Kort fortalt

  • En britisk forskergruppe har analysert blod fra en sofapute som Hitler brukte i Berlin i 1945.
  • Analysen avslørte genetiske markører for Kallmanns syndrom, som kan ha påvirket Hitlers pubertet og seksualutvikling.
  • Funnene gir innsikt i Hitlers livsstil og personlighet, men advarer mot å koble genetikk direkte til hans handlinger.
  • Studien understreker viktigheten av kontekst og miljø i forståelsen av Hitlers liv og valg.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Adolf Hitler har blitt analysert av historikere, forskere og psykologer i flere tiår. 

Nå har ei britisk forskergruppe gått et uvanlig steg videre og undersøkt blod fra en blodflekket sofapute som Hitler skal ha brukt i bunkeren i Berlin i mai 1945.

Forskerne har funnet genetiske markører i analysene, som ser ut til å henge sammen med forsinket pubertet og underutviklede kjønnsorganer, skriver The Guardian.

Peker på syndrom

Funnene presenteres i dokumentarserien «Hitler’s DNA: Blueprint of a Dictator», som ifølge The Telegraph sendes på Channel 4 lørdag. 

Der følger man genetiker Turi King og historiker Alex J. Kay på jakt etter svar.

De mener at en blodanalyse av en stoffbit fra Hitlers sofapute – tatt med til USA av en amerikansk offiser etter krigen – peker på at han kan ha hatt Kallmanns syndrom.

Genetiker Turi King og historiker Alex Kay under arbeidet med DNA-prosjektet. Foto: Channel 4

Dette er en genetisk tilstand som kan svekke pubertetsutvikling, seksualfunksjon og luktesans, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge King innebærer syndromet risiko for både forsinket pubertet, infertilitet og underutviklede kjønnsorganer. 

Hun anslår at Hitler «kan ha hatt én av ti sjanse for mikropenis».

For å slå fast at prøven faktisk stammet fra Hitler, sammenliknet King Y-kromosomet med mannlige slektninger – en test som ga entydig treff.

En medisinsk rapport fra 1923, avdekket i 2015, beskriver hvordan Hitler hadde en testikkel som ikke hadde kommet ned i pungen. Dette funnet passer med genanalysen.

Dette er Kallmanns syndrom:

  • Kallmanns syndrom er en medfødt hormonforstyrrelse som gjør at kroppen produserer for lite kjønnshormoner. 
  • Tilstanden skyldes en svikt i GnRH-produksjonen i hjernen, som igjen fører til manglende eller forsinket pubertet. 
  • Mange med syndromet har redusert fertilitet og underutviklede kjønnsorganer. 
  • Et kjennetegn er ofte manglende luktesans, kjent som anosmi.
  •  Tilstanden forekommer sjelden og rammer oftere menn enn kvinner. 
  • Behandling består vanligvis av hormon­terapi som kan gi normal utvikling og bedre fertilitet.

Vis mer
Vis mindre

Fikk aldri barn

Eva Braun var Adolf Hitlers mangeårige partner og senere ektefelle. 

Hun ble født i 1912 i München, og møtte Hitler som tenåring da hun arbeidet i fotoatelieret til hans personlige fotograf, Heinrich Hoffmann.

Hun levde store deler av livet sitt i kulissene, uten politisk rolle eller offentlig profil. 

Forholdet til Hitler var strengt skjult for omverdenen, og hun tilbrakte det meste av tida i hans private residens, Berghof i Bayern.

SAMMEN: Hitler og Eva Braun fotografert sammen i perioden han styrte Tyskland. Foto: Granger / REX

I dokumentaren sier historikeren Alex J. Kay at syndromet kan ha ført til at Hitler aldri fikk barn.

– Andre høytstående nazister hadde familier – Hitler er den ene som ikke hadde, sier han.

Hitler og Braun giftet seg 29. april 1945, bare ett døgn før de begge tok sitt eget liv i førerbunkeren i Berlin. 

