverandører Huawei og ZTE fra sin telekominfrastruktur, øker spenningen videre.
Dette skjer samtidig som COP30 åpner i Brasil, uten USA til stede. Siden Kyoto i 1993 er dette tredje gang amerikanerne trekker seg fra klimasamarbeidet. Det gjør også diskusjonen om klimafinansiering og -kompensasjon krevende. Samtidig har teknologiene på sol, vind, batterier m.m. blitt modnet fram og er konkurransedyktige, mye levert av kinesiske leverandører.
Spør du meg, har Europa og Kina har felles interesser i å begrense klimaendringer – Kina av hensyn til sine kystnære økonomiske motorer som kan rammes hardt, Europa fordi klimakonsekvensene rammer våre naboer i Afrika og Midtøsten langt mer enn her. Når befolkningen i disse områdene ventes å øke med nesten én milliard innen 2050 (FN) kan klimamigrasjonen bli stor. Den regionale fordelingen av klimakonsekvensene er viktig.
Om slitt slippes de britiske tallene for arbeidsmarkedet. Vi venter stabil ledighet på 4,8 % og lønnsvekst som avtar fra 5,0 % til 4,3 % å/å. Sentralbanksjef Wolden Bache vil også tale i Amsterdam, mens referatet fra Riksbankens rentemøte slippes.