Regjeringen har åpnet for å bruke klimakvoter til å nå Norges viktigste klimamål. Det får MDG til å si seg enige med Frp.
For mindre enn 30 minutter siden
Kortversjonen
- Regjeringen har åpnet for bruk av klimakvoter for å nå Parisavtalen, noe de lovet i fjor å ikke gjøre.
- MDG-leder Arild Hermstad kaller det et «løftebrudd».
- Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen forsvarer u-svingen med «verdens endrede situasjon» og usikkerhet fra EU.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
– Dette er et løftebrudd, sier MDG-leder Arild Hermstad.
– Nok en gang ser vi at regjeringen lanserer et mål om å kutte utslipp, men som de ikke har tenkt å følge opp.
I fjor lovet regjeringen å ikke bruke nye internasjonale klimakvoter på Norges viktigste klimamål, Parisavtalen. Nå har de tatt en u-sving og åpnet opp for at disse kvotene kan brukes for å nå avtalen.
– Dette er grunnen til at norsk klimapolitikk står på stedet hvil. Hovedstrategien til flere regjeringer har vært å nå klimamål gjennom kvotekjøp. Kutt på hjemmebane er ikke alvorlig ment, sier Hermstad.
Les på E24+
Takk, det møtet deltar jeg ikke på
Mener det ikke er løftebrudd
Statsminister Jonas Gahr Støre og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen har uttalt til E24 at u-svingen ikke er et løftebrudd.
– Verden ser annerledes ut enn det vi planla for i fjor, har Eriksen uttalt.
Les også
Les saken her: Snur om bruk av klimakvoter
Fordi regjeringen har bedt om en økt fullmakt til å bruke mer penger på disse kvotene, en økning fra 8 til 15 milliarder kroner, mener Eriksen at dette ikke er et løftebrudd.
Klimaministeren sier u-svingen skyldes usikkerhet fra EU.
– Vi har planlagt for at Parismålet skal oppfylles sammen med EU. Det er nå usikkert hvor mye kvoter vi får overført fra EU til Norge. Så vi trenger en sikkerhetsventil for å gjøre det vi har sagt i Parisavtalen at vi skal gjøre, sier Eriksen.
Det betyr ikke at Norge vil gjøre mindre på hjemmebane, ifølge ham.
Enige med Frp
Hermstad mener klimaministeren kommer med en dårlig unnskyldning.
– For det første betyr dette at Norge skal gjøre mindre på hjemmebane. For det andre har det vært krystallklart fra EU at man skal bruke mindre og mindre på internasjonale kvoter. Så dette er en dårlig unnskyldning.
MDG-lederen mener regjeringen dytter regningen over på forbrukere når de ønsker å bruke milliarder på disse kvotene.
Klimakvoter og klimamål
- En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Et system for handel med klimakvoter kalles kvotesystem.
- I et kvotesystem finnes det et bestemt antall kvoter som kan selges og kjøpes. Over tid reduseres antall kvoter slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre.
- I Parisavtalen er hensikten med et globalt karbonmarked at land kan forplikte seg til mer ambisiøse klimakutt.
- Det finnes flere typer klimakvoter, de vanligste i Norge er utstedt fra EU og FN.
- Norge har flere klimamål. Det viktigste er det nasjonale målet som er meldt inn til FN gjennom Parisavtalen. Norge har forpliktet seg til å kutte 55 prosent av CO2-utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030. Målet kan nås i samarbeid med EU.
- Et annet er klimanøytralitetsmålet, hvor Norge skal være klimanøytrale fra 2030. Dette innebærer at Norge skal bidra til kutt i andre land tilsvarende resterende norske utslipp fra 2030. Det er her de internasjonale klimakvotene i hovedsak skal brukes, ifølge regjeringen.
Kilde: Regjeringen og Miljødirektoratet.
Vis mer
– Det er ikke ofte vi er enige med Frp, men også vi mener at det er dårlig politikk å kjøpe kvoter, sier Hermstad.
Han mener Norge vil tape stort på den nye kvoteordningen og kaller det et «trippelt omvendt kinderegg»:
– Vi må betale mye for kvotene, klimaeffekten er høyst usikker og regningen for omstilling her hjemme blir dyrere jo lenger vi utsetter den.
Hermstad sier partiet kommer til å ta opp saken i budsjettforhandlingene.
Les også
Varsler større satsing på regnskog
Betaler Usbekistan for å droppe olje
Under det nye kvotesystemet har Norge så langt signert en kjøpsavtale. Den går ut på at Nroge vil betale Usbekistan opptil 195 millioner kroner for å kutte utslipp. Pengene skal bidra til at landet faser ut subsidier til olje- og gassprosjekter.
Hermstad sier MDG er kritisk til dette.
– Det er usikker på om dette bidrar til at Usbekistan omstiller seg. Usbekistan er et land med en spesiell økonomi, uten demokratiske rettigheter, og det er en stor mulighet for at regjeringens kvotekjøp ikke bidrar særlig til annet enn at landet får overført penger.
På spørsmål om det er aktuelt for MDG å skrote et klimamål om nøytralitet, som legger opp til at Norge må kutte utslipp i andre land tilsvarende resterende norske utslipp fra 2030, er svaret nei.
– Nei, men det viktigste er at vi tar kutt på hjemmebane.