Kort fortalt

  • Norsk Melkeråvare, et datterselskap av Tine, har midlertidig stoppet bruken av metanhemmeren Bovaer i ku-fôr etter bekymringer fra Danmark.
  • Danske bønder hevder at Bovaer gjør dyrene syke og reduserer melkeproduksjonen, noe som har skapt debatt også i Norge.
  • Fremskrittspartiet kritiserer bruken av metanhemmere og mener det skader norsk landbruk, mens Norges Bondelag støtter tiltaket som et viktig klimatiltak.
  • Tine har satt prosjektet på pause for å avvente mer informasjon fra Danmark, men planlegger å fortsette når de har fått klare svar.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Onsdag ble det klart at Norsk Melkeråvare, som er et datterselskap av Tine, umiddelbart stanser bruken av såkalte Bovaer i ku-fôr grunnet bekymringer om negative effekter i Danmark.

Danske bønder har hevdet at dyra deres blir syke eller produserer mindre melk på grunn av det metanhemmende stoffet. 

Innføringen av Bovaer har kommet lenger i EU-landet Danmark enn i Norge. 

Her til lands er stoffet i bruk på rundt 70 gårder. 

Men fra 2027 skal Bovaer fases inn i all norsk melkeproduksjon. Det er fortsatt en omstridt beslutning. Bruken gjøres ikke av hensyn til dyra, men av hensyn til klimaet: 

Stoffet gjør at kuene produserer mindre metan – som rett og slett gjør at kua fiser mindre. 

Men politikerne bør la kua fise i fred, mener Fremskrittspartiet. 

– Ødelegger for landbruket

– Det er ikke noe politisk problem at kua fiser. Kua er et dyr som alle andre. Det er ikke dyra det er noe feil med, det er politikerne, sier landbrukspolitisk talsperson i Frp, Tor Andre Johnsen, til Dagbladet. 

Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte imot jordbruksoppgjøret for 2025, der kravet om bruk av metanhemmere inngår. 

METANHEMMER-STOPP: Tine slutter midlertidig med Bovaer i melka. Foto: Tine

– Ingen argument er så viktige og avgjørende at det er behov for å fore kua med kunstige tilsetningsstoffer. Dette vil bare ødelegge for norsk landbruk. Hvis vi skal kunne forsvare ren norsk mat, kan vi ikke drive med kunstige tilsetningsstoffer i foret, sier Johnsen. 

Han er glad for at Tine nå midlertidig har stanset bruken i Norge. 

– Nå er det på tide å ta en fot i bakken før man påtvinger bøndene dette, sier Jonsen. 

MYE Å FORDØYE: Landbrukspolitisk talsperson i Frp, Tor Andre Johnsen, er mot kravene om bruk av metanhemmere. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

– Grasrotopprør

Norges Bondelag er tilhengere av innføringen av metanhemmere, og beskriver det som et viktig klimatiltak. 

Men ifølge Johnsen er stemningen hos bøndene en helt annen. 

– Jeg har ikke møtt på en eneste bonde som er for dette, bortsett fra tillitsvalgte i bondelaget. Det er et grasrotopprør på gang, og jeg får masse henvendelser, sier Johnsen. 

Han mener også at den økte etterspørselen etter produkter fra Røros-meieriet, som ikke bruker metanhemmere, viser at forbrukerne også er skeptiske.

– De får ikke tak i nok økologisk melk til å dekke etterspørselen. Forbrukerne reagerer også og vi bør lytte til dem. Hele prosjektet bør skrotes, sier Johnsen. 

– Dette beskrives jo som et viktig klimatiltak. Hvorfor er dere mot, egentlig?

– Politikere skal ikke diktere norske bønder. De er selvstendig næringsdrivende. Om bonden forer med gress, mais eller kraftfor er et valg bonden må ta, sier Johnsen.  

– Politikere skal ikke diktere norske bønder.

Tor Andre Johnsen (FrP)

– Og så er jo ikke vil helt der at kua er et miljøproblem, da. Vi synes det tar litt av. Hvis kua er et problem, bør man se på Argentina og India. Der er det flere hundre millioner kuer som slipper ut vanvittig mye mere metan enn de få kuene vi har i Norge, sier Johnsen. 