Samtidig understrekes det at genetikk ikke kan forklare handlingene hans, og psykolog Simon Baron-Cohen advarer i dokumentaren: 

– Adferd er aldri hundre prosent genetisk.

Adolf Hitler:

  • Adolf Hitler (1889–1945) var leder for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet (NSDAP) og Tysklands diktator fra 1933 til 1945. 
  • Han kom til makta etter økonomisk og politisk uro i Weimar-republikken, og etablerte raskt et totalitært regime. 
  • Hitlers politikk førte til andre verdenskrig og folkemordet på seks millioner jøder i Holocaust. 
  • Han startet krigen med invasjonen av Polen i 1939 og styrte gjennom militær aggresjon, propaganda og brutal undertrykkelse. 
  • Etter at Tyskland stod foran nederlag, tok Hitler sitt eget liv i førerbunkeren i Berlin 30. april 1945.

Vis mer
Vis mindre

Tilbakeviser jøde-påstand

Forskere har analysert Adolf Hitler i mer enn 80 år,. Selv om han aldri ble undersøkt av fagfolk mens han levde, har psykologer, historikere og etterretningsmiljøer forsøkt å forstå personligheten hans gjennom taler, handlinger, dokumenter og vitneskildringer. 

Allerede under krigen laget det amerikanske etterretningskontoret OSS psykologiske profiler som beskrev ham med sterke narsissistiske trekk, paranoia og et intenst behov for kontroll.

Moderne psyko-historiske analyser har argumentert for at han kan ha hatt psykiske forstyrrelser, men dette er omstridt fordi slike diagnoser baseres på indirekte kilder og ikke kan bekreftes sikkert. 

Mange forskere mener uansett at Hitlers personlighet bare kan forklare en del av bildet, og at oppvekst, ideologi, propaganda, kriseår i Tyskland og de politiske forholdene på 1930-tallet var avgjørende for at han kunne få makt. 

Historiene om Adolf Hitler er mange. Dette er bare noen av de som har versert:

  • At han var impotent 
  • At han hadde jødisk avstamning 
  • At han hadde Parkinsons sykdom 
  • At han overlevde krigen og flyktet til Sør-Amerika 
  • At han var rusavhengig og konstant dopet ned 
  • At han hadde en hemmelig legning eller sær seksualitet 
  • At han var en briljant strateg forrådt av egne generaler 
  • At han var besatt av okkultisme 
  • At han brukte dobbeltgjengere 
  • At han hadde barn i hemmelighet 
  • At han ble forgiftet av sine egne 
  • At han planla et nytt romersk imperium 

Høyt på risikoskalaen

Den nye analysen tilbakeviser påstanden om at Hitler hadde jødisk opphav.

Forskerne slår fast at han hadde østerriksk-tysk bakgrunn.

De har også undersøkt Hitlers genetiske risiko for psykiske lidelser ved hjelp av polygeniske risikoskårer.

Resultatene plasserte ham høyt på risikoskalaen for blant annet autisme, schizofreni og bipolar lidelse – men uten at det tilsvarer en diagnose. 

Teamet understreker at slike skårer kun er bakgrunnsinformasjon og ikke forklarer adferden hans.

SLAPPER AV: Adolf Hitler i solstolen sammen med hunden sin utenfor hans private residens i Berchtesgaden rundt 1933. Foto: Historia / REX

Reduserer ikke ansvaret

Genetiker Turi King sier til The Times at hun nøye har vurdert DNA-kvaliteten, nedbrytning og mulige feilkilder før de nå har offentliggjort funnene. 

King understreker samtidig at studien ikke reduserer Hitlers moralske ansvar – og at slike analyser kan bidra til stigmatisering.

Studien åpner ifølge King for nye måter å kombinere biologiske, psykologiske og historiske faktorer i forståelsen av Hitler.