Dette er Bovaer:

  • Bovaer er et fôrtilskudd for drøvtyggere, som kyr, som reduserer metanutslipp fra vomma ved å hemme et enzym som produserer metan.
  • Stoffet inneholder forbindelsen 3-nitrooxypropanol (3-NOP), og forskning har vist at det kan redusere metanutslipp med ca. 20-30 prosent. 
  • Ifølge forskningen brytes Bovaer ned raskt i vomma og overføres ikke til melk eller kjøtt, noe som skal gjøre det trygt å bruke i matproduksjon.
  • Bovaer produseres av det sveitsisk-nederlandske selskapet DSM-Fimenich, som omsatte for 150 milliarder kroner i 2024. 

Vis mer
Vis mindre

Må være sikre

Senterpartiets Geir Pollestad mener også at Tines beslutning om å sette innføringen på pause er fornuftig. Pollestad var selv jordbruks- og matminister i Jonas Gahr Støres regjering. 

– Det har vært mye strid og diskusjon rundt metan. Da er det fornuftig å påse at alle fakta kommer på bordet, sier han til Dagbladet.

I jordbruksoppgjøret i 2025 ble det enighet om å innføre metanhemmere til melkekyr fra 2027, med krav om bruk i minimum 80 dager i året, som en del av husdyrtilskuddsordningen.

Det mener Pollestad var uklokt. 

– Dette var det staten som presset på med i forhandlingene. Men et press som går på at dersom du ikke gjør det, så tar vi pengene, mener vi var en lite pedagogisk måte å gjøre innføringen på. Det kunne vært løst med mer kunnskap på bordet og litt diskusjon om hvordan man best kan innføre dette. 

I stedet for straff, ville Pollestad valgt frivillighet og gulrot. 

– Nå må man bruke tida man har godt og ta diskusjonen med litt senkede skuldre, sier Pollestad, men er samtidig klar: 

– Vi må være hundre prosent sikre på at dette er trygt for dyr og folk før det innføres. 

VILLE VALGT GULROT: Tidligere jordbruks- og matminister Geir Pollestad mener ikke bøndene burde blitt presset til å bruke metanhemmere. Likevel stemte Sp for jordbruksoppgjøret, der dette inngår som et krav. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Ingen dramatikk

Leder i Norsk melkeråvare, som er eid av Tine, Johnny Ødegård understreker at det ikke er dokumentert noen direkte sammenheng mellom bruken av Bovaer og sykdommen på de danske kuene.

– I Danmark er det observert sykdom på dyr etter introduksjon av Bovaer. Det er ikke uvanlig at dyr blir syke, og det er ikke dokumentert noen direkte sammenheng mellom bruk av bovaer og sykdom, men fagfolk i Norge og Danmark kan heller ikke utelukke en sammenheng, sier Ødegård til Dagbladet. 

– Inntil vi får et klarere svar fra Danmark har vi satt den norske uttestingen på pause. Vi ønsker å være føre var, og trekke lærdom fra Danmark før vi går videre

 – Har dere fulgt med i debatten, og i så fall: Har dere tatt kundenes bekymringer på alvor?

 – Våre kunder stiller klare krav om at vi tar bærekraftansvar, og er nok minst like bekymret for klimaavtrykket fra verdikjeden som vi. Når vi velger å sette den praktiske uttestingen på pause er det er en faglig vurdering av Norsk melkeråvare – og ikke en kommersiell beslutning, sier Ødegård. 

Han understreker at planen er å starte opp igjen med Bovaer. 

– Som det tydelig fremgår av informasjonen vi har gått ut med, er målet å fortsette prosjektet så snart vi har fått gode svar på de spørsmålene som nå reises i Danmark. For oss ligger det ingen dramatikk i dette. Dette er vanlig praksis innenfor forskning og kunnskapssøkende prosjekter. Landbruket har en klimaavtale med myndighetene, der metanreduserende fôr inngår som ett av flere viktige tiltak, sier Ødegård